|
Hvordan lyd brukes
På samme måte som lys er viktig for film, er kanskje lyd enda viktigere. Tenk bare på hvordan en stumfilm oppleves (alstå uten piano...) i forhold til en lydfilm. En lydmann sa til meg en gang at "lyd det er 70 prosent av filmen".
I dag har de fleste kameraer gode lysegenskaper, men ofte bare en standardmikrofon som er montert på selve kameraet. Det gjør at amatøropptak ofte blir flate og kjedelige fordi lydkildene er langt borte, og blir utvisket i hverandre. En ekstern mikrofon løser langt på nær mange av disse problemene. Eksterne mikrofoner er vanligvis håndholdt, mygger eller trådløse.
De håndholdte kjenner alle fra tv-shows og karaokeaftener på Carl Johan. Disse holder man nært munnen i hånda. Et problem er ofte kabelstøy. Motvirk dette med å vikle inn noe av kabelen inn i hånda di slik at mikrofonen ikke blir rykket i når man beveger seg. Man kan også montere mikrofonen på et stativ og la den peke mot lydkilden.
Mygger er små mikrofoner med klips som man setter på intervjuobjektet. Sett mikrofonen litt nede på brystkassa, ikke helt opp, for ellers så kan en buldrende fisker plutselig blåse ut lydstyrken på opptaket ditt.
Trådløse mikrofoner er lydmannes gode venn, og er oftest en mygg montert til en radiosender hvor mottakeren er montert på kameraet. Det gjør at du kan bevege deg rundt subjektet, fritt og uten kabler. Han eller hun kan gå rundt og gjøre sitt mens du ligger langt unna og filmer. Bare pass på å skru av når han/hun går på do!
Retningsmikrofoner er ekstremt følsomme mikrofoner, med et langt og smalt lydopptaksfelt foran seg. Disse er ofte plassert på en mikrofonbom, et bærbart mikrofonstativ, som henger over intervjuobjektet eller lydkilden. Utendørs kan en retningsmikrofon ta form av en "hoinn" (som jeg kaller den), som er en retningsmikrofon innhyllet i en lodden vindfanger. Små barn tror ofte det er en liten og lodden bikkje jeg går rundt og bærer på.
Når du gjør opptak, pass på å skru av musikk i bakgrunnen. Ofte "hører" man ikke bakgrunnstøyen når man stresser med å sette opp et intervju, så ta deg alltid tid til å sette deg ned med øretelefonene på, lukke øynene og lytte! Hvis du har musikk eller annen type sjenerende støy på opptaket ditt, vil det være bortimot umulig å klippe noe fornuftig. Dette gjelder også deg! Unngå å kommme med utrykk som f.eks "ja", "ikkesant" eller "nei sir du det!" når du gjør intervju. Nikk heller samtykkende og hold øyekontakt. Still deg også RETT bak kameraet hvis du vil at intervjuobjektet skal se inn i kameraet og ikke ut av skjermen.
Ta alltid opp "romlyd". Dette er minst ett minutts opptak hvor alle er stille og kun bakgrunnslyden høres. Du kan dog trekke pusten. "Romlyd" er en definitiv audioidentitet av selve opptakstedet og består av f.eks. den dempete lyden fra veien utenfor, lyd av vannrør eller heiser som går og selve rommet. Hvis du merker at det er lange rytmer i romlyden, ta et lengre opptak som innebefatter start og slutt på disse. F.eks heisen som starter og stopper. Hva skal du med romlyden? Jo, når du redigerer et intervju eller en scene, så redigerer man lydopptaket til den som prater eller selve scenen. Man fjerner f.eks pauser i selve opptaket, irrelevante svar ("e det lenge igjen?") og handlinger. Ofte så vil det oppstå tomrom i lydbildet, som er svært hørbare på sluttresultatet. Da kan man bruke romlyden til å dekke over tomrommene.
Når det gjelder musikk, så ikke bruk Madonna eller Michael Jackson (eller andre artister) hvis dere skal vise filmen offentlig. Hvis den er til privat bruk, hjemme eller for klassen, så tja...jeg sa det egentlig ikke...så går det sikkert bra. Rettighetshaverne skiller nemlig mellom lukket og offentlig visning. Hvis du bruker musikk som noen har lagd og publisert, så må man betale en avgift til plateselskapet. Dette er for å hindre misbruk av musikken og tap av inntekt for musikkskaperen. Men hvis du lager en film for familien eller venner, så er det en lukket visning og strengt tatt gavner det vel begge parter?
Gå til komposisjon
|
