Forhold mellom religion og makt

Religionen har med andre ord makt over oss fordi den har bidratt med en rekke internaliserte normer og verdier som også er virksomme når de er løsrevet fra religiøs tro. Ettersom religion er et meningssystem som har en sterk motiverende og legitimerende rolle som antydet, er det rimelig å anta at den som behersker dette menings- og kunnskapssystemet, også har makt. Det er også rimelig å anta at makthaverne har interesse av å forsterke et religiøst system som legitimerer en type samfunnsorden som de selv behersker, og å motarbeide religiøse system og forestillinger som stiller spørsmålstegn ved deres maktstilling. Religion kan imidlertid også være en viktig samlende og motiverende kraft for grupper som ønsker å gjøre opprør mot den herskende orden. I praksis virker religion både som legitimering av makthavere og som legitimering og motivering for opprør mot makthavre.

Religion definerer hvordan verden er, på en slik måte at vi vet hvordan vi skal håndtere den, hvordan vi skal føle, handle og leve i verden. Verden slik den er og våre følelser og motiver for hvordan vi skal handle, bekrefter hverandre gjensidig gjennom religion. På denne måten er religion modell for hvordan vi skal forstå og leve i verden, og en modell av hvordan vi forstår livet og virkelighet og hvordan vi har organisert samfunnet [...]. (Engebritsen & ad el, 1995)