|
ImportFS
HIS-2005: Frå Jalta til Malta. Den kalde krigens oppkomst, utvikling og avvikling Omfang 10 studiepoeng | Emnetype Teoretisk. | Emnenivå/studieår Vanligvis tredje året. | Undervisningsspråk Norsk | Mål Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie. Passar elles som støtteemne til statsvitskap og russlandskunnskap. | Innhold Emnet omhandlar den internasjonale utviklinga frå avslutninga av den andre verdskrigen til opphøyret av den kalde krigens strukturar ved inngangen til 1990-talet. Tre hovudproblem vil stå i fokus: For det første spørsmålet om oppkomst: Årsaker til kald krig. For det andre korleis den kalde krigen vart global, men også om sprekkdannningar i denne todelinga etter eit aust-vest-mønster. Det tredje temaet er spørsmålet om årsaker til at den kalde krigen opphøyrer ? og om kva slags internasjonal orden som overtok. Kurset vil gi ei innføring i dei mest sentrale forskingsdiskusjonane. Forholdet mellom utviklinga av historiesyn og samfunnsmessige endringar, forholdet mellom vitskap og politikk, blir ein raud tråd gjennom kurset. | Undervisning Emnet har varierte undervisningsformer. | Eksamen og vurdering Eit essay på ca. fem sider og ein skriftleg 6-timars skoleeksamen, blir evaluert saman med ein med avsluttande munnleg eksamen. Vurderes samla etter karakterane A-F. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. | Datoer for skoleeksamen 23.05.2008 Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret. | Kontaktperson Steinar Aas/Åse Johansen | Pensum Se hjemmeside. | Hjemmeside http://uit.no/historie/1982/21
| Timeplaner http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2008&department=ALLE&module=HIS-2005-1 |
Undervisning våren 2008 Første forelesning: 10. januar, kl.14.15, rom M-025, Breiviklia | | Eksamen | Hjemmeeksamen Utlevering av oppgavetekst: Mandag 3. mars Innlevering av oppgave: Mandag 10. mars Skriftlig eksamen: Fredag 23. mai Varighet: 1 semester | | Forelesning | Undervisning i M-025, unntatt uke 14 i Tårnrommet i Breiviklia Første forelesning: 10. januar, kl.14.15, rom M-025, Breiviklia
Fag/Kursansvarlig Prof. Hallvard Tjelmeland
Varighet: 1 semester |
Utfyllende informasjon
Her finn du undervisningsplanen for kurset
NB! På grunn av stengt barnehage blir undervisninga på HIS-2005 i morra 14.februar utsett.
Ny dato blir avtalt nærmare med studentane den 21.2.
Tips om litteraturtilvisingar ved oppgåveskriving
Historiske kart/Historiske Atlas
Her finn du to kartressursar med mange relevante historiske kart
og her
Pensum
Titler merket med * finnes i kopisamling på SVF-butikkenCa. 800 sider inkludert kjelder.
Grunnbøker:
Hallvard Tjelmeland: Den kalde krigen, Oslo 2006 (148 s.).
Bradley Lightbody: The Cold War, London and New York 1999 (utdrag).
Tilrådd støttelitteratur: John Swift: The Palgrave Concise Historical Atlas of the Cold War, New York 2003.
Litteraturen nedanfor finst i eigne kompendium, til sals på Akademisk Kvarter:
Oppkomst:
Tjelmeland kapittel 1. Lightbody s. 12-17 og 29-31.
Geir Lundestad: Empire by Invitation? The United States and Western Europe, 1945-1952, Journal of Peace Research 23/1986 (s. 263-277).
John Lewis Gaddis: We now know. Rethinking Cold War History, Oxford 1998 (1997), kapittel 2: Cold War Empires: Europe (s. 26-54).
Melvyn P. Leffler; The Cold War: What Do “We Now Know”, The American Historical Review, Apr. 1999 (s. 501-524).
Vladislav M. Zubok: A failed Empire. The Soviet Union in the Cold War from Stalin to Gorbatchev, Chapel Hill 2007, kapittel 2: “Stalin’s Road to The Cold War 1945-1948” (s. 29-62).
Den kalde krigen blir global
Tjelmeland kapittel 3 og 4, Lightbody s. 32f., side 46-50 og s. 60-65.
Den kinesiske revolusjonen og Koreakrigen:
Warren I Cohen: Introduction: Was There a “Lost Chance” in China?, i Diplomatic History nr, 1/1997 (s. 71-75).
Chen Jian: The Myth of America’s “Lost Chance” in China: A Chinese Perspective in Light of New Evidence, i Diplomatic History, nr. 1/1997 (s. 77-86).
Odd Arne Westad: Losses, Chances, and Myths: The United States and the Creation of the Sino-Soviet Alliance, 1945-1950, i Diplomatic History nr. 1/1997 (s. 105-115).
William Stueck: Rethinking the Korean War. A New Diplomatic and Strategic History, Princeton, New Jersey, Kapittel 3: “Why the Korean War, Not the Korean Civil War?” (s. 61-84).
Weathersby, Kathryn 1993 (overs.komm.): New Findings on the Korean War, i Cold War International History Project Bulletin, nr. 3, 1993, s. 1, 14-18.
Kampen om hegemoniet i den tredje verda:
Tony Smith: New Bottles for New Wine: A Pericentric Framework for the Study of the Cold War, Diplomatic History No. 4/2000 (s. 567-591).
Odd Arne Westad: The Global Cold War. Third World Interventions and the Making of Our Times, Cambridge 2005, kapittel 3: The revolutionaries: anticolonial politics and transformations (s.73-110).
Den kalde krigens kultur:
Peter J. Kuznick and James Gilbert: Introduction: U.S. Culture and the Cold War, i Peter J. Kuznick and James Gilbert (ed.): Rethinking Cold War Culture, Washington and London 2001 (s. 1-14).
Kenneth A. Osgood: Hearts and Minds. The Unconventional Cold War, Journal of Cold War Studies 2/2002 (s. 85-107).
Våpenkappløpet:
John Lewis Gaddis: Conclusion, i John Lewis Gaddis, Philip H.Gordon, Ernest R. May and Jonathan Rosenberg: Cold War Statesmen Confront the Bomb, Oxford 1999 (s. 260-272).
Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes: Fryktens likevekt. Atombomben, Norge og verden 1945-1970, Oslo 2001, kapittel 2 (delar): Stormaktene og Natos atompolitikk (s. 17-56).
Berlin og Cuba:
James G. Hershberg: The Crises Years, 1958-1963, i Odd Arne Westad: Reviewing the Cold War. Appriaches, Interpretations, Theory, London 2000 (s. 303-326).
Hope Harrison: Driving the Soviets up the Wall: A Super-Ally, a Superpower, and the Building of the Berlin Wall, 1958-61, Cold War History, nr. 1/200 (s. 53-74).
Philip Zelikow: American Policy and Cuba, 1961-1963, Diplomatic History, nr. 2/2000 (s. 317-334).
Avspenning og ny kald krig:
Tjelmeland kapittel 4 og 5, Lightbody s. 77-81, 91-96. og 106-111.
Avspenning:
Andreas Wenger and Jeremi Suri: At the Crossroads of Diplomatic and Social History: The Nuclear Revolution, Dissent and Détente, Cold War History 3/2001 (s. 1-42).
Jussi M Hanhimäki: Ironies and Turning Points: Détente in Perspective, i Westad, Odd Arne (red.): Reviewing the Cold War. Approaches, Interpretations, Theory, Nobel Symposium 107, Cold War History, 1, London. 2001 (s. 326-343).
Mot ny kald krig:
Odd Arne Westad: The Fall of Détente and the turning Tides of History, i Odd Arne Westad: The Fall of Détente. Soviet-American Relations during the Carter Years, Oslo 1997 (s. 3-34)
Geir Lundestad: USA og Europa. Imperiet og de allierte etter 1945, Oslo 2005, kapittel 7: Fra vondt til verre: USA og Vest-Europa, 1977-1984 (s. 256-287).
Wilfried Loth: Moscow, Prague and Warsaw: Overcoming the Brezhnev Doctrine, Cold War History 2/2001 (s. 103-118).
Den tredje verda som kaldkrigsfokus:
Odd Arne Westad: Reagan’s Anti-Revolutionary Offensive in the Third World, i Njølstad, Olav (red.): The Last Decade of the Cold War. From Conflict Escalation to Conflict Transformation, Nobel Symposium 122, London.2004 (s. 241-265).
Jeremy Suri: The Cold War, Decolonization, and Global Social Awakening: Historical Intersections, Cold War History 3/2006 (s. 353-363).
William Wohlworth: Superpowers, Interventions and the Third World, Cold War History 3/2006 (s. 365-371).
Odd Arne Westad: Devices and Desires: On the Uses of Cold War History, Cold War History 3/2005 (s. 373-376).
Oppløysing av den kalde krigens strukturar:
Tjelmeland kapittel 5, Lightbody s. 121-126.
Archie Brown: Perestroika and the End of the Cold War, Cold War History 1/2007 (s. 1-17).
Michael Cox: Another Transatlantic Split? American and European Narratives and the End of the Cold War, Cold War History 1/2007 (s. 121-146).
Stephen G. Brooks, William C. Wohlforth: Clarifying the End of Cold War Debate, Cold War History 3/2007 (s. 447-454).
Richard Pipes: Misinterpreting the Cold War, Foreign Affairs 154/1995 (s. 154-160).
I tillegg til kjeldene i Lightbody 1999 vil det også vera aktuelt å arbeida med utdelte kjelder.
Til saman: 786 sider
|