|
 |
| Det arktiske miljøet er sårbart. Foto: Kriss Rokkan Iversen. |
Økt menneskelig aktivitet Arktis vil ha betydelige økonomiske, politiske og sosiale implikasjoner for de arktiske land. Derfor er det viktig å balansere bruken av de arktiske områdene for å bevare miljøet.
Dette er hovedtemaet til Arctic Frontiers-konferansen som avholdes i Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø 21.-26. januar 2007. Konferansen er delt i en politisk og en vitenskapelig del. Den politiske delen vil bli direkte overført via internett på www.arctic-frontiers.com.
ARCTOS-nettverket (Les mer her) er initiativtager for Arctic Frontiers-konferansen.
Politikere, beslutningstagere, og forvaltere fra hele det sirkumpolare Arktis vil delta på konferansen. Norges olje- og energiminister Odd Roger Enoksen vil blant annet holde et foredrag om oljeutvinning i Arktis. I tillegg har du en mulighet til å høre om FrPs klimapolitikk i foredraget til partiformannen Siv Jensen.
– Det er viktig at vi skaper et panarktisk perspektiv på miljødebatten i Arktis, forteller Paul Wassmann, professor i marinøkologi ved Norges Fiskerihøgskole, UiT.
Følge kunnskapens vei
 |
| Professor Paul Wassmann ved NFH er med på å arrangere Arctic Frontiers-konferansen. |
Arktisk forskning og aktivitet i Arktis er en av de mest presserende saker i dagens miljødebatt mener Wassmann. Han mener at forskning på arktiske områder har tydelige politiske implikasjoner og derfor er to dager av Arctic Frontiers-konferansen satt av til politiske innlegg og debatt.
– Det er mye ved forskning i Arktis som har politisk relevans. Klimaendringer, økonomiske spørsmål og utenrikspolitiske spørsmål er viktige problemstillinger for både forskere og politikere.
Hovedsponsor for konferansen er oljeselskapet Conoco Phillips. Wassmann er fornøyd med at også oljeselskapene bidrar til økt kunnskap om miljøproblematikken rundt økt aktivitet i Arktis. Også Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Norges Forskningsråd bidrar med midler til konferansen.
– Det er en fordel for oljeselskapene at de potensielt negative konsekvensene ikke forties. Vi må alle spille med åpne kort, og både forskermiljøet og næringslivet må samlet følge kunnskapens vei.
Minst utforsket region
 |
| Arktis er den havregionen i verden som er minst utforsket. Foto: Jo Jorem Aarseth |
Kunnskapens vei har ikke alltid vært enkel å følge i utforskningen av Arktis. Den kalde krigen var en årsak til dette.
– Internasjonalt samarbeid om utforskning av arktiske områder var umulig så lenge Sovjetunionen besto. Dette betyr at det meste av internasjonal polarforskning foregikk i Antarktis.
Arktis er den havregionen som er minst utforsket. Nå forventes det en merkbart økt menneskelig aktivitet i dette området. Kunnskapsinstitusjonen UiT og ARCTOS-nettverket ønsker å skape et forum for forskning og miljødebatt på dette området hvor politiske aktører inkluderes.
– Selv om vi i ARCTOS-nettverket i utgangspunktet er naturvitenskapelige forskere, er vi ikke blinde for at det vi driver på med foregår i en politisk kontekst. Vi vil med dette være med å påvirke debattene rundt Nordområdene. Grenselinjer i Arktis er ikke trukket enda og de konfliktene dette kan føre til er viktige å se på.
Det panarktiske perspektivet
 |
| Arktis består av et middelhav omgitt av store landmasser, og åtte nasjoner tilstøter det arktiske området. |
Wassmann påpeker at europeisk Arktis har lite til felles med andre arktiske regioner. Det er kun gjennom et panarktisk perspektiv at de store beslutninger om utvikling i Arktis kan tas. Han mener at vi må skape oss en sirkulær og panarktisk forståelse av Arktis og komme over den dominerende nord-sør tankegangen.
– På mange kart ser Arktis ut som en tynn linje øverst på kartet. Vi må alminneliggjøre begrepet om Arktis som et sirkumpolart område med et middelhav omgitt av store landmasser.
Han påpeker at de nasjonale perspektivene på Arktis ikke er unisone.
For amerikanerne er Arktis Beringstredet og Chukchihavet, og for kanadierne er det Grønland og arkipelaget. For nordmenn er det Svalbard, Framstredet og Barentshavet. For russere er det kysten av Sibir. Derfor har konferansen bevisst samlet inn folk fra alle sirkumpolare land for å fortelle om hva arktiske problemstillinger betyr for dem.
Brennaktuelle tema hvert år
Initiativtagere planlegger å ha Arctic Frontiers-konferansen som en årlig tilstelning taktisk plassert mellom Tromsø Internasjonale Filmfestival og Nordlysfestivalen. Der vil den mest oppdaterte vitenskapelige informasjonen om miljøets tilstand i Arktis komme frem.
– Vi vil gjøre konferansen så brennaktuell som mulig. De vitenskapelige foredragene i år er basert på den mest oppdaterte kunnskapen om Barentshavet og tilstøtende Arktis. Konferansen gir den beste oversikten over dagens status.
Den vitenskapelige delen av konferansen vil foregå fra 23.-26. januar. Hovedfokuset for denne vil være klimaendringenes betydning for marine økosystemer i europeisk Arktis. Tre internasjonale forskningsprogram vil bli presentert:
- On Thin Ice? Climatic Influence on Energy Flow and Trophic Structure in Arctic Marine Ecosystems
- Effect of Ultraviolet Radiation on Lipids, Fatty Acids and Nutritional Quality of Arctic Marine Algae and Zooplankton
- Carbon Flux and Ecosystem Feed Back in the Northern Barents Sea in an Era of Climate Change
Denne konferansen vil bli aktivt brukt av ARCTOS sin forskerskole som har organisert et arbeidsmøte for 45 PhD-studenter fra Canada, USA, Polen, Storbritannia og de nordiske land som vil bli oppdatert på den nyeste forskningen.
Les mer:
Arctic Frontiers
ARCTOS Network: Homepage
|
