|
Arktis
 |
| Polemonium boreale |
|
 |
| Dianthus superbus |
|
 |
| Arnica angustifolia |
|
|
Samlingen av arktiske planter i Botanisk hage i Tromsø fikk en sen start på grunn av problemer med struktur og ugras. Fra og med 2003 har en igjen kunnet begynne planting av flere arter. Samlingen vil derfor i de nærmeste årene trolig få en bra utvikling.
De viktigste faktorene som forklarer fordelinga av arter i Arktis er temperaturgradienten fra nord til sør, berggrunns- og næringsforhold, jordfukt og rabbe-snøleiegradienten. Slike gradienter har vi prøvd å etterligne gjennom utforming av landskapet i Hagens Arktis-samling. Artene lengst nord fra Arktis får det litt for varmt i Tromsø, mens en art som svalbardvalmuen (Papaver dahlianum) trives.
Arter fra midtre og sørlige deler av Arktis vokser gjerne også i våre nordlige fjell (arktisk-alpine arter). Eksempler er reinrose (Dryas octopetala), kantlyng (Cassiope tetragona) og fjellsmelle (Silene acaulis). Polarflokk (Polemonium boreale) fins på fastlandet bare ved Bugøynes i Finnmark, men er vanligere i Sibir. Likeledes finnes kolavalmuen (Papaver lapponicum) bare i Talvik i Finnmark, men er vanligere østover på Kola og i Sibir. Vi har også et utvalg arktiske planter fra Sibir, Alaska og Canada/Grønland som ikke er viltvoksende i Norge.
I tillegg har vi samlinger av samme art fra ulike steder i Arktis, som referanse til studier om genetisk og økologisk differensiering. Vi har også oppformert en trua art som ullvier (Salix lanata) fra sin eneste lille forekomst på Svalbard. Fra Grønland har vi nathorstsildre (Saxifraga nathorstii), som illustrerer hvordan arter kan dannes spontant langt mot nord. Her har rødsildre (S. oppositifolia) krysset seg med gulsildre (S. aizoides). Dette ville vanligvis gitt en steril hybrid som snart ville forsvunnet fra naturen, men her har en kromosomfordobling gitt opphav til en plante som danner spiredykrig frø, og en ny art har oppstått.
|
 |
| Saxifraga nathorstii |
|
 |
| Papaver lapponicum |
|
 |
| Primula scandinavica |
|
|