|
Risberg har jobbet med kreftpasienter i mer enn to tiår. I dag er han overlege ved kreftavdelinga på Universitetssykehuset Nord-Norge. Han vet og ser at kreftpasientene etterspør alternative behandlingsmetoder som et supplement til behandlingen på sykehuset.
En stemme fra helsevesenet
 |
| Professor og onkolog Terje Risberg. Foto: Kristine Østvold |
– Grunnen til at jeg skriver denne boka er at KAB synes så veldig, veldig viktig for mange kreftpasienter. Det er en slags mestringsmekanisme. Dessuten har det blitt et satsingsområdet i samfunnet ved blant annet mer forskning på- og informasjon om alternative behandlingsformer. Det ble viktig for meg å komme med en bok om utfordringene og problemstillingene rundt dette tema sett fra helsevesenet side, sier Risberg.
Kreftlegen, eller onkologen som det heter på fagspråket, har lang og mye erfaring med kreftpasienter. Før han kom til Tromsø i 1988 jobbet han mange år ved Radiumhospitalet i Oslo.
Lange diskusjoner
Det ble mange diskusjoner på kreftavdelingen på UNN om hvordan det var å leve med kreft. En av Risberg sine samtalepartnere var onkologen og professoren Erik A. Wist. Kjent for mange pasienter og fagfolk innen miljøet.
– Men vi var ikke spesielt opptatt av eller hadde noen holdning i det hele tatt til det alternative. Det var tabu, et ikke tema, selv om pasienten ville bruke det og brukte det. I dag er vi gode på kreftbehandling med kirurgi, stråling og cellegift, men kanskje ikke gode nok på å ta vare på resten av mennesket.
Det er her Risberg ser at pasientene ønsker seg et komplementært tilbud. En ”grønn paviljong” på avdelingen hvor folk kan hente seg inn med musisk terapi eller massasje for å ha nevnt noe.
– Et sted eller en mulighet til å gi liv til livet, sier han.
Det gode og det onde
– Vi jobber med pasienter som har en potensiell dødelig sykdom. Når kreften dreper er jeg veldig opptatt av at folk skal få avslutte livet sitt på en skikkelig måte. Med det mener jeg at de skal kunne si farvel til seg selv og sine nærmeste.
Risberg vil skille mellom det han kaller det godartede og det ondartede innen KAB og gir et eksempel på det her.
– En kreftpasient som var døende dro til Mexico for å bli frisk. Behandlingen besto av å ligge i en magnet-trommel. Han døde blakk og uten å ha sagt farvel til familien. Det er en ondartet variant av alternativ behandling. Jeg har pasienter som har kastet all skolemedisin til side til fordel for å tenke seg frisk. De går det dårlig med, dessverre. Dette er en av grunnene til at vi leger er så reserverte for alternativ behandling, tror jeg.
De triste historiene av dette slaget er en del av hverdagen for onkologen og nok et argument for å skrive denne boka som han forøvrig får god hjelp til av andre fagfolk.
– Hvordan forteller du en pasient at han eller hun ikke må bruke tid og penger på en behandling uten at dette blir en konflikt. Du vet at pasienten kun har noen måneder igjen å leve også velger han eller hun vekk den siste tiden med en dyr behandling du som lege er overbevist om ikke fungerer. Det er et spørsmål om hvordan du kommuniserer med pasientene og dette blir også et tema i boka, sier legen.
Vi er ”terrorister”
Fakta
- Terje Risberg er professor og kreftlege.
- Han har jobbet ved flere norske sykehus og er i dag overlege på Universitetssykehuset Nord-Norge.
- Han var medlem av Aarbakke-utvalget som skrev NOU 1998:21 om alternativ behandling i Norge.
- Risberg er medlem av Kreftforeningens rådgivende utvalg for komplementær medisin og var styremedlem i NAFKAM.
|
Det har vært og er nok fortsatt en del motstand hos Risberg sine kolleger mot å integrere komplementære og alternative behandlingsmetoder i sykehusene. En del av motstanden skyldes det han kaller et filosofisk problem.
– Min mor sa til meg; ”- Tenk at du Terje kunne bli en lege. Du som var så snilt et barn.”
Vi gjør jo veldig mange vonde ting for pasienten. Stikker dem langt inn i beinmargen for å ta tester for eksempel.
– Du tror ikke motstanden skyldes en viss frykt for at det alternative skal ta penger fra budsjettet?
– Nei, jeg har ikke noen tro på det. Og skal vi integrere en annen type behandling må det friske penger inn. I første omgang må dette lages som forskningsprosjekter tro jeg.
La de ulike retninger møtes
Det er viktig for legen å beskrive hva han legger i begrepene komplementær og alternativ behandling.
– Komplementær behandling har som målsetting å påvirke symptomene og livskvaliteten. Alternativ behandling er behandling for selve sykdommen. Det kan for eksempel være strenge kreftdietter.
Risberg har pasienter som bruker helt uforståelige behandlingsmetoder for han. Men det virker for dem uten at han eller pasienten selv vet hvorfor. De har nytte av den komplementære behandlingen.
I ett år jobbet Terje Risberg i USA sammen med Barrie R. Cassileth. Hun har forsket på og skrevet bok om å integrere KAB på sykehus. Hennes måte å tenke og jobbe på har inspirert Risberg.
– Det ser ut til at mange kreftpasienter ønsker et tilbud om komplementær behandling på sykehusene. Derfor blir det viktig nå å vite hvem bruker dette KAB, hvorfor gjør de det og hva kjenner vi til av forskning på området. Hva sier lovverket? Disse tingene er det godt å få belyst i en fagbok.
Etter planen kommer fagboken også til å ta for seg lovverket, sunt kosthold og kreftutvikling, hvordan man kan forske på KAB, interaksjoner og bivirkninger.
Les mer om alternativ behandling:
NIFAB - Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling
|
