|
Ny studieplan for praktisk pedagogisk utdanning, 60 stp
Godkjent på møte i PLPs styre 30. april 2003, sak 15/03.
1: Innledning
Praktisk-pedagogisk utdanning har et omfang på 60 studiepoeng. Program for læring og praktisk pedagogikk (PLP) tilbyr studiet både som et ettårig heltidsstudium og som et toårig deltidsstudium. I tillegg inngår studiet i universitetets integrerte 5-årige lærerutdanning. Heltidsstudiet har oppstart i høstsemesteret og deltidsstudiet i vårsemesteret.
Studieplanen for praktisk-pedagogisk utdanning ved PLP bygger på Rammeplan og forskrift for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Den nasjonale rammeplanen angir mål og rammer for all praktisk- pedagogisk utdanning.
Studieplanen for praktisk-pedagogisk utdanning ved PLP gir en beskrivelse av de virkemidlene institusjonen mener er nødvendige både for å realisere målene i den nasjonale rammeplanen og målene for Universitetet i Tromsø. Med utgangspunkt i rammeplanen beskrives PLPs målsettinger og studiets innhold, organiserings-, arbeids- og vurderingsmåter. Det vil bli utarbeidet en egen tilpasset vurderingsordning for den praktisk-pedagogiske delen av universitetets integrerte lærerutdanning.
2: Målgruppe og opptak
Praktisk-pedagogisk utdanning ved IPLU er et studium for studenter med ulike fagutdanninger, som vil kvalifisere seg for lærerarbeid på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen, i videregående opplæring og voksenopplæring.
Praktisk-pedagogisk utdanning bygger på en av følgende typer utdanningsbakgrunn:
- Fullført allmennfaglig universitets- eller høgskoleutdanning av minimum tre års omfang. Det kreves en fordypning på minimum 60 stp (20 vekttall) i et sentralt skolefag.
- Fullført tre-årig profesjonsrettet universitets- eller høgskoleutdanning og minimum to års yrkespraksis.
- Fag/svennebrev eller annen fullført tre-årig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, yrkesteoretisk utdanning og minimum to års yrkespraksis. For denne gruppen er det også aktuelt å søke inntak på grunnlag av realkompetanse.
Det tas opp inntil 60 studenter på hvert av tilbudene. Studenter ved universitetets integrerte lærerutdanning inngår i opptaksramma for heltidsstudiet. Søkere som ikke kan gis adekvat undervisningstilbud i fag- eller yrkesdidaktikk, eller som ikke kan skaffes tilfredsstillende praksisplass, tas ikke opp.
Det vil bli utarbeidet egne opptaksreglement for de ulike studievariantene.
3: Oppbygging og organisering
Den praktisk-pedagogiske utdanninga ved IPLU er organisert i to deler etter tre modeller.
A. Heltidsstudiet
Studiet går over to semestre som hvert utgjør en studiedel. I hver studiedel er det en praksisperiode i skole og opplæring og to teoriperioder på PLP. I teoriperiodene vil en, i tillegg til innføring og fordypning i pedagogiske og fag-/yrkesdidaktiske tema, også forberede studentene for de aktuelle praksisperiodene og reflektere over og bearbeide studentenes praksiserfaringer.
B. Deltidsstudiet
Studiet er et toårig løp med ett år i hver studiedel. Studenter som er i undervisningsstilling, får sin praksisopplæring delvis i egne klasser og delvis under veiledning i andre klasser. Studenter uten undervisningsstilling, får en praksisperiode i hver studiedel. Undervisninga i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk gis i samlinger gjennom hele studiet og gjennom nettbasert studiearbeid. Studentene skal utføre ulike arbeider eller oppgaver av praktisk og teoretisk karakter mellom samlingene. I disse periodene blir informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) et viktig kontaktledd mellom student - lærer og mellom student - student. Det forutsettes derfor at studentene på deltidsstudiet har tilgang til pc med internettilkopling.
C. Praktisk-pedagogisk utdanning i universitetets 5-årige integrerte lærerutdanning
Studentene følger heltidsstudiets første studiedel i høstsemesteret i det integrerte studieløpets fjerde år. Andre studiedel foregår parallelt med studentenes faglige fordypning i tilknytning til det enkelte fagmiljø. Disse studentene følger samlingene i deltidsstudiets andre studiedel, men arbeider med egne oppgaver etter individuelt tilpassede opplegg.
Veiledet praksis tilsvarende 14 uker er integrert i alle tre modellene.
Studentene skal delta i alle deler av studiet. Styret for Program for læring og praktisk pedagogikk fastsetter arbeidskrav til deltakelse, gjennomføring av praksis og utvikling og presentasjon av obligatoriske arbeider.
4: Mål og innhold
I lov om universiteter og høgskoler § 54a er formålet med alle de ulike lærerutdanningene formulert. Denne formålsparagrafen er nærmere konkretisert i 5 kompetanseområder for all lærerutdanning, og som den nasjonale rammeplanen for PPU bygger på:
- Faglig kompetanse
- Didaktisk kompetanse
- Sosial kompetanse
- Yrkesetisk kompetanse
- Endrings- og utviklingskompetanse
I følge den nasjonale rammeplanens kapittel 1, som er felles for alle lærerutdanningene, skal disse kompetanseområdene bidra til å yrkesrette lærerstudiet og speile de ulike arbeidsoppgavene som inngår i praktisk lærerarbeid. Samtidig skal studiet gjøre studentene i stand til å plassere lærerarbeidet og skolens rolle i en historisk, sosial og kulturell sammenheng.
For studenter som tar PPU-studiet etter fagstudier og yrkesutdanning forutsettes den faglige kompetansen dekket, selv om studiet, og særlig den praktiske delen av det i mange tilfeller krever fordyping og supplement. De som tar det 5-årige studieløpet vil videreføre sin faglige fordypning parallelt, og delvis integrert med det praktisk pedagogiske studiet. For øvrig legger rammeplanen stor vekt på helhet og sammenheng mellom de tre komponentene som inngår i studiet: fag- og yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksis.
I pakt med dette helhetsperspektivet tar PPU-studiet ved Universitetet i Tromsø utgangspunkt i tre hovedtema som til sammen skal gi det kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å gå inn i læreryrket. De fire kompetanseområdene som kommer i tillegg til det faglige vil være røde tråder gjennom de tre temaområdene og komme til syne på ulike måter og med noe ulik tyngde.
Hovedtema 1: Planlegging og gjennomføring av undervisning og læring
Dette temaet faller i stor grad sammen med det didaktiske kompetanseområdet og dreier seg om å omsette den faglige kompetansen til målrettede undervisnings- og læringsforløp. Dette krever evne til å analysere og bruke nasjonale læreplaner i planlegging og gjennomføring av egen og kollegabasert undervisning. Lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø legger spesielt vekt på å kvalifisere studentene for å ivareta et lokalt og regionalt perspektiv i undervisning og læring og å bruke lokalsamfunnet som læringsarena. Dette er en viktig forutsetning for å møte læreplanenes krav om tilpasset opplæring og å ta utgangspunkt i elevenes bakgrunn, kunnskaper og forestillinger. Mer generelt vil en nordnorsk lærerutdanning naturlig måtte reflektere samisk og kvensk kultur, men må også kvalifisere for det større kulturelle mangfoldet som preger dagens skole. Internasjonalisering, f.eks gjennom å legge deler av utdanningen til andre land, vil være viktig bidrag til å forstå kulturell variasjon, både i forhold til elevgrupper og til skolen som organisasjon.
Systematisk bruk av skolens omgivelsene; natur, arbeids- og yrkesliv, organisasjoner osv. vil i mange tilfeller kreve utviklingsarbeid og fornyelse. En slikt samspill mellom skole og omgivelser gir gode betingelser for å utvikle praktisk entreprenørskap hos elevene. PPU- programmet vil legge til rette for at studentene får erfaringer med slike og andre måter å ivareta denne siden av skolens mandat.
Men dette er bare ett av flere områder som krever evne og vilje til å videreutvikle fagenes innhold, arbeids- og vurderingsmåter. Ett annet er knyttet til ny teknologi og særlig IKT som lærings- og kommunikasjonsredskap for elever med ulike læreforutsetninger. Samarbeid mellom yrkes- og allmennfagene i videregående opplæring er et tredje innafor dette hovedtemaet. Mer allment innebærer dagens læreplaner en sterkere vekt på lærerens veilederfunksjon. Det er derfor viktig at grunnutdanningen gir et teoretisk og praktisk grunnlag for fag- og yrkesdidaktisk utvikling, både når det gjelder disse og andre områder. PLP har i sin forskningsprofil lagt stor vekt på skolenær og aksjonsrettet forskning der også studentene kan delta og bidra.
Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læringsforløp innebærer ofte etiske overveielser og dilemmaer. Valg av faginnhold og tema må av og til balansere mellom å være relevante og livsnære, men uten å bli private og invaderende. All vurdering må bygge på kriterier som er kjente for elevene og tilstrebe objektivitet og rettferdighet. Begge disse eksemplene viser også nødvendigheten av sosial og kommunikativ kompetanse i møtet med elevene, som i følge skolens plan- og lovverk skal være deltakere og samarbeidspartnere i planlegging og vurdering av undervisning og læring.
Hovedtema 1 krever stor grad av samspill mellom de tre studiekomponentene. Fag- og yrkesdidaktikken tar for seg fagets samfunnsmessige begrunnelse og plass i skole og opplæring før og nå, arbeids- og vurderingsmåter og fagmetodisk utvikling. Pedagogikken bidrar med mer generelle perspektiv på lærerplanene og sammenhengene mellom dem, og gjennom praksis kan studentene prøve ut og lære av konkrete undervisningsopplegg.
Hovedtema 2: Organisering for læring
Måten klassen, skolen og bedriften organiseres legger viktige føringer for undervisningsarbeidet og for mulighetene til å realisere opplæringens faglige og generelle målsettinger. De organisatoriske rammene er mangfoldige, men kan samles under to hovedkategorier. Den ene omhandler strukturelle sider ved klassen, skolen og opplæringsbedriften: timeplanens og skoledagens utforming, samarbeidsrutiner, ledelse og ansvarsfordeling på klasse- og skolenivå og i opplæringsbedrift. Den andre setter søkelyset på det kulturelle grunnlaget for undervisning, læring, samarbeid og ledelse. I grunnutdanningen vil det særlig være viktig å gi studentene et teoretisk og praktisk grunnlag for å utvikle et inkluderende, demokratisk og læringsfremmende klassemiljø. Slike læringsmiljø kan forebygge og takle mobbing og konflikter. I noen tilfeller vil slike konflikter ha tilknytning til forhold utenfor skolen. Det krever evne til å støtte og følge opp barn og unge i vanskelige livssituasjoner, også gjennom samarbeid med foreldre og med andre fagpersoner som har ansvar for elevens oppvekstmiljø.
Et viktig siktemål innafor hovedtemaet er videre å gi motivasjon, kunnskaper og ferdigheter for å bidra konstruktivt i det kollegiale fellesskapet. Det er en nødvendig forutsetning for å kunne realisere lærerplanens krav om tverrfaglig samarbeid og for å utvikle gode læringsmiljøer.
Også dette hovedtemaet vil berøre sentrale kompetansemål. Deltakelse i profesjonsfellesskapet på klasse-, avdelings/seksjons- eller skolenivå krever samarbeidsevne og sosial kompetanse. Det krever etisk forpliktelse og lojalitet i forhold til de retningslinjer og normer for samarbeid med kolleger, elever og andre som er nedfelt nasjonalt og lokalt. En høy yrkesetisk standard innebærer f.eks. at taushetsplikten ivaretas i forhold til informasjon som er innhentet gjennom elevsamtaler og på andre måter. Det krever også vilje til å endre og videreutvikle skolens organisering, struktur og kultur på ulike nivå, når disse er uhensiktmessige i forhold til skolens målsettinger.
Selv om hovedtema 2 berører alle de tre studiekomponentene, er det kanskje først og fremst et anliggende for pedagogikken og praksis i og med at det berører forutsetningene for undervisning og læring i og på tvers av fag.
Hovedtema 3: Kunnskap og læring
Det siste hovedtemaet, kunnskap og læring, ligger på mange måter til grunn for de to andre, og skal gi studentene en innføring i sentrale læringsteorier, kunnskapstradisjoner og skolens og opplæringens samfunnsrolle før og nå. De skal kunne redegjøre for, reflektere over og formidle skolens kunnskaps- og læringssyn til elever, foreldre og andre samarbeidspartnere. Dette hovedtemaet skal videre gi et grunnlag for å forstå hvordan organisasjoner, i vårt tilfelle først og fremst skolen, lærer og utvikler seg. Både forståelsen av individers og organisasjoners læring er nødvendige grunnlag for studentenes utviklingskompetanse og –vilje. Læring som sosial og kulturell praksis står sentralt i nyere teorier om kunnskap og læring, og er også nedfelt i skolens læreplaner. Et slikt læringssyn understreker og utdyper viktigheten av samspill og sosial kompetanse. Læringsteoriene er viktige både for å forstå grunnlaget for læring generelt og for lærevansker mer spesielt, og dermed for å kunne planlegge og legge til rette for elever som på ulike måter strever i sitt læringsarbeid. I dette ligger også den yrkesetiske forpliktelsen til så langt som mulig å gripe tak i og komme elevenes faglige, læringsmessige og kulturelle forutsetninger i møte.
Hovedtema 3 vil også ta opp læring om læring, dvs. utvikling av elevenes læringsforståelse og læringsvaner, som er en viktig del av skolens målsettinger. Dette vil i stor grad knyttes opp mot studentenes bevisstgjøring og utvikling av sine egne læringsstrategier gjennom studiet.
I dette hovedtemaet er det nødvendig med et tett samspill mellom de tre studiekomponentene. Pedagogikken kan gi et breddeinnføring i ulike syn på og teorier om kunnskap, læring og lærevansker, og som knyttes til og videreføres innafor de ulike fagene og deres kunnskaps- og læringstradisjoner. Begge deler ligger til grunn for, og spiller vegg med praksisfeltet og den utprøving og erfaringstilkobling som finner sted her.
Rekkefølgen av de tre temaområdene som er presentert over antyder også hovedprogresjonen i studiet. Det første et naturlig starttema som skal gi studentene en grunnleggende forberedelse forut for praksis i første studiedel, selv om didaktikken på mange måter vil bli ført videre og integrert i de øvrige temaene. På samme måte vil tema 3, kunnskap og læring, måtte introduseres i første hovedtema, selv om fordypningen skjer seinere i studieforløpet. For øvrig legger PPU-studiet ved IPLU opp til en relativt sterk tematisk styring i første studiedel, og større frihet i andre del, som i stor grad vil være basert på studentenes valg av fordypningstema og prosjektoppgaver. (jfr. kap. 7, vurdering og eksamen).
5: Arbeidsmåter
Arbeidsmåtene i PPU-studiet skal speile de arbeidsformer og den variasjonsbredden som studentene er forpliktet på i de skoleslag det utdannes for. De vil derfor møte et variert utvalg av arbeidsformer som både skal bidra til et allsidig metoderepertoar og til å møte og videreutvikle studentenes læringsvaner. Det legges stor vekt på fordyping og refleksjon i faglige og tverrfaglige grupper. I teoriøktene vil deltakerne arbeide med konkrete undervisningsopplegg, yrkesetiske case og andre praksisbaserte tekster for å konkretisere og yrkesrette teorien. PPU-studiet tilstreber nærhet mellom arbeids- og vurderingsformene. Studentene vil gjennom studiet utarbeide en rekke tekster eller andre dokumentasjoner med en praktisk forankring, og disse vil være et viktig grunnlag for undervisnings- og læringsarbeidet, særlig i grupper. Det legges vekt på å utvikle studentenes evne til å veilede hverandres arbeider. Av de ulike arbeidene som studentene utvikler, skal fire inngå i ei presentasjonsmappe som utgjør studiets skriftlige eksamen, jfr. kapittel 7.
Studiet vil i teoriøktene veksle mellom integrerte, tverrfaglige og mer fagdisiplinære løp, men graden av integrasjon vil variere innafor de ulike hovedtemaene som studiet er bygd opp rundt (Jfr. kap. 4).
IKT er et viktig redskap både for informasjonsinnhenting, skriving og kommunikasjon. Særlig i deltidsstudiet vil IKT bli benyttet i læring og veiledning ved at lærer- og studentproduserte tekster legges ut for drøfting, refleksjon og veiledning. Her vil også toveis lyd-billedeforelesninger og andre IKT-baserte undervisningsformer bli benyttet.
I tillegg til plenum vil en i studiet operere med tre gruppekategorier: fag- og yrkesspesifikke grupper, basisgrupper og seminargrupper. I fag- og yrkesspesifikke grupper vil spørsmål som angår opplæring i yrke eller fag bli tatt opp i form av innføringer, drøftinger og praktiske aktiviteter.
Basisgruppene vil bestå av 4 - 6 studenter. Her vil de få anledning til å fordype seg i temaer og problemstillinger som tas opp i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk. Videre vil basisgruppene bli brukt til gruppeveiledning og muntlige presentasjoner av studentenes arbeider med respons fra de andre deltakerne i gruppa. Flere basisgrupper vil utgjøre seminargrupper. Seminargruppene skal være tverrfaglige. Disse vil bli brukt til presentasjoner av prosjekter og gruppearbeid.
Det legges opp til en fleksibel praktisering av gruppeaktiviteter der fordelingen mellom basis- og seminargrupper vil avhenge av teoriøktenes innhold og intensjoner, men også i forhold til studentenes ønsker, behov og egendefinerte problemstillinger. På deltidsstudiet skal noen av gruppeaktivitetene foregå via IKT.
I og med at studiet legger så stor vekt på egenaktivitet og samarbeid, er framlegging av dokumentasjon og deltakelse en forutsetning for å få gå opp til eksamen. I andre studiedel vil det imidlertid være større vekt på studentenes egne prosjekt individuelt og i grupper, og dermed større anledning til selv å legge rammene for læringsarbeidet.
I praksisopplæringa skal studenten observere, planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring under veiledning. Ved parpraksis får studentene også øving i kollegabasert veiledning. Studenten skal føre praksislogg og denne skal danne utgangspunkt for praksisoppsummeringa etter begge studiedelene og for å reflektere over egen utvikling gjennom studiet mer generelt. Etter første studiedel skal studenten med bakgrunn i sin oppsummering og refleksjon utforme mål for egenutvikling for andre studiedel. Loggen vil også være et viktig redskap når studenten skal summere opp sin samlede studieutvikling og formulere utviklingsmål for starten i læreryrket (jfr. kap 7, Vurdering og eksamen).
Studenten skal i så stor grad som mulig inngå i lærerkollegiet og delta i de aktiviteter som skolen organiserer. Studenten vil få vurdering og veiledning fra representanter fra PLP under praksisopplæring.
6: Pensum
Pensum i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk er til sammen på 2000 sider, av dette et selvvalgt pensum på 400 sider. Liste over selvvalgt pensum skal godkjennes av faglærer før innlevering og leveres inn sammen med mappa.
Det forutsettes i tillegg at studentene er kjent med aktuelle lover, forskrifter og læreplaner.
7: Vurdering og eksamen
Dette kapitlet gjelder det ettårige heltidsstudiet og det toårige deltidsstudiet. Det vil bli utarbeidet en egen vurderingsordning for praktisk-pedagogisk utdanning i den integrerte lærerutdanninga ved UiTø.
7.1:Underveisvurdering
Vurderingen av studentene foregår gjennom hele studiet. Den fortløpende vurderinga har veiledning som siktemål og den vil foregå både i praksisdelen og teoridelen av studiet.
For å få gå opp til avsluttende eksamen kreves at studentene har deltatt i alle deler av studiet, bestått praksisdelen og oppfylt alle arbeidskrav gitt av Styret for Program for læring og praktisk pedagogikk jfr. kapittel 3 siste ledd.
Som del av den fortløpende vurderinga skal studentene ha en vurdering både av den praktiske og den teoretiske delen (pedagogikk og fag/yrkesdidaktikk) av studiet etter halvgått løp.
Basisgruppeleder skal gjennomføre en vurderings- og oppsummeringssamtale med den enkelte student ved slutten av første studiedel. I tilfeller der det er tvil om bestått praksis eller godkjenning av studiet for øvrig, skal studenten få melding om dette på et så tidlig tidspunkt at det er mulighet for forbedringer. Ved ikke bestått eller ikke godkjent må studentene ta om igjen de aktuelle delene før de kan fortsette studiet.
Praksis:
Praksisen vurderes av en kommisjon bestående av øvingslærer, skolens rektor og representant(er) fra PLP. Praksisen vurderes til bestått/ikke bestått. Ved tvil om praksisen kan vurderes til bestått skal det settes inn ekstra veiledning fra PLP. Ved fortsatt tvil trekkes faglig ansvarlig for kullet inn i kommisjonen.
Teori:
For teoridelen er vurderingsuttrykket godkjent/ikke godkjent etter første studiedel. I første studiedel skal studentene ha produsert minimum tre tekster/arbeid i forhold til arbeidskravene. Basisgruppeleder vil i en veiledningssamtale midtveis i studiet avgjøre om studenten har oppfylt arbeidskravene. Studentens arbeidsmappe danner utgangspunktet for denne samtalen. I de tilfeller der det er tvil, skal vurderinga gjøres sammen med faglig ansvarlig for kullet.
7.2 Eksamen ved slutten av andre studiedel
7.2.1 Praksisopplæring
Mot slutten av studiet vurderes det i hvilken grad studentene har oppnådd målene som er formulert for praksisopplæringen og for studiet som helhet. Karakteren fastsettes av en kommisjon bestående av representanten(e) fra PLP og studentens øvingslærere(e) og rektor på praksisskolen i andre praksisperiode. Karakterskalaen for praktisk lærerdyktighet er bestått/ikke bestått.
7.2.2 Pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk
Eksamen i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk består av en skriftlig og en muntlig del som teller likt. Det gis en samlet karakter. Skriftlig eksamen må være vurdert til bestått før studenten kan gå opp til muntlig eksamen. Karakteren fastsettes av en kommisjon som består av en pedagog og en fag-/yrkesdidaktiker i ett av studentenes fag/yrker. Ved eksamen i pedagogisk teori og fag/yrkesdidaktikk brukes vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått.
Skriftlig eksamen
Skriftlig eksamen utgjøres av en presentasjonsmappe med 4 arbeider som studenten utvikler gjennom studiet og som skal leveres samlet til en gitt frist. Av disse skal to være produsert i første studiedel. Gjennom en innledningstekst skal studenten kommentere og reflektere over disse arbeidene og knytte forbindelsen til det som er produsert i andre studiedel.
Dokumentasjonen kan presenteres gjennom ulike medier og ha et samlet omfang tilsvarende 40 tekstsider. Mappa skal inneholde følgende arbeider:
- Innledningstekst
- Undervisningseksempel: Et eksempel fra egen undervisning fra første praksisperiode med en kort egenrefleksjon med utgangspunkt i notater fra veiledningssamtalen.
- Eleven og læringsmiljøet: Studenten skal utforske elevrollen og læringsmiljøet gjennom egen undersøkelse i praksisfeltet i første studiedel.
- Egen utvikling: Studentene skal reflektere over sin egen utvikling i studiet. Studenten skal sette mål og reflektere over sin utvikling og ved slutten av studiet summere opp og peke på de utfordringer han/hun står overfor i sin videre utvikling.
- Didaktisk utviklingsarbeid: Studentene skal i andre studiedel arbeide med ei didaktisk problemstilling. Problemstillinga skal belyses og drøftes med erfaringer fra egen praksis med støtte i logg og annen dokumentasjon. Videre skal relevant pedagogisk og fag-/yrkesdidaktisk litteratur med særlig vekt på pensumlitteratur benyttes i drøftinga. Tilpasset opplæring skal være et sentralt element i dette arbeidet.
Det vil bli gitt utfyllende retningslinjer for de ulike arbeidene og for innledningsteksten.
Muntlig eksamen
Muntlig eksamen organiseres som åpenbok-eksamen med forberedelsestid. Hver student får et tema med ett eller flere spørsmål, knyttet til presentasjonsmappa og den pedagogiske og fag-/yrkesdidaktiske pensumlitteraturen. Studenten får utlevert temaet 45 minutter før muntlig eksamen starter og kan benytte alle hjelpemidler under forberedelsen. Til selve eksamen kan studenten benytte mappa, pensumtekster og egne notater. Ved muntlig eksamen vil studenten få en muntlig tilbakemelding med utgangspunkt i presentasjonsmappa.
7.4 Skikkethetsvurdering og vitnemål
Institusjonen har ansvar for å vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Departementet har fastsatt kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Vitnemål for fullført lærerutdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for læreryrket.
7.5 Vitnemål
På vitnemålet for praktisk-pedagogisk utdanning ved PLP føres en karakterer i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk og en i praktisk lærerdyktighet og hvilke studieenheter innafor fag-/yrkesdidaktikk studentene har fullført.
8. Studieevaluering
Studieevalueringen har som viktigste formål å opprettholde og forbedre kvaliteten i studiet. Det betyr at studenter og lærere går sammen om en kontinuerlig drøfting av kvaliteten av både teoriundervisning og praksis. En slik evalueringsdialog har også som siktemål at studentene skal utvikle holdninger til og redskaper for vurdering som kan overføres til egen lærerpraksis.
Praksisloggen står sentralt i studentenes og lærernes refleksjoner og vurderinger av læring og undervisning. Samtidig vil det bli avsatt tid til både skriftlige og muntlige evalueringsøkter etter hver hovedfase i studiet.
Studentene skal delta i analyser og oppsummeringer av den informasjonen som fremkommer og i evt. beslutninger om endringer på bakgrunn av egne og ansattes vurderinger.
9. Ekstern evaluering
Ekstern evaluering knyttes til eksamensforskriftens § 37, bokstav d, der eksterne sensorer foretar en samlet vurdering av alle vurderingsordninger som inngår i studiet.
|
