M 5/08

 


Til:                  Museumsstyret

Møtedato:          29.01.08

Arkivref.:          200800535-1/EHA

 

Langtidsplan for Tromsø Museum 2008-2012 – Strategiplan

 

Langtidsplan (strategiplan) for Tromsø Museum er utarbeidet av ledergruppa. Dokumentet er basert fra innspill på seminarer med begge seksjoner samt seminaret for ansatte ved Administrasjonen og Formidling, og innspill på et eget møte om forskning ved TMU. I tillegg er UiTs strategidokument bakgrunnsmateriale, det samme er strategiske styrevedtak fra siste periode.

 

Forslag til vedtak:

 

            ”Langtidsplanen bearbeides etter de endringer og kommentarer som kom i møtet.

              Endelig plan godkjennes i neste styremøte.”

 

 

 

Tromsø, 22.01.2008

 

 

 

Marit Anne Hauan

Museumsdirektør

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Styringsdokument for Museumsstyret

 

Langtidsplan for Tromsø Museum 2008-2012

 

 

Universitetsmuseet Tromsø Museums (TMU) hovedoppgaver er forskning, utvikling og bevaring av vitenskapelige samlinger, formidling og forvaltning.  Museets viktigste rolle er å øke kunnskapen om nordområdene, sørge for at nordområdenes natur- og kulturhistorie blir dokumentert og bevart, å formidle kunnskap til allmennheten og gjøre kunnskap tilgjengelig for forvaltning. Tromsø Museum har som et overordnet mål å flytte inn i nybygg innen 2015

 

• TMU skal, gjennom forskning og samlingsarbeid, frambringe kunnskap om den

nordlige landsdel og nordområdene innen natur- og kulturhistoriske fagområder

 

• TMU skal videreutvikle sin funksjon som samfunnets natur- og kulturhistoriske

hukommelse, videreutvikle kompetanse omkring konservering, sikring og

tilgjengeliggjøring av samlinger og bistå andre fagmiljøer ved UiTø i forsvarlig drift av samlinger

 

• TMU skal påta seg et særlig ansvar for formidling av nordområdene og videre påta seg en aktiv rolle som bevarer og formidler av Nord-Norges kunnskapshistorie, særlig UiT’ s

 

• TMU skal bistå og inspirere andre fagmiljøer ved UiT i å formidle ny kunnskap til

allmennheten

 

• TMU skal bidra i å utvikle kompetanse og undervisning innen de fagområder som bygger på og utvikler museets forsknings-, formidlings- og forvaltningsarbeid. Dette gjelder i særlig grad biologisk mangfold/biosystematikk og museologi

 

• TMU skal samhandle og samarbeide med landsdelens og nordområdenes museer, og

sikre kompetanse og utvikling innen samlings- og formidlingsarbeid

 

• TMU skal fullføreprosessen med fusjon med Polarmuseet, samt tilby andre institusjoner økt samarbeid og koordinering.

 

 

Historie og organisasjon

 

Tromsø Museum ble grunnlagt 16.oktober 1872. Det var 10 menn fra byens elite ledet av adjunkt Karl Pettersen som sto bak stiftelsen. De formulerte den fortsatt gjeldende fundas for museet:

 

Tromsø Museum har til oppgave vitenskapelig utforsking av Nord-Norge med tilstøtende arktiske egner, samt å spre kjennskap til de forskjellige vitenskapsgrener.

 

 I 1894 flyttet museet inn i sitt første bygg i Muségata. Dette ble etter hvert både for lite i størrelse og for lite hensiktsmessig. Nytt bygg ble reist i Folkeparken og Tromsø Museum tok det i bruk i 1961. Universitetet i Tromsø ble vedtatt opprettet av Stortinget den 28. mars 1968. I 1976 ble museet inkorporert i Universitetet i Tromsø.

 

Tromsø Museum Universitetsmuseet er i dag organisert som en enhet under universitetsstyret med en direktør som faglig og administrativ leder. Museet har to seksjoner: Seksjon for kulturvitenskap og Seksjon for naturvitenskap. Tromsø Arktisk-alpine botaniske hage er underlagt Seksjon for naturvitenskap. Seksjonene ledes av internt tilsatte seksjonsledere. Botanisk hage har tilsatt daglig leder. Museet har en administrativ stab og en formidlingsstab. Museet har et styre – Museumsstyret - som er sammensatt av to eksterne representanter valgt av Universitetsstyret, to vitenskapelig ansatte fra UiT også valgt av Universitetsstyret hvorav en er styreleder, samt en vitenskapelig og en teknisk ansatt fra, og valgt blant de ansatte ved TMU.  Studentene utpeker en representant til styret.

 

 

En vesentlig utfordring er å bidra til å innfri Universitetet i Tromsø sin visjon:

Universitetet i Tromsø skal være et internasjonalt ledende kunnskapsmessig kraftsenter og utviklingsaktør i nord, som forener kvalitet og relevans, spissforskning og faglig bredde.

 

Og samtidig skal Museet fastholde sitt særpreg som Universitetsmuseum og museet rolle som kulturinstitusjon skal ivaretas.

 

 

Tromsø Museums styrke ligger i store, varierte og gode samlinger innen nordområdenes natur og kultur, bred vitenskapelig kompetanse, samt en innarbeidet og solid posisjon i det nordnorske folks bevissthet.

 

Tromsø Museums svake sider er for lite spisskompetanse, liten grad av tverrfaglig samarbeid og lav profil i forhold til vesentlige samfunnstemaer.

 

Tromsø Museum har et stort potensiale innenfor tverrfaglig formidlings og forskningssamarbeid, både internt og eksternt. I tillegg har Tromsø Museum mye å hente ved å heve kompetansen blant de ansatte og ved å skape en bedre og tydeligere profilering.

 

Tromsø Museum må erkjenne at konkurransen innen formidling er stadig økende, det samme gjelder innen forskning. Konkurransen om ressursene internt ved UiT samt forvaltning av både økonomiske og faglige ressurser krever særskilt oppmerksomhet i framtida.   

 

 

 

Kjerneaktiviteter

 

Tromsø Museums administrasjon er den tjenesteytende del av museet og yter service til egne ansatte og omverden. Administrasjonen tar mål av seg å utvikle sitt servicenivå gjennom aktiv kompetanseheving. Kvalitet, kapasitet og trygghet er i fokus.

 

Seksjon for naturvitenskap

 

Hovedoppgaven til naturvitenskapelig seksjon er å øke kunnskapen om fauna, flora og geologi i Nord-Norge og tilstøtende arktiske områder, ved forskning, dokumentasjon og formidling. Seksjonen driver forskning hovedsakelig innen taksonomi, økologi og biologisk/geologisk mangfold. Seksjonen har ansvar for å bygge opp og vedlikeholde vitenskapelige samlinger av objekter; både dyr, planter, fossiler og bergarter. Dette er en dokumentasjon av vår naturarv som brukes i forskning, forvaltning og formidling. Seksjonen driver formidling på mange ulike måter: gjennom utstillinger og Arktisk-alpin hage, undervisning, massemedia, kurs og foredrag.

 

Seksjon for kulturvitenskap

 

Hovedoppgaven til seksjon for kulturvitenskap er å øke kunnskapen om landsdelens forhistorie, om samiske kultur og samfunn samt folkelige kulturuttrykk. Ved seksjonen drives forskning innen arkeologi, samisk etnografi, kulturvitenskap og museologi. Seksjonen har som ansvar å bygge, vedlikeholde og tilgjengeliggjøre vitenskapelige samlinger. Samlingene er varierte og dekker arkeologiske gjenstander, etnografisk materiale, bilder, mynter, kirkekunst, tradisjonsmusikk, intervjuer og arkivalia. Dette rike kulturhistoriske materiale er en dokumentasjon av landsdelens kulturarv og er tilgjengelig for forskning, formidling og forvaltning. Formidlingen ved seksjonen skjer både innenfor og utenfor museumsbygget og på et bredt felt fra personlig kontakt til utstillinger og internett, bøker og tidskrift, foredrag og kursvirksomhet.  

Kulturvitenskapelig seksjon driver lovpålagt forvaltning i henhold til forskrifter til Lov om kulturminner.

 

Formidlingsenheten

 

Hovedoppgaven til formidlingsenheten er å legge til rette for formidling og profilering av Universitetsmuseets virksomhet. Museet har et utbygd formidlingsapparat knyttet til redaksjonsarbeid, publikumsbetjening, utstillingsvirksomhet, fagteknisk virksomhet, undervisningstjeneste m.m.

Utstillingene – faste, skiftende og vandrende - formidler kunnskap til et stort publikum basert dels på museets egne samlinger, dels på eksternt materiale. Arktisk-alpin botaniske hage i Breivika og nettutstillinger er også del av publikumstilbudet.

Skoletjenesten gir undervisningsopplegg til skoleverket, både i utstillingene og Hagen og som skolemateriell. Universitetet og Høgskolen i Tromsø benytter også museets utstillinger og samlinger i undervisningen.

Over året foregår det en lang rekke publikumsarrangement og besvares mange henvendelser fra publikum. Museumsbutikken drives i forlengelse av formidlingen.

Museet gir årlig ut tidsskriftet Ottar samt Way North, rapportserien Tromura og Tromsø Museums skrifter.

 

 

Forskning

 

Tromsø Museums oppdrag er å produsere forskning (kunnskap) av høy internasjonal kvalitet knyttet til Nord-Norge og de arktiske egner.  Museet skal gjennom forskning skape, vedlikeholde og utvikle vitenskapelige samlinger for forskning, forskningsbasert undervisning og formidling.

Tromsø Museum skal gjennom forskning vise sin samfunnsmessige relevans. Museets forskere skal gi bidrag til både den nasjonale og internasjonale akademiske debatt og utvikling.

For å nå disse mål vil Tromsø Museum utvikle og satse på klart definerte forskningsfelt og sikre feltenes muligheter til å bli sterke vitenskapelige miljøer.

 

Seksjonen for naturvitenskaps forskere utfører både med grunnforskning og anvendt forskning (kartlegging o.l). Det arbeides innen et vidt spekter av forskningsprosjekter, men hovedsakelig i Nord-Norge. Seksjonen driver forskning innen taksonomi og systematikk (inkludert molekylære metoder), økologi, biogeografi, biologisk mangfold og etnobotanikk, samt paleontologi og geologisk mangfold. Taksonomi/systematikk og biologisk mangfold er satsingsområder for seksjonen, dernest også økologi/biogeografi og paleontologi. Det anvendte aspektet ved forskningen er å skaffe kunnskap om hvilke arter som finnes eller har eksistert og kartlegge deres utbredelse og forekomst.

 

Seksjon for kulturvitenskaps forskere arbeider også innen et vidt spekter av forskningsprosjekter, hovedsakelig i Nord-Norge og de arktiske egner. Forskningen er innen arkeologi knyttet til bergkunst, jernproduksjon, middelalder og marinarkeologiske problemstillinger. Videre forskes det på samisk kultur og samfunn, på tradisjonsmusikk, kystkultur, kulturarv og museologi. Seksjonens satsingsområde er museologi. I tillegg er det vesentlig å stimulere til ny giv innen den samiske og flerkulturelle forskningen.

 

 

 

Målsettinger og tiltak

 

Tromsø Museum har som mål å øke antall vitenskapelige publikasjoner og sikre at hvert fagårsverk minimum produserer 1 FRIDA poeng årlig

·      Det skal tildeles midler pr oppnådde FRIDA poeng

·      Det søkes utviklet intern mentorvirksomhet

·      Forskningstermin gis etter publisering av forskningsresultater

 

Tromsø Museum skal øke tallet på eksternt finansierte forskningsprosjekter

·      Det settes av midler til søknadsarbeid til NFR og EU

·      Det skal søkes samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å skape eksternt finansierte forskningsprosjekter

 

Tromsø Museum skal fremme forskning som faller inn under UiTs strategi og som samtidig understreker museets særlige ansvarsfelt. Følgende fagområder skal gis prioritet: taksonomi og biologisk mangfold, og museologi.

·      Det settes av midler til drift av de to fagområdene taksonomi/biologisk mangfold og museologi

·      Det iverksettes forskningsseminar for fagområdene

·      Biologisk mangfold/taksonomi og museologi skal prioriteres i forhold til stipendiat og post doktor stillinger

 

 

Vitenskapelige samlinger

 

De naturvitenskapelige samlingene omfatter både botanikk, zoologi og geologi. De er fordelt på flere bygninger og en mengde ulike magasiner. Per 2007 består samlingen av ca. 240 000 nummer i botanikk, ca. 160 000 nummer i zoologi og 120 000 nummer i geologi. I tillegg kommer krysslister i botanikk og diverse arkivalier og foto.  Samlingene går helt tilbake til Tromsø Museums begynnelse på slutten av 1800-tallet og representerer forskning som er gjort og som slik kan etterprøves. I tillegg kommer materiale fra nye forskningsprosjekter. Samlingene innehar også unike langtidsserier av data og dokumentasjon som knapt finnes noe annet sted. Nye metoder for å hente ut DNA sterkt øket verdien av eldre objekter. På mange områder er dokumentasjon av funn (samlingsbelegg) helt nødvendig, fordi identifikasjon av art eller underart kan være vanskelig og usikker, eller endog ukjent på innsamlingstidspunktet. Både kunnskap og teknikk forbedres hele tiden, og da er det viktig å kunne gå tilbake til originalen og gjøre nye studier. Samlinger representerer dokumentasjon av biologisk og geologisk mangfold, noe som også kan være av betydning for forvaltningen. Samlinger av fossiler representerer jo også en unik dokumentasjon av livet på jorden og dets utvikling.

 

De siste 10-15 årene er det gjort et stort arbeid med å digitalisere samlingene. Dette har også krevd et stort arbeid med å kvalitetssikre data. Arbeidet er ikke avslutte. Nå koordinatfestes også kollekter på kart for enklere formidling av samlingene til andre, forvaltning, forsking og publikum. Artsdatabanken og Global Biodiversity Information Facility  (GBIF), med målsetting om å gjøre stadig større deler av samlingene tilgjengelige på nettet

Målsettingen er å registrere mest mulig av samlingene digitalt. Dessuten i økende grad å georeferere kollektene, slik at de kan gjøres lettere tilgjengelige for forskere, forvaltningen og publikum.

 

De kulturvitenskapelige samlingene omfatter arkeologiske gjenstander fra steinalder fram til nyere tid med tilhørende arkivalia (kartmateriale, rapporter, foto, tegninger etc.); samisk, norsk og kvensk kulturhistorisk materiale med gjenstander, bilder, tradisjonsmusikk, intervju og arkivalia; dessuten samlinger med etnografisk materiale, myntsamling og kirkekunstsamling både fra katolsk og etterreformatorisk tid.

 

Per 2007 består samlingene av ca 600 000 tilhørende den arkeologiske periode, ca 6000 gjenstander fra samiske kulturer samt etnografika, og vel 6000 nyere tids gjenstander hovedsakelig fra Nord-Norge. Fotoarkivet har totalt 298 000 foto i sin samling, i tillegg kommer film og lyd.

 

Noen av disse samlingene går tilbake til museets første tid på slutten av 1800-tallet.

 

De senere årene er store mengder materiale ordnet og digitalisert, men fortsatt gjenstår det mye. Revita-prosjektet gir et stort løft til dette arbeidet. Fotoarkivet er tilgjengelig på nett, og med begrenset tilgang deler av den arkeologiske gjenstandssamlinga. Flere andre samlinger vil bli lagt ut, bl.a. den kulturhistoriske gjenstandssamlinga

 

Kulturhistorisk laboratorium er viktig for ivaretaking av gjenstandssamlingene og er samtidig et kompetansesenter for andre museer.

 

Det er blitt gjort et stort arbeid med fysisk sikring av samlingene de seinere årene (inkludert kjøling), men det er store bygningsmessige begrensninger. Både arealmessig og i kvaliteten på rommene (magasinene) er det store mangler som ikke kan avhjelpes innenfor dagens bygningsmasse.

 

 

Målsettinger og tiltak

 

Tromsø Museums samlingsarbeid framover bygger på REVITA-planen, med målsetting om å ferdigstille alle samlinger innen 10-20 år. Herunder hører også fysisk sikring så langt det er mulig og kvalitetssikring. Så mye som mulig av databasene skal gjøres tilgjengelige på nettet.

 

·      REVITA-planen skal være grunnlag for prioriteringer og revideres etter hvert som arbeid er utført

·      Det skal arbeides for sikring av magasinene 

 

Tromsø Museum skal videreutvikle samarbeidet med Artsdatabanken og GBIF noden

·      Samarbeidsprosjekter med Artsdatabanken og GBIF skal prioriteres

 

 

Tromsø Museum må utvide databasekompetanse og kapasitet for effektivt å kommunisere med MUSIT, ADB, GBIF og evt. andre samarbeidspartnere

·      Det arbeides for stilling som databaseansvarlig ved TMU

 

 

Tromsø Museum skal øke konserveringskompetanse og kapasitet

·      Ny kulturhistorisk laboratorium etableres

·      Tekniske konservatorer skal gis mulighet til faglig utvikling gjennom klart definerte konserveringsprosjekter

·      Det skal jobbes frem et rapporteringssystem for konserveringsvirksomheten som gjør denne virksomheten synlig

·      Konserveringsvirksomhet skal være tema for formidling og undervisning

 

 

 

 

 

Allmennrettet forskningsformidling

 

Tromsø Museum Universitetsmuseet er Universitetet i Tromsøs største enhet for allmennrettet forskningsformidling. TMU skal være UiTs utstillingsvindu og fremste kompetansebank innen formidling. TMU skal, i tillegg til formidling fra egen forskning og samlinger, også formidle forskningen fra de øvrige fagområder ved UiT og generell forskningsbasert kunnskap. Formidling av kunnskap om og fra Nordområdene skal ha en særstilling.

TMUs utstillinger og øvrig populærvitenskaplig aktivitet skal pirre nysgjerrigheten, overraske og gi den besøkende en opplevelse og tilføre ham/henne ny og relevant kunnskap. Samtidig skal det satses på å gjøre formidlingen mer samfunnsrelevant og aktuell. Formidlingen skal i alle sine former være preget av høy kvalitet så vel når det gjelder det faglige innholdet som det formidlingsmessige uttrykket. Når fagfeltet museologi etter hvert bygges opp ved TMU skal forskningsresultatene komme TMUs formidlingsvirksomhet til gode. TMU skal i møtet med publikum fremstå som profesjonell og serviceinnstilt.

TMU skal være en troverdig lavterskelinstitusjon som er attraktiv og lett tilgjengelig for publikum. Formidlinga skal rette seg mot allmennheten med særlig vekt på barn og unge. Dvs at barnehager, hele skoleverket og barnefamilier er særlig prioriterte grupper. Gjennom en satsing på undervisningstjenesten kan flere elever i grunnskolen få glede av TMUs tilbud og tjenesten utvides til i større grad å omfatte videregående skole med tanke på rekruttering til høgere utdanning. Turister er en viktig og kjøpesterk gruppe som bidrar til museets inntjening. Enkeltpersoner, herunder studenter og ansatte ved Universitetet, er en gruppe av besøkende som også har stor betydning for museets besøkstall.

For å være i forkant av utviklinga, bør museet i planperioden starte planleggingen av utstillingsarealer til nytt museumsbygg i Breivika/Nordområdemuseum. I fall Tromsø får OL, bør museet være med og tenke kreativt rundt etterbruk av bygg/haller etc. til museumsformål (arkiv, samlinger, utstilling)

De vitenskapelige ansatte har formidling som en del av sitt arbeid. Gjennom en forankring i faglig arbeid skal så vel seksjonene som formidlingsenheten jobbe for at målsetningene og tiltakene for formidling i planperioden blir ført ut i livet.

 

 

Målsetninger og tiltak

 

TMU skal ta mål av seg til økt samarbeid internt og eksternt

o      Utstillinger og aktiviteter skal i økt grad være basert på tverrfaglighet med utgangspunkt i internt og eksternt samarbeid

o      Det skal i perioden være økt antall formidlingstiltak i samarbeid med de øvrige fagmiljøene ved UiT

o      Samarbeidet med museer og institusjoner i landsdelen og Nordområdene skal videreutvikles

o      Det skal satses på økt samarbeid med Tvibit, NUFF og andre institusjoner om formidlingstiltak rettet mot ungdom

 

TMU skal satses på profesjonalisering og kvalitetssikring av formidlingen

o      Økt bruk av prosjektorganisering skal bidra til helhetlig formidling med god kontroll på bruk av ressurser

o      TMUs formidlingstiltak skal være gjenstand for museologisk forskning

o      Servicen overfor publikum skal kvalitetssikres og publikumsarealene moderniseres

 

 

Museet skal i perioden nå ut til flere med sin formidling. Måltall på besøkende er for 2008 50 000, innen 2015 skal 70 000 besøke museet årlig

o      Det skal arbeides for gratis adgang til museet for alle

o      Det skal satses på å gjøre formidlingen mer nyskapende, samfunnsrelevant og aktuell.

o      Det skal lages en prioriteringsplan for hvordan man skal jobbe med å få flere fra de utvalgte målgruppene til å besøke museet

o      Profilering av TMUs formidlingsaktiviteter skal prioriteres og gis et tydeligere grafisk uttrykk

o      Undervisningstjenesten/skoletjenesten skal styrkes (med personalressurser)

o      Det skal lages en plan for et rullerende opplegg der hver seksjon har ansvar for minst 6 aktiviteter pr år for å øke formidlingsaktiviteten

o      Det skal arbeides med å skaffe flere abonnenter til Ottar

o      Internett er definert som UiTs viktigste kommunikasjonskanal og TMU skal utvikle flere formidlingstiltak for nett

 

 

 

Forvaltning

 

Tromsø Museum skal drive forvaltning og oppdragsbasert virksomhet. Det skal arbeides for økt kompetanse innen prosjektstyring, feltmetodikk samt bedre organisering av virksomheten, i tillegg til å stimulere til forskning på forvaltningsbaserte funn/materiale

 

Tromsø Museum skal styrke og samordne det arkeologiske forvaltningsarbeidet

 

Tromsø Museum skal øke kompetansen innen prosjektstyring og feltmetodikk

Tromsø Museum skal stimulere til forskning på forvaltningsbasert funnmateriale

 

 

Undervisning

 

Tromsø Museum skal bidra til å sikre at det utdannes fagfolk innenfor museale fagområder ved UiT.

Tromsø Museum skal arbeide for at formidling og museologi blir studieemner, bachelor- og masterutdanninger ved UiT

 

Tromsø Museum skal arbeides for undervisning i taksonomi og biosystematikk      

 

Tromsø Museums samlinger skal profileres for undervisning og studier ved UiT

    

 

 

Ledelse, organisasjon og personal

 

Tromsø Museum søker å være en profesjonell institusjon med et høyt servicenivå, en høy administrativ kompetanse og kvalitetssikrede rutiner. Både publikum og ansatte skal oppleve Tromsø Museum som en velfungerende arbeidsplass. Tromsø Museum skal være profesjonell i alle administrative ledd

 

 

Tromsø Museum skal arbeide for å være en fremragende arbeidsplass for alle

 

Tromsø Museum skal utarbeide en bemanningsplan (stillingsplan) for planperioden

Tromsø Museum skal sluttføre fusjon med Polarmuseet i Tromsø og tilby økt samarbeidet med formidlingsinstitusjoner

 

 

Tromsø Museum skal arbeide for å styrke museumskompetansen i landsdelen