Gentiana (Søte)

Søte-slekten (Gentiana) omfatter om lag 450 arter. Nesten alle hører hjemme på den nordlige halvkule. Nær halvparten av alle arter finner en i Himalaya og de tilstøtende fjellområder i Sørvest-Kina.

Søte artene er særlig kjent for den rene, dype blå fargen som karakteriserer mange arter. Her kan en blant andre nevne vår egen Gentiana art, snøsøte (Gentiana nivalis), som er en av bare tre norske arter. Dette er en to-årig art som er vanlig i fjellet i hele landet. Den står vanligvis ikke i Botanisk hage.

Her i Gentiana-samlingen, og også i Alpe-samlingen, står de europeiske vår-blomstrende høyfjellsplantene vårsøte (Gentiana verna) og klokkesøte (G. acaulis), samt noen nærstående arter. Av andre europeiske arter nevnes de storvokste gulsøte (G. lutea) og søterot (G. purpurea). Den siste vokser også i Norge i fjellet sørpå.

Mest kjent i hagesammenheng er trolig arter fra Kaukasus, med frynsesøte (G. septemfida) som den vanligste. Også noen av de Asiatiske artene er kjent og ganske utbredt, med kinasøte (G. sino-ornata) som den vanligste. I samme gruppe finnes en lang rekke asiatiske arter. Felles for både kinasøte og alle nærstående arter er at de blomstrer seint på året – i Tromsø så seint at de enkelte år knapt rekker å springe ut før vinteren setter inn. De kan likevel være praktfulle i Botanisk hage i slutten av september og til og med gjennom oktober, om været tillater.

I søtefamilien finnes flere andre slekter som står søteartene nær. Noen av disse er representert i denne samlingen eller i Himalaya-samlingen. De mest kjente er Gentianella og Swertia.