Anbefalt studieløp: Bachelorprogram i statsvitenskap med vekt på sammenlignende politikk og samfunnskunnskap

 

 

10 poeng

10 poeng

10 poeng

1. sem.

(høst)

FIL-0700

EXF-0710

STV-1000

2. sem.

(vår)

STV-1001

STV-1002

STV-1003

3. sem.

(høst)

STV-1004

STV-1005

SVF-1050

4. sem.

(vår)

SOS-1006 / SOS-1007 / Utenlandsopphold

SOS-1008 / Utenlandsopphold

HIS-1002 / HIS-1003 / HIS-2001 / Utenlandsopphold

5. sem. (høst)

REL-1004 / Utenlandsopphold

STV-2002 / Utenlandsopphold

HIS-1008 / HIS-1015 / HIS-2005 / Utenlandsopphold

6. sem. (vår)

STV-2005

STV-2052

HIS-2009 / FIL-2022

 

Emner gitt av Institutt for filosofi:

FIL-0700: Examen philosophicum

FIL-2022: Politisk filosofi

 

Emner gitt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet:

EXF-0710: Examen facultatum

SVF-1050: Samfunnsvitenskapelig metode

 

Emner gitt av Institutt for statsvitenskap:

STV-1000: Politisk analyse

STV-1001: Politisk teori: Demokrati og politikk i idéhistorisk belysning

STV-1002: Offentlig politikk og administrasjon: Institusjoner og prosesser i norsk politikk

STV-1003: Sammenlignende europeisk politikk

STV-1004: Organisasjonsteori: Analyse av moderne organisasjoner

STV-1005: Internasjonal politikk

STV-2002: Sammenlignende institusjonskunnskap: Europeisk politikk og forvaltning

STV-2005: International Political Economy

STV-2052: Model United Nations

 

Emner gitt av Institutt for sosiologi:

SOS-1006: Kultursosiologi

SOS-1007: Moderniseringsteori

SOS-1008: Den nordiske velferdsstaten

 

Emner gitt av Institutt for historie

HIS-1002: Handelskapitalisme, statsmakt og revolusjoner 1500-1850

HIS-1003: Nasjonalisme, imperialisme og globalisering 1850-2000

HIS-1008: Norge i internasjonal politikk 1905-2002

HIS-1015: Minoriteter og minoritetspolitikk på Nordkalotten 1800-2000

HIS-2001: Grunnlagsspørsmål og kildekunnskap

HIS-2005: Fra Jalta til Malta. Den kalde krigens oppkomst, utvikling og avvikling

HIS-2009: Det russiske Arktis. Norge og Russland i nord ca. 1855-1940

 

Emner gitt av Institutt for religionsvitenskap

REL-1004: Jødedom og islam

 

I bachelorprogrammet i statsvitenskap består de tre første studiesemestrene stort sett av obligatoriske innføringsemner – semester to og tre gir en innføring i de ulike delene av faget statsvitenskap. De valgfrie delene av studiet kommer i fjerde og femte, eventuelt sjette studiesemester. Studentene anbefales å bruke ett eller to av disse semestrene til å opparbeide seg studiepoeng ved utenlandsk lærested, hvor fagstudier kan kombineres med læring/forbedring av et fremmedspråk. Istedenfor eller i kombinasjon med utenlandsopphold kan man ta emner i andre fag ved Universitetet i Tromsø.

 

Det anbefalte studieløpet med vekt på sammenlignende politikk og samfunnskunnskap søker å henvise til emner som gir grunnlag for et komparativt perspektiv på politikk, samfunnsutvikling og kulturell utvikling i ulike land. Ettersom dette gjerne innebærer å se utviklingsprosesser over tid, vil historiske emner stå sentralt. Også sosiologiske, religionsvitenskapelige og filosofiske emner vil kunne supplere en sammenlignende statsvitenskapelig forståelse. For videregående studier i sammenlignende politikk vil beherskelse av et fremmedspråk, helst i tillegg til engelsk, være en særlig fordel.

 

I noen ruter i tabellen er det ført opp mer enn ett emne. Dette er for å vise til flere emner som kan være relevante og der den enkelte student må foreta valg ut fra egne interesser. Men det er også fordi enkelte av de oppførte emnene kan vise seg umulig å studere i et gitt semester. Det er derfor grunn til å understreke at selv om et emne er ført opp i dette studieløpeforslaget, er ikke dette noen garanti for at det blir gitt undervisning i dette emnet i alle høst- eller vårsemestre, ei heller en garanti mot at undervisningstidspunktene for to emner i forslaget kan komme til å kollidere. Vi oppfordrer derfor studentene til å undersøke dette særskilt i det enkelte tilfelle og å ha alternative muligheter når det gjelder hvilke emner som skal tas.

 

Det understrekes også at de anbefalte studieløpene kun er ment som veiledninger i studentenes sammensetning av individuelle studieløp.