Sesjoner

Sesjon 1: Hvilke faglige prioriteringer?
I sesjon 1 ønsker vi å sette søkelys på de faglige prioriteringene og de strategiske valgene som gjøres i dag. Hvilke strukturelle sammenhenger ligger bak utvelgelsen og sammensetningen av det som vi oppfatter som ”den arkeologiske virkeligheten”? De overordnede strategiene bidrar til å forme den arkeologiske kunnskapsproduksjonen, ikke bare i dag, men i lang tid fremover.

Sesjon 2: Hvilken kunnskapsproduksjon?
I sesjon 2 vil vi ta debatten om hvilken kunnskap vi ønsker at datainnsamlingen skal bidra til. Kan kunnskapspotensialet måles i antall funn, eller er det andre kriterier som bør legges til grunn. Hva slags kunnskapspotensial er det vi sitter med? Dersom vi er enige om at kunnskapspotensialet er stort, blir spørsmålet hvor flinke vi er til å utnytte dette potensialet ved å tenke alternativt og til å bruke alternative data. Hvilke konsekvenser kan en alternativ tenkning få for vår ”arkeologiske virkelighet”? Forvaltningsgravinger er i stor grad styrt av hvor en finner det største utbygningspresset. Lokaliseringen av forskningsgravingene er i sterkere grad styrt av arkeologenes interesser og faglige prioriteringer. Produserer de to typene gravinger ulik kunnskap, eventuelt på hvilken måte?

Sesjon 3: Hvordan tilgjengeliggjøre materialet?
I sesjon 3 stiller vi spørsmål om hvordan det arkeologiske materialet skal tilgjengeliggjøres for kolleger og fagmiljø. Både forvaltningsgravinger og forskningsgravinger er offentlig finansierte, allikevel kan det av ulike årsaker ta lang tid før materialet blir offentliggjort. Kunnskapsbanken i arkeologiske magasiner og samlinger er enorm, men tilgangen er av ulike årsaker begrenset. Ny kunnskap kan skaffes til veie gjennom analyser av dette materialet. Bør dette ønskes velkommen eller tilsier materialets skjørhet og noen analysers destruktive karakter at tilgangen bør begrenses?? Både forvaltningsgravinger og forskningsgravinger er offentlig finansierte, likevel kan det av ulike årsaker ta lang tid før materialet blir offentliggjort. Bør det være anledning for enkeltpersoner å reservere utgravd materialet til egen forskning – i så tilfelle for hvor lenge? Flere institusjoner har hatt uskrevene lover om at utgraver skal ha mulighet til å publisere sine resultat, men hvilke faglige konsekvenser har dette fått når publikasjonene har uteblitt og sentrale funn i en årrekke kun har vært kjent for en engere krets. I dag eksisterer ingen nasjonale overordende faglige standarder og frister for rapportering og offentliggjøring, burde dette innføres?

Sesjon 4: I dialog med samfunnet?
I sesjon 4 vil vi sette søkelyset på formidling av den arkeologiske kunnskapen i det offentlige rom. Formidling har blitt et moteord i dagens arkeologi og ethvert prosjekt med respekt for seg selv har en hjemmeside og arrangerer ”Åpen dag”. Hvilken motivasjon ligger bak den økte formidlingsaktiviteten? Er vi bevisste på hvilket formål vi har med formidlinga, hvem vi vil nå og hva vi vil formidle? Bør det stilles nasjonale standarder og krav om formidlingen av forvaltnings- og forskningsvirksomheten? Hvem skal finansiere denne siden av registrerings- og utgravningsarbeidet? Det er i dag ikke rom for å pålegge tiltakshavere slike utgifter i forvaltningsbudsjettene. Bør destruksjonen av et fornminne også forplikte til at kunnskapen om fornminnet bevares i lokalsamfunnet og gjøres tilgjengelig for storsamfunnet?