|
Forskningsemne
Samisk forhistorie
Framveksten av samisk etnisitet i lys av innlandsområdenes økte betydning, 2300 f.Kr. - 300 e.Kr.
Tidsrommet ca. 1500/1000 f.Kr. - Kr.f. anses i dag som perioden da grunnlaget ble lagt for samisk etnisitet. Prosessene bak den etniske differensieringen i nordre Fennoskandia er fortsatt preget av mangelfullt empirisk grunnlag og begrensert teoretisk refleksjon omkring hvilke sosiale mobiliseringer som kan ligge bak. Den instrumentelle forklaringen er at fangstgruppene i økende grad ble innlemmet i handelsnett med metallproduserende samfunn i øst, der metall ble byttet mot pelsverk. Samisk etnisitet skal ikke ha tatt form før omkring Kr.f., men i det arkeologiske materialet ligger flere antydninger om framvekst av nye, kulturelt baserte, gruppeidentiteter allerede fra ca. 2000 f.Kr. Omkring 2300 f.Kr. tas Indre Finnmark i bruk i langt mer omfattende grad enn tidligere. Innlandsområdene blir nå tillagt større verdi, både som bosettingsområder og som grunnlag for ressursutnytting, kanskje i særlig grad villreinfangst. Fra samme tidsrom skjer også andre endringer i bosetting,redskapsbruk og økonomisk tilpasning. Prosjektet søker å belyse hvordan interne sosiale mobiliseringsstrategier og relasjoner til andre grupper kan ha gjort seg gjeldende i framveksten av ulike etniske identiteter i tidsrommet ca. 2300 f.Kr. - 300 e.Kr.
Deltaker(e):
Marianne Skandfer
Framveksten av samisk etnisitet i lys av innlandsområdenes økte betydning, 2300 f.Kr. - 300 e.Kr.
Siden midten av 1980-tallet har samisk historie og arkeologi fått økende oppmerksomhet. Framveksten av samisk etnisitet har likevel vært lite diskutert og problematisert, både m.h.t. empirisk grunnlag og mulige teoretisk innfallsvinkler. En stor mangel har vært svært få arkeologiske undersøkelser i Indre Finnmark og ingen systematisk registrering. Resultatet er manglende kunnskap om hva slags kulturminner som finnes i innlandet, hvilke tidsrom de plasserer seg innenfor, og variasjoner i redskapstyper og råstoffbruk. Forholdet står i kontrast til situasjonen for kystområdene.
Bedre kunnskap om innlandsområdenes arkeologi er et nødvendig skritt for mer kunnskap om de sosiale prosessene som ligger bak den etniske differensieringen og vedlikeholdet av flere etniske grupper i nordre Fennoskandia. Gjennom prosjektet søkes det derfor å frambringe ny empiri, samtidig som eksisterende datamateriale (registreringer, gjenstandsfunn) revurderes.
Sommeren 2004 ble det gjennomført en to ukers utgravning av en tuft i Pasvik, Sør-Varanger kommune, samt registreringer og prøvestikk etter trekull til datering i utvalgte områder og strukturer i Sør-Varanger k., Deatnu g./Tana k. og Kárasjohka s./Karasjok k.
 |
| Utgravning av tuft 3, Storsteinneset, Pasvik ,Sør-Varanger k. |
Husene i Pasvik er nå datert til to separate bruksfaser: en ca.2100 - 1300 f.Kr. og en ca. 300 f.kr. - 300 e.Kr.
 |
| Stor, nedgravd tuft, tidligere registrert som fangstgrop, Kárasjohka (Karasjok) gielda |
Forsommeren 2006 ble det gjennomført registreringer og kartfestinger av kulturminner i utvalgte deler av Kárasjohka s./Karasjok k. I august ble det foretatt utgravninger i to tuftefelt i Láksjohka i Deatnu g./Tana k., i tufter som var antatt å være fra steinalder - opp til rundt Kristi fødsel. En stor, rektangulær tuft ble totalgravd. Den var uten ildsted og uten egentlig kulturlag, og framstår dermed som nærmest ubrukt. Bare enkelte, spredte avslag ble funnet inne i tufta.
 |
| Tuft 5, Láksjohka |
Et 1 kvm stort prøvestikk midt i gulvarealet i nabotufta (tuft 3)oppviste derimot både en hel del avslag i kvarts, kvartsitt og skifer, varmesprengt stein ("kokstein"), trekullkonsentrasjoner og brent sand. Forskjellen mellom de to tuftene, som på overflaten synes å være like, er slående og svært interessant. Det ble også funnet enkelte avslag i prøvestikk mellom tuftene.
 |
| Tuft 3, Láksjohka |
Et mål med prosjektet er å få fram et inntrykk av hvilke stedlige kvaliteter i innlandslandskapene boplassene ble etablert i forhold til. Registrering av kulturminner og lokal kunnskap knyttet til eldre essursutnyttelse er derfor en sentral del av prosjektet. Dette arbeidet ble påbegynt i 2006, med registrering av fangsgropsystem for villrein i Deatnu g./Tana k. og Kárasjohka s./Karasjok k.
 |
| Registrering av fangstgrop |
Det er viktig å holde kontakten med lokalsamfunnene prosjektet foregår i. I år ble det invitert til "Åpen dag" - og nærmere 500 mennesker kom! Tusen takk til alle interesserte som møtte opp og en særlig takk til dem som bidro med kunnskap om lokale forhold, kulturminner og andre interessante observasjoner og refleksjoner!
 |
| "Åpen dag" august 2006 (foto scannet fra bladet Finnmarken |
Påbegynt år
2003
|
