Om EPINOR

Bakgrunn
Universitetets beliggenhet langt nord i Norge satt sitt preg på forskningsaktiviteten ved ISM. Fylkesvise dødsårsakstabeller ble utarbeidet for første gang i Norge for perioden 1959-62 og viste, helt uventet, at hjerte- og kardødeligheten var høyest i nord. I Finnmark var dødeligheten 50 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, og Troms fylke fulgte like bak. Årsaken til overdødeligheten var i stor grad ukjent. Betydningen av sosio-økonomiske forhold ble tidlig fremhevet, og denne situasjonen var utgangspunktet for at det nyopprettede instituttet straks engasjerte seg i to store befolkningsundersøkelser som ble igangsatt i 1974: Tromsøundersøkelsen og Finnmarksundersøkelsen.

I dag finner man at et av de sterkeste sosioøkonomiske skiller i verden går tvers gjennom Barentsregionen, ved den norsk-russiske grensen. I Russland er hjerte- og kardødeligheten svært høy, og i motsetning til vestlige land, fortsatt stigende. Parallellen til den nordnorske situasjonen på syttitallet er tilsynelatende åpenbar. Men data fra befolkningsundersøkelsene i Arkhangelsk, Tromsø og Finnmark tyder på at de klassiske kardiovaskulære risikofaktorene serum kolesterol og blodtrykk ikke kan forklare den høye dødeligheten, da nivåene av disse faktorene er lave i den undersøkte befolkningen i nordvest-Russland.

Industrifremkalt miljøforurensing i norsk-russiske grenseområder og i Nordvest-Russland, sammen med akkumulering av miljøgifter i den marine næringskjeden i Arktis på grunn av langtransporterte miljøgifter utgjør mulige trusler for folkehelsa i nordområdene. Både klassiske livsstilssykdommer og trusler om nye miljøbetingede helseskader utgjør forskningsområder der epidemiologisk forskning er nødvendig for avdekke sykdomsårsaker og utforske patogenetiske mekanismer, og for å kunne utvikle relevante forebyggingsstrategier.

Forskere ved ISM har ledet befolkningsundersøkelser i Tromsø, Finnmark, Arkhangelsk og på Svalbard, i tillegg til at den store nasjonale Kvinner og Kreft-studien drives herfra. Forskning på etnisk helserelaterte problemstillinger har vært en del av forskningsporteføljen helt siden 1970-tallet. Senter for samisk forskning ved ISM har den faglige og administrative ledelsen av SAMINOR, en befolkningsundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetting. Forskning innen miljømedisin, spesielt i forhold til forurensningsproblematikk i Russland og grenseområdene Norge/Russland, har fått økende betydning og omfang siden oppstarten tidlig på 1990-tallet.

Omfanget av forskningen ved ISM har gitt instituttet status som det største epidemiologiske miljøet i landet. I NFR-evalueringen i 2003 ble ISM vurdert som ”excellent”, vesentlig ut fra den epidemiologiske forskningen ved instituttet. Evalueringspanelets anvisninger om fremtidige utviklingsmuligheter i instituttets forskningsprofil er innarbeidet i et forskningsstrategisk dokument som ble vedtatt i 2004. Dette omfatter økt satsing på nordområderelevant forskning.

Styring av forskerskolen
Forskerskolen vil bli ledet av et styre bestående av to medlemmer fra ISM, ett medlem som skal representere nettverket og en studentrepresentant. Man ser det som mest hensiktsmessig at administrasjonen ved ISM, som har betydelig erfaring med de fleste av de oppgaver en forskerskole vil medføre, integrerer arbeidet med forskerskolens administrasjon. Dog vil det være behov for en styrking av staben, noe som blir reflektert i budsjettet på side 11. Det overordnede ansvar for forskerskolens kvalitet og evalueringsrutiner vil ligge hos ISMs ledelse, i tråd med de retningslinjer kvalitetsreformen for høyere utdanning har lagt.

Forskerskolen EPINORs temainnhold
Epidemiologisk og statistisk metodeopplæring utgjør felles kjerne i forskerutdanningen for de tematiske retningene som inngår i forskningsskolens prosjektportefølje. Opplæring i metoder for dataanalyse av longitudinelle studier og nyere metoder fra bioinformatikk vil inngå i opplegget. Skolering i miljørelaterte og geografisk relaterte problemstillinger vil også inngå i den felles forskerutdanningen. Det samme gjelder undervisning i forskningsetikk og i lovverk og forskrifter som gjelder epidemiologisk medisinsk forskning i Norge og Russland. Utover dette vil deltakelse i forskerkurs bero på de spesifikke problemstillingene for det enkelte doktorgradsprosjekt.