Modellmakt og kulturelt hegemoni

* Kulturell makt er evnen til å gjøre sin egen versjon av virkeligheten gjeldende også for andre.

* Tenk deg et møtet mellom en kvinnelig bonde fra Mali og en mannlig sivilagronom fra Norge. De skal samarbeide om et utviklingsprosjekt, der målet er å gå over til mer effektive dyrkingsmetoder. Hun er fattig og analfabet. Han tjener godt og er høyt utdannet. Han har klare ideer om hva som må gjøres for å øke lønnsomheten i jordbruket. Hun har klare ideer om hva hun ønsker, og hvordan hun kan få et bedre liv for seg og sin familie. De har ikke de samme ideene om hva som må til.

* Hvem tror du får gjennomslag for sitt syn? Svaret er opplagt. Selv om kvinnen på sin måte er en høyt kompetent bonde med inngående kjennskap til jordsmonn, årstider, kornsorter og avkastning, er hennes kunnskap lite verdt når den møter ”ekspertkunnskapen”. Det er nemlig agronomen som har pengene og makten til å sette prosjektet ut i livet. I møtet mellom to mennesker som har ulike kunnskaper og verdier, er det den mektigste som har mulighet til å gjøre sin versjon av virkeligheten gjeldende. Det betyr ikke at han eller hun har rett, men at han eller hun i praksis har mulighet til å få rett. Modellmakt handler ikke bare om makt, men også om ydmykelse. Den vestafrikanske kvinnen føler utvilsomt at hennes kunnskaper blir satt til side og betraktet som uvesentlig. (Eriksen, 2003)