|
UiT leder følgende IPY-prosjekter:
- Arctic Predators as Indicators of Tundra Ecosystem State med professor Nigel Yoccoz som prosjektleder.
- The impact of Oil and Gas Activity on Peoples in the Arctic Using a Multiple Securities Perspective som ledes av førsteamanuensis Gunhild Hoogensen.
|
Norges forskningsråd har valgt å støtte 30 forskningsprosjekter med midler i forbindelse med Det internasjonale polaråret. I 16 av disse prosjektene deltar forskere fra forskningsmiljøene i Tromsø, og da særlig Universitetet i Tromsø og Norsk Polarinstitutt.
Denne storsatsningen på forskning ble dermed behørig markert i Tromsø, Longyearbyen og Oslo. Åpningen i Tromsø fant sted på Polarmiljøsenteret.
Ifølge forskning.no er det kun Canada som bidrar med mer midler til polaråret enn Norge. Som neststørste bidragsyter punger norske myndigheter ut med 300 millioner kroner for forskning på polare områder og klimaendringer.
Historisk viktig for Norge
Det internasjonale polaråret har vært arrangert tre ganger tidligere og Norge var med hver gang. Første gangen polaråret ble arrangert i 1882 – 1883 var det etter initiativ fra forskeren Karl Weyprecht som ledet den østerrike-ungarske polarekspedisjonen i 1872.
– 12 land deltok og de fleste forskningsprosjekter foregikk i Arktis. Ett av disse var i Bossekop ved Alta hvor man forsket på meteorologi, magnetisme og nordlys, fortalte Stian Bones på åpningen av polaråret. Bones er prosjektleder for Norsk polarhistorie på nett.
50 år etter ble et nytt polarår arrangert, men dette fikk mye mindre gjennomslagskraft på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen i 1930-årene. Likevel deltok 40 land i satsningen, og Sovjetunionen var den største aktøren.
– Det siste polaråret foregikk fra 1957 til 1958 og het da Det geofysiske året. Året hadde sterk fokus på romforskning. Det er her at blant annet van Allen beltet ble oppdaget, som er energibeltet som omgir Jorda. I tillegg ble teorien om kontinentaldrift bekreftet, sa Bones.
Ser fremover
 |
| Gunn Sissel Jaklin viste spøkefullt frem beviset for global oppvarming. Forskning på menneskeskapte klimaendringer er en viktig del av Polarårets satsning. Foto: Maja Sojtaric |
Det historiske tilbakeblikket var kort på åpningen av Polaråret i Tromsø. Fokuset var rettet fremover og Gunn Sissel Jaklin fra Norsk Polarinstitutt påpekte at klimaforskningen er kjernen i Det internasjonale polaråret.
– Polaråret foregår egentlig over to år. Grunnen til dette er at man har lyst å forske i to fulle sesonger både i Arktis og i Antarktis. Vi forventer også at virkningene av forskningssamarbeid som etableres i disse to år vil vare over flere tiår frem i tid.
Hun fortalte at Norge allerede har mye infrastruktur på plass, med forskningsstasjonene Troll i Antarktis og Sverdrup på Svalbard.
– I tillegg er det slik at Tromsø er det stedet i Norge hvor det er mest polarkompetanse. Den forskningen som blir gjort med base i Tromsø vil ha stor betydning for det helhetsbildet som vi håper å få etter at Polaråret er over.
Det er for tiden eksepsjonelt mye oppmerksomhet på polarområder og menneskeskapte klimaendringer, noe som også betyr større fokus på Polaråret. Polaråret har også som formål å bevisst nå unge mennesker, og forskningsformidling er en viktig del av den norske satsningen.
Prosjektene ved UiT
Fra Universitetet i Tromsø ledes to prosjekter, mens forskere fra universitetet deltar i syv andre prosjekter som finansieres via Norges forskningsråd.
UiT deltar i følgende IPY-prosjekter:
- BIRD-HEALTH: Mapping threats to arctic bird populations. The effect of infectious organisms and pollution on bird health, (NINA)
- EÀLAT: Reindeer Herders Vulnerability Network Study: Reindeer Pastoralism in a changing climate, (Samisk høgskole)
- IPY-ICESTAR: Interhemispheric Conjugacy Effects in Solar-Terrestrial and Aeronomy Research, (Universitetet i Bergen)
- LICHEN: The Linguistic and Cultural Heritage Electronic Network, (Universitetet i Oslo)
- NESSAR: Norwegian component of the Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions, (Havforskningsinstituttet)
- SciencePub: Arctic Natural Climate and Environmental Changes and Human Adaptation: From Science to Public awareness, (Norges geologiske undersøkelser)
- iAOOS: Integrated Arctic Ocean Observing System: Closing the loop, (Meteorologisk institutt)
|
Les også:
Landslag i arktisk klima
Pionerene på Nordkalotten
Arktiske rovdyr og klimaendringer
Sikkerhet i Nordområdene
|
