Emnekode
REL-1003

Posisjon  5

Norrøn religion

Stp.
10

Import FS

REL-1003: Norrøn religion

Pensum
Litteratur merket med * fås kjøpt som kompendium.

I. LITTERÆRE KILDER

Eddadikt, oversatt av Ludvig Holm-Olsen, Oslo 1975: Voluspå, Håvamål, Vavtrudnesmål, Grimnesmål, Skirnesmål, Hårbardskvadet, Hymeskvadet, Loketretten, Trymskvadet, Allvismål, Balders drømmer, Rigstula. Se også kommentarer til de enkelte dikt, s.309-328.

Snorre Sturlason: Den yngre Edda. Norrøne bokverk, 42, oversatt av E. Hagen. Oslo 1973, eller senere utg. Utgaven omfatter Prologen, Gylfaginning og deler av Skaldskaparmål.

Snorre Sturlason: Heimskringla: Snorres kongesagaer. Oversatt av A.Holtsmark og D.A. Seip. Oslo 1994. Følgende utvalg: Snorres fortale, Ynglingesaga, Håkon den godes saga kap. 13-20, 32. Olav Tryggvasons saga kap. 53-84, 95-96. Olav den helliges saga kap. 104-124; 211-251.

* "Vølse-tåtten" fra Olav den helliges saga i Flateyjarbók, oversatt av Magnus Rindal, Bergen 1978.

* Ottars beretning, fra The Old English Orosius, oversatt av A. Sandved.

Pluss noen til.


II. KILDEKRITIKK, TEORETISKE POSISJONER OG METODISKE REFLEKSJONER

* Bjørnar Olsen: ”Norwegian archaeology and the people without (pre-)history: Or how to create a myth of a uniform past.” Archaeological Review from Cambridge 5:1. 1986, s. 25-42.

* Preben Meulengracht Sørensen: Om eddadigtningens alder, i Gro Steinsland et al.: Nordisk hedendom. Et symposium, Odense 1991, s.217-228.

* Gro Steinsland: "Snorre Sturluson som religionshistoriker, Skriftlige kilder til kunnskap om nordisk mellomalder", KULTs skriftserie nr. 38 , NFR, red. Magnus Rindal, s.37-59.

* Jens Peter Schjødt: "Georges Dumézil og den indoeuropæiske religionshistorie", Religionsvidenskabeligt Tidsskrift, 5, 1984, s.5-35.

* Rydving, Håkan: "Ortnamn som religionshistoriskt kallmaterial". Namn och bygd: tidsskrift for nordisk ortnamnsforskning 78, s. 167-177, Uppsala 1990.


III. SENTRALE TEMAER I VIKINGTIDENS RELIGION
A. Myter , samfunn og ideologi

Thomas DuBois: Nordic religions in the Viking Age. Philadelphia. University of Pennsylvania Press, 1999. (ca 220 s.)

Eller:
Gro Steinsland og Preben Meulengracht Sørensen: Menneske og makter i vikingenes verden. Universitetsforlaget. Oslo 1994. (ca 220 s.)

Om forholdet mellom gudeættene, og om forskjellige makter:

* Jens Peter Schjødt: "Relationen mellem aser og vaner og dens ideologiske implikasjoner", i Gro Steinsland et al.: Nordisk hedendom. Et symposium, Odense 1991, s.303-319.

* Lotte Motz: ”Of elves and dwarfs”. I Arv – Tidsskrift för Nordisk Folkminnesforskning Vol. 29-30, 1973-74, s. 93-127. Almqvist & Wiksell. Stockholm.

Kjønnsperspektiver på mytologien trekkes frem i

* Britt-Mari Näsström: "Freyjas funktioner. En spegling av den ideala kvinnan", i Gro Steinsland et al.: Nordisk hedendom. Et symposium , Odense 1991, 261-272.

* Bjørn Bandlien: ”Å være ragr – liminalt kjønn i norrøn mytologi”, i Din – Tidsskrift for religion og kultur 2+3/2001, s. 53-61.

De følgende analyser av eddadiktet Skirnesmål gir eksempler på ulike måter å arbeide med mytene i litterære kilder:

* En klassiker i eddatolkningen er:

* Magnus Olsen: "Fra gammelnorsk myte og kultus", Maal og Minne 1909, s.17-37.

Et nyere tolkningsforslag som plasserer bryllupsmyten i en religiøs-politisk sfære gir:

* Gro Steinsland: "Om det mytologiske grunnlaget for norrøn kongeideologi", i Úlfar Bragason: Snorrastefna, Rit Stofnun Sigurdar Nordals bd. I, Reykjavík 1992, s.226-240.

Med dette har vi nærmet oss et sentralt tema i forskningsdiskusjonen, spørsmålet om det sakrale kongedømmet i førkristen tid:

* Sverre Bagge: "Snorres bilde av det tidlige norske kongedømme", i J. P. Schjødt et al.: Myte og ritual i det førkristne Norden. Et symposium, Odense 1994, s.9-22.

* Alv Kragerud: "Balders død. Et religionshistorisk bidrag". I M.S. Mortensen et al.: I forskningens lys, Oslo 1975, s.115-126.

* Else Mundal: "Kong Harald Hårfagre og samejenta Snøfrid. Samefolket sin plass i den norske rikssamlingsmyten", Nordica Bergensia, UiB, 1997, s.14 og 39-53.


B. Menneskesyn og dødsforestillinger, graver og gravgods

Forestillinger om døden:

* Gro Steinsland: "Antropologiske og eskatologiske ideer i førkristen nordisk religion", Collegium Medievale 3, 1990, s.59-71.

Følgende artikkel fremsetter en hypotese om kvinnen i Oseberghaugen:

* Anne Stine Ingstad: "Oseberg -dronningen – hvem var hun?" i Arne Emil Christensen et al.: Oseberg-dronningens grav, Oslo 1992, s.224-256.


C. Kult, kultsteder og makt

Til diskusjonen om vikingtidens kultformer :

* Gro Steinsland og Kari Vogt: "Aukinn ertu Volsi ok upp um tekinn. En religionshistorisk analyse av Volsetåtten i Flateyjarbók", Arkiv för nordisk filologi 96, 1981, s.87-106.

* Gro Steinsland: ”Giants as Recipients of Cult in the Viking Age?” I Gro Steinsland (red.): Words and Objects. Towards a Dialogue Between Archaeology and History of Religions. Norwegian University Press. Oslo, 1986, s. 212-222.

Om politiske sentra og religion i Nord-Norge:

* Lars Ivar Hansen: "Politiske og religiøse sentra i Nord-Norge. Sentrumsfunksjoner i en flerkulturell kontekst", i Ulf Drobin: Religion og samfunn Stockholm, under utgivelse. 25 s.

Følgende artikkel fokuserer på diskusjonen om hovet og gullblekksmaterialet:

* Gerd Stamsø Munch: "Hus og hall. En høvdinggård på Borg i Lofoten", i Gro Steinsland et al.: Nordisk hedendom. Et symposium, Odense 1991, s.321-333.

Gullblekksmaterialet diskuteres i følgende arbeid:

* Gro Steinsland: "De nordiske gullblekk med parmotiv og norrøn fyrsteideologi", Collegium Medievale 1990/1, s.73-94.

Autoritet og ting:

* Bruce Lincoln: ”Law, curses and derision. Egil Skallagrimsson and the Gula Thing”. I Authority, Chicago, 1994, s. 55-73.

Spørsmålet om forholdet mellom samisk førkristen religion og norrøn religion diskuteres i:

* Louise Bäckman: ”Vearalden Olmai – Världens Man – Frey eller Kristus?” Louise Bäckman m.fl: Studier i religionshistoria tillägnade Åke Hultkrantz professor emmeritus den 1. juli 1986. Plus Ultra. Løberød 1991. (26 s.)

* Brit Solli: “Norrøn seid og samisk sjamanisme. Om slektskap og forskjellighet”. I Din – Tidsskrift for religion og kultur 4/2002+1/2003, s. 72-87.

Kultkontinuitetsspørsmålet diskuteres i:

* Hans-Emil Lidén: "Utgravingen i Mære kirke. Hvordan skal funnene tolkes?" i Øystein Walberg (red): Før og etter Stiklestad. Religionsskifte. Kulturforhold. Politisk makt, Verdal 1996, s.59-68.

Et langtidsperspektiv på spørsmålene om kultus og makt trekkes opp i:

* Ulf Näsman: "Liv och död. Sydskandinaviska grav- och offerriter från 200 till 1000 e. Kr.", i J.P. Schjødt et al.: Myte og ritual i det førkristne Norden. Et symposium, Odense 1994, s.73-94.


IV. RELIGIONSSKIFTET

* Gro Steinsland: "Hvordan ble hedendommen utfordret og påvirket av kristendommen?" I Hans-Emil Lidén (red): Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge, Oslo 1995, s.9-27.

* Gunnhild Røthe: "Religionsskiftet i Norden. En presentasjon av tre ulike forskersynspunkt", Religion og livssyn. Tidskrift for Religionslærerforeningen i Norge, 7, 1995, nr. 3, s.32-36.

* Brit Solli, "Fra Odin og Frøya til Jesus og Maria - fra ekstase til askese" i Ottar nr. 229, 2000, s.20-26


V. KRISTENDOM

* Else Mundal: "Helgenkult og norske helgenar", Collegium Medievale 8, 1995/2, s.105-129.

* Carl F. Hallencreutz: "Hellig Olav i ett internationellt perspektiv", i Øystein Walberg (red): Før og etter Stiklestad 1030. Religionsskifte. Kulturforhold. Politisk makt, Verdal 1996, s.69-78.