|
 |
| Gjengen fra UiT er klar til å gå om bord i Hurtigruta for "Forskning i fri flyt" denne uka. Fra venstre prosjektleder Torgunn Wærås, Kirsti Helland, Jeanette Hammer Andersen, Veronika Tørfoss og Stian Ludvigsen. Foto: Bjørn-Kåre Iversen, UiT
|
I disse dager går 550 elever fra Nord-Norge om bord på Hurtigruta for å se en forskningsforestilling som består av en populærvitenskapelig presentasjon og en utstilling.
Hensikten er å friste dem til å velge realfag som fordypning på videregående skole, motivere for studier innen realfag på høyere nivå og formidle ny kunnskap spesielt knyttet til marin bioprospektering.
Havets hemmeligheter
Arrangementet heter ”Forskning i fri flyt” og er i regi av Det medisinske fakultet i ammarbeid med flere miljø ved Universitetet i Tromsø.
Elevene går om bord på Hurtigruta mens den ligger til kai i Bodø, Tromsø, Honningsvåg og Kirkenes. Det blir også et eget opplegg for elever fra Finnsnes.
På Hurtigruta tas alle sanser i bruk for å pirre ungdommenes interesse. De får blant annet se spesielle havdyr på spritglass, smake barentskinke av sel og bryne hjernen på quiz.
– Vi viser dem forskning gjennom bilder og tekst de kan forstå. Realfag er så mye mer enn formler. Det også veldig spennende, sier Jeanette Hammer Andersen, prosjektleder for Marbio.
Marin medisin
Kosmetikk fra havet:
En av dem som har tjent gode penger på sin oppdagelse av marint virkestoff er amerikaneren Dr. William Fenical. Han oppdaget et betennelses-dempende stoff i en type sjøbusk han fant dypt nede i et havområde utenfor Bahamas. Dette stoffet, kalt Pseudopterosin, forsøkte han å selge til legemiddelindustrien. Da det ikke ga noe positiv respons, solgte han rettighetene til stoffet til kosmetikk-giganten Estée Lauder. Stoffet brukes nå i Estée Lauders antirynkekrem ”Resilience Lift Extreme”, hvor det skal beskytte huden mot solbrenthet. Fenical gjorde gode penger på salget og har siden fortsatt letingen etter flere nyttige stoffer i havet.
|
Det er ikke mange plasser igjen på landjorda å lete etter molekyler som kan ha helbredende effekt. Kurven over nye oppdagelser har begynt å dale. I havet er det derimot fremdeles bokstavelig talt ”et hav av muligheter” og det er her man må sette inn støtet.
– Marin bioprospektering kommer til å bli stort framover. Derfor er det viktig at ungdommene får vite om yrkesmulighetene knyttet til dette, forteller kommunikasjonsrådgiver ved Det medisinske fakultet og prosjektleder for "Forskning i fri flyt", Torgunn Wærås.
– Budskapet vårt er at vi trenger flere oppdagelser fra havet. Den medisinen man for eksempel bruker mot herpesviruset i dag stammer fra 1950-tallet. Vi har bare så vidt begynt å lete i havet etter flere slike. Ved Svalbard vet vi for eksempel at det finnes 2000 ulike bunndyr. Men bare 10 av dem er studert, så det er mange års arbeid igjen, forteller Jeanette Andersen.
Arrangementet er enn del av Forskningsdagene 2007 og er støttet av Norges forskningsråd.
 |
| Elever i 10. trinn på ungdomsskolen og 1. trinn på videregående skole får blant annet studere glass med slike sjødyr når de er med på "Forskning i fri flyt". Dette er fra Marbanks lokaler hvor de samler slike prøver. Nærmest vises sjøliljer og ved siden av sjøpung. Foto: Randi M. Solhaug |
 |
| Fremtidens medisiner mot kreft og HIV finnes kanskje på havbunnen. For eksempel i en sjøanemone som denne? Foto: Ingunn Åsheim. |
Les mer:
Forskningsdagene 21. - 30. september
|
