Mikromaskiner

01.03.1976

Abstrakt

I denne hovedfagsoppgave har en studert den nye typen datamaskin som ble utviklet for vel 4 år siden, nemlig mikromaskinen. Det er lagt hovedvekt på å belyse programmeringsaspektet og anvendelser. Oppgaven er delt i to.

Første del er en praktisk del hvor noen typiske trekk ved en mikromaskin beskrives. Dette skjer utfra de erfaringer som er høstet ved forskjellige eksperimenter på mikromaskinen Intellec 8/mod. 80. Denne del omfatter tre kapitler. I kapittel 1 gis en kort innfaring i noen nye begreper. I kapittel 2 beskrives den mikromaskinoppstilling som er benyttet, og i kapittel 3 analyseres et programmeringssystem som består av en simulator for Intel 8080 mikroprosessor samt et høynivåspråk, PLM.

Andre del av oppgaven er en generell studie av de muligheter og problemer som mikromaskinen avdekker. En har her sett det som spesielt viktig å få fram såvel mikromaskinens begrensninger som fordeler. I kapittel 4 er det drøftet krav til systemutvikling og programmeringsverktøy. I kapittel 5 vurderes operativsystem for mikromaskiner. Kapittel 6 er en vurdering av de forskjellige former for mikromaskinkonfigurasjoner som en kan ha og kapittel 7 er en oppsummering med konklusjon.

De betraktninger som gjøres i andre del av oppgaven er ofte utformet under stor tvil. Dette skyldes den raske tekniske utvikling en har innen dette området og også den begrensede erfaring en i øyeblikket har med mikromaskiner. En forsiktig generalisering ut fra det tilgjengelige stoff er gjort for å bringe klarhet i hva som skiller mikromaskinene fra andre typer datamaskiner. Det har ofte vært vanskelig å finne dekkende betegnelser for faguttrykk. Hva angår dataterminologi har en støttet seg til 1. amanuensis Kolbjørn Heggstads forslag til norsk dataterminologi, ref. (0).