|
Praksisguide, heltidsstudiet
Forord
I den ettårige praktisk-pedagogiske utdanninga har praksisopplæringen en sentral plass. I praksisperiodene skal studentene få en planmessig opplæring som foregår i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av en person med relevant yrkesutdanning og yrkespraksis.
For å nå målene for praksisopplæringen, er det avgjørende at alle parter i lærerutdanningen samarbeider. Denne praksisguiden er ment å være til hjelp, slik at studenter, veiledere og rektorer ved praksisskolene og teorilærere ved PLP, får den informasjon som er nødvendig for dette samarbeidet.
Første del av guiden gir en innføring i mål, innhold og organisering av praksisopplæringen. I tillegg vil du finne hvordan en bør gå fram i veiledningen og en hvordan vurdering av studentenes praktiske lærerdyktighet bør foregå.
Andre del av guiden består av 2 vedlegg for videre lesing. Her presenteres malen for planlegging og veiledning og den nasjonale fagplanen for praksisopplæringen.
Guiden er dermed omfattende, men det er viktig at alle parter studerer de ulike kapitlene grundig og følger de retningslinjer som er gitt. Målet er at studentene skal få en praksisopplæring som gir en god forberedelse for læreryrket.
Hva er målet for praksisopplæringen?
Praksisopplæringen skal gi studentene trening og ferdighet i å utføre undervisning og annet lærerarbeid, samtidig som den skal legge grunnlaget for egenutvikling og utvikling av skolen som helhet.
Sammen med pedagogisk teori og fag-/yrkesdidaktikk skal praksisopplæringen bidra til å utdanne reflekterte lærere med praktisk kyndighet.
En forutsetning for å nå dette målet er at teori og praksis er likeverdige deler av studiet. Teoriundervisningen i studiet er praksisorientert. Dette innebærer at pedagogikk- og fag-/yrkesdidaktikklærerne tar utgangspunkt i det praktiske lærerarbeidet, studentenes erfaringer og praksisopplevelser. I praksisopplæringen får studenten planmessig opplæring i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av personer med relevant yrkesutdanning og yrkespraksis. Praksisveiledningen forsøker å binde problemstillinger i praksisopplæringen til pedagogikk og fagdidaktikk.
Et av utgangspunktene for arbeid med skole og undervisning er spenningen mellom idealer og realiteter. Avstanden mellom målene og skolehverdagen er til stede på alle nivåer i skoleverket. Det er derfor nødvendig å utdanne lærere som vil arbeide for å utvikle seg selv og skolen i retning av målene. Det er viktig at møtet med praksis ikke fører til at studentene avviser teorien eller fordømmer praksis. De må lære å leve med det uferdige, men samtidig se at det er viktig å ta små skritt i riktig retning. I teoriundervisningen og praksisveiledningen forsøker en å belyse, analysere og reflektere over praksis slik at studentene blir inspirert til å gjøre forbedringer og prøve nye veier.
Hvordan er praksisopplæringen organisert?
Omfang
Veiledet skolepraksis har et omfang på i alt 14 uker, fordelt med 7 uker i første semester og 7 uker i andre semester. Arbeidsmengden pr uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Studentene skal bruke hele sin arbeidstid til skolepraksis og arbeid med ulike oppgaver. Undervisningstimetallet for studenter i individuell praksis skal til vanlig være 8 -12 timer pr. uke både for studenter med ett og to undervisningsfag. Også for studenter i parpraksis skal det samla timetall være fra 8 - 12 t.
Veiledere og øvingslærere
Veiledningen på skolene blir gitt av interne veiledere Ved noen skoler har PLP tilsatt veiledere i oppsigelige stillinger (øvingslærere) med nedsatt lesetid som kompensasjon for veiledningen. Men i de fleste tilfeller bruker PLP timebetalte veiledere som er engasjert for hvert semester. Ved skoler der PLP ikke har faste veiledere, blir det sendt søknad til skolen om plass for studentene. Dersom skolen innvilger søknaden, sendes en timeplan for studentenes praksisperiode til IPLU.
For å være veileder kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og noen års praksis som lærer. Lærere med videreutdanning i pedagogisk veiledning skal prioriteres til slike oppgaver. Det er rektor som peker ut veiledere. Ved de skoler i Tromsø der PLP har fast, tilsatte veiledere, er disse behjelpelige med å finne egnede veiledere i samarbeid med skolens ledelse.
I tillegg til å ha kandidater er de faste veilederne også ansvarlige for at det avholdes et møte med alle veilederne før praksis begynner eller tidlig i første uke av praksisperioden. Her vil de orientere om praksisopplegget og veiledningsoppgavene. Disse veilederne har også ansvaret for å tilrettelegge en innføring/orientering om skolen som helhet for studentene i starten av praksisperioden. Dette blir gjort i samarbeid med administrasjonen ved skolen. Ved slutten av hver praksisperiode har de faste veilederne ansvaret for sensurmøter på skolen.
Veiledning fra IPLU
Hver student skal normalt ha to besøk fra IPLU med veiledning og påhør av undervisning hvert semester. Ved disse besøkene vil representanten fra IPLU delta sammen med studentens veileder ved praksisskolen. Denne eksterne veilederen observerer en undervisningsøkt (påhøringsdel) og deltar i veiledningen både før og etter undervisningen (veiledningsdel). Dersom det er nødvendig, må intern veileder sørge for å bli frigjort fra egen undervisning før og etter påhøret, slik at han/hun kan delta i veiledningen og ev. sensur.
Parpraksis
De fleste studentene har undervisningspraksis i to fag, og har normalt to veiledere. Praksisen kan gjennomføres individuelt eller som parpraksis. Parpraksis innebærer at to studenter med samme eller liknende fagkrets samarbeider gjennom praksisperioden. Studentene kan også ha en timeplan der noen timer er felles, mens andre timer er individuell praksis. Parpraksis gir særlig muligheter for å utvikle studentenes samarbeidsevner i læreryrket, noe som er meget aktuelt i dagens skole.
Alle studentene skal - så langt det er faglig/studiemessig og praktisk mulig - få erfaring med parpraksis i løpet av studiet. Som et forsøk er det vedtatt at alle skal ha parpraksis i minst ett av sine to semestre. Primært er parpraksis lagt til første semester, men fagsammensetningen og antallet parpraksisplasser kan også føre til at noen studenter får sin parpraksis i andre semester. De samme rammebetingelsene gjør at praksisadministrasjonen i siste instans også må ha det avgjørende ordet, når det gjelder hvem som skal samarbeide i parpraksis, selv om studentene i utgangspunktet bør få komme med sine ønsker.
Første praksisperiode
Ved starten av praksisperioden skal veileder og student i samarbeid lage plan for praksisopplæringen, der det går fram hvilke emner som skal være med, og hvilken progresjon som er planlagt. Så langt som mulig bør en forsøke å følge den progresjon praksisguiden skisserer (s 7), men det må også taes hensyn til konkrete forhold ved den enkelte praksisplass. For studenter i parpraksis må det også settes spesifikke mål for samarbeidet de to studentene imellom.
Normalt begynner praksisperioden med at studentene hører på og observerer veilederens undervisning. Observasjonsdelen varer normalt fra 1 til 2 uker, og i løpet av den tida kan studenten bli kjent med klassen. Studenten kan også delta under gruppearbeid eller oppgaveløsning.
Deretter overtar studenten undervisningen helt eller delvis, og nå er det veileder som hører på og observerer. I begynnelsen bør veileder være til stede hver time. Etter hvert skal studenten også være alene i klassen. Også i disse timene skal veilederen være tilgjengelig og ha både veiledningsansvaret og det rettslige ansvaret for elevene. Dersom veileder av ulike grunner ikke kan ha dette ansvaret, skal det oppnevnes en setteveileder.
Mot slutten av praksisperioden skal veileder være til stede i timene med jevne mellomrom. I hele praksisperioden skal student og veileder gjøre felles planlegging og etterarbeid på undervisningen.
Mot slutten av første praksisperiode må student og veileder i samarbeid foreta en oppsummering og evaluering av den gjennomførte praksisen. Det er viktig at en i denne oppsummeringen også inkluderer ekstern veileders og ikke minst elevenes tilbakemeldinger. I forhold til den oppstilte planen skal de søke å formulere noen sentrale utviklingsmål for studentens andre praksisperiode.
Studenten tar dette med i sin skriftlige praksisoppsummering. Praksisoppsummeringen danner grunnlaget for planleggingen i starten av praksisperioden andre semester. Oppsummeringsamtalen skal også være en evaluering av den læringssituasjonen studenten har vært i, slik at veileder også får tilbakemelding på sin funksjon som veileder.
Andre praksisperiode
Praksisopplæringen i andre semester skal også være veiledet selv om det rimeligvis forventes en noe større selvstendighet av studenten. I løpet av første eller andre uke skal student(ene) og veileder lage en progresjonen for perioden. I planleggingen må man ta utgangspunkt i studentens utviklingsmål fra forrige praksisperiode, og legge opp til en progresjon i forhold til dette. For de studenter som er i parpraksis, må det også formuleres utviklingsmål for deres interne samarbeid.
Hva skal praksisopplæringen inneholde?
De fem ulike målområdene i rammeplanen er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen i de to praksisperiodene inneholde en progresjon, slik at utfordringene blir større etter hvert. Det er forståelig at studentenes oppmerksomhet i første praksisperiode er fokusert på lærerens undervisnings- og veiledningsoppgaver. De vil lære å mestre undervisningen og det sosiale samspillet i klasserommet. Det må legges vekt på å la studentene både få erfare og få veiledning i hvordan undervisningen planlegges, gjennomføres og vurderes, og hvordan et godt klima for læring skapes. Studentene må tilegne seg en del praktiske håndgrep, en metodikk som letter lærerhverdagen, samtidig som veiledningen må inspirere til refleksjon over handlingene.
Alle elever har rett til å forstå og dra nytte av undervisningen, og det er viktig at studentene både i plan – og gjennomføringssammenheng får sett og prøvd ut prinsippet om tilpasset opplæring. I denne prosessen opplever de at kommunikasjon og samarbeid med elever og andre er både nødvendig og nyttig. Både studenter som er i parpraksis og studenter i individuell praksis, bør samarbeide om undervisningen med veilederen, i fagseksjoner eller i klasselærerråd, og de skal delta på foreldremøter på grunnskolenivå.
Veilederen bør "styre" praksisopplevelsene og veiledningen i første periode mot disse tre hovedemnene og mot de spesifikke arbeidsområdene. Emnene er også i fokus i teoriundervisningen første semester, selv om tilpasset opplæring først kommer inn i andre semester med full tyngde.
Også i andre praksisperiode vil de tre målområdene utgjøre den viktigste delen av studentenes praksisopplæring. Tilpasset opplæring vil også følges opp som obligatorisk arbeid i denne perioden. Samtidig skal studentene bli kjent med skolens "indre liv" for øvrig, og skolens forhold til lokalsamfunnet. Innføring i og veiledning om lærerrollen og yrkesetikk bør ofres større plass utover i denne perioden. Gode eksempler og veiledning som gir studentene inspirasjon til egenutvikling og utviklingsarbeid, skal også være sentral i praksisopplæringen. Praksisperiodene er for korte til å komme virkelig i gang med utviklingsorientert lærerarbeid.
Det er likevel viktig at veilederne gjennom diskusjoner bidrar til at studentene blir vant til å drøfte og tenke over undervisning med tanke på å utvikle og forbedre den. Selv om teoriundervisningen tar opp de to siste målområdene også i første semester, er det likevel i dette semesteret at disse temaene utdypes. På denne måten støtter teoriundervisningen og praksisopplæringen gjensidig hverandre.
Praksisopplæringen er veiledet og omfatter derfor både de erfaringer studentene gjør og den veiledning de får. Som oftest er det nær sammenheng mellom disse to delene, da det er naturlig at temaene i veiledningssamtalene dreier seg om studentenes planlegging og gjennomføring av undervisningsøkter. Men av og til er det naturlig at samtalene spores over på andre tema fra lærerhverdagen. Studentene vil heller ikke få erfaringer med alle målene under målområdene, og dette gjør det nødvendig at en i veiledningen også tar opp disse andre temaene til drøfting. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning.
Hvordan skal veiledningen foregå?
VeiledningsprosessenSkolepraksisen i praktisk-pedagogisk utdanning er en veiledet praksis. Dette innebærer at studentene får reell lærererfaring samtidig som de får veiledning i tilknytning til disse erfaringene av interne og eksterne veiledere. I praksisopplæringen går studenten inn i en prosess der han/hun gjennom egne opplevelser og dialog med veileder(e) skal lære å mestre læreryrkets viktigste sider. Det er et mål at studenten skal kunne formulere sitt eget syn på undervisning og læring; studenten skal bli bevisst sin egen "praksisteori".
Veileders oppgave er å oppmuntre studenten til selvstendighet og mot til å finne sin egen stil som lærer. Samtidig skal veilederen hjelpe studenten til å se de grensene som rammene for undervisningen setter (f.eks. timeplanens timetall, pensumkrav, lærebok, elevforutsetninger). Veileder skal forsøke å vise studenten hvilke konsekvenser valg av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsformer får for undervisning og læring.
Det er viktig at veileder og student gjør seg kjent med hverandre i begynnelsen av praksisperioden. De bør klargjøre hvilke forventninger begge har til hverandre. Veileder bør klargjøre framgangsmåten i veiledningen, og få fram studentens egne behov, mål og ønsker. Særlig i parpraksis er det viktig at en i begynnelsen tar seg god tid til å drøfte utfordringene i denne praksisformen. Det er særlig spørsmål i tilknytting til lojalitet som bør diskuteres: Hva skal, bør og kan en informere hverandre om?
For disse spørsmålene finnes det ingen fasit; svarene er avhengig av den konkrete sammenhengen og skjønn må utøves. Veileder(ne) og de to studentene bør sammen avklare og legge en del premisser for hvordan slike spørsmål bør takles. Men nye utfordringer vil oppstå underveis og det viktig at disse drøftes kontinuerlig utover i praksisperioden.
Både i individuell praksis og i parpraksis er det viktig at veilederne tar opp spørsmål i forbindelse med taushetsplikten. IPLU har plikt til å veilede studentene om den taushetsplikt de har, og må forelegge dem en taushetsplikterklæring til underskrift. Studentene får en kort innføring i problematikken før første praksisperiode, men det er viktig at dette belyses og drøftes videre i praksisfeltet.
Veiledningsgrunnlag - et utgangspunkt for planlegging og veiledning
For å sikre sammenhengen mellom teori- og praksisdelen av studiet, er veiledningsgrunnlaget et viktig element. Veiledningssdokumentet er en mal for planlegging av undervisning som skal brukes av studenter og veiledere i praksis (s 12). I dette dokumentet brukes pedagogiske/didaktiske begreper som studentene er gjort kjent med i teorien. Nå skal de bruke begrepene i praktisk undervisning.
Ved besøk fra IPLU skal veiledningsgrunnlaget for undervisningsøkta sendes til den eksterne veilederen på forhånd. Dokumentet skal være grunnlaget for veiledningen. Det uttrykker studentens intensjoner med undervisningen, og gjennomføringen av økten skal drøftes i forhold til det som var planlagt. Bruken av dokumentet gir øvelse i planlegging, og viser hvordan studentene forholder seg til de ulike didaktiske kategoriene og sammenhengen mellom dem.
Det er tidkrevende å utarbeide dokumentet slik malen foreskriver, og studentene bør ikke pålegges dette for ofte utenom påhørene. Hensikten er at de noen ganger skal ha skrevet en slik omfattende plan, slik at de skal få erfaring med en systematisk og helhetlig gjennomtenkning av egen undervisning. Ellers kreves det at studentene legger fram en planskisse for undervisningen som inneholder deler av malen.
Steg for steg i veiledningen
Førveiledning
Studenten legger veiledningsgrunnlaget fram for intern veileder. Det settes av god tid til en førveiledningssamtale før undervisningen tar til, slik at veileder kan få diskutere utkastet med studenten. Veilederen får dermed anledning til å komme med spørsmål og eventuelle kommentarer på forhånd med bakgrunn i sine erfaringer og kunnskaper. Veiledningen får på denne måten mer preg av samarbeid og mindre av kontroll. Det blir dessuten lettere for veilederen å vurdere studentens undervisning når han/hun kjenner studentens planer og hensikter. På dette grunnlag treffer studenten sine endelige valg av mål og framgangsmåter og skriver evt. en revidert plan. Kriteriene for veiledning og vurdering er dermed "synlige" for begge parter før gjennomføringen og etterveiledningen starter. Studenten kan også på denne måten komme med ønsker for hva som skal observeres i undervisningen.
Førveiledningen har en svært sentral plass i praksisopplæringen, fordi i denne fasen kan veilederen få del i studentens tanker om læring og undervisning. Gjennom relevante spørsmål til planen, må studenten:
- klargjøre (Hva vil du gjøre/Hvordan?)
- begrunne (Hvorfor vil du gjøre det slik?)
- forutsi (Er det rimelig å tro at du vil oppnå det du vil, ved det du har planlagt?)
På denne måten kan førveiledningen være med på å klargjøre studentens praksisteori både for student og veileder.
Gjennomføring
Studenten gjennomfører planen med de justeringer som viser seg nødvendig. Veileder observerer og gjør notater med utgangspunkt i dokumentet.
Etterveiledning
Etter gjennomføringen drøfter veileder og student undervisningssekvensen. Tre typer problemstillinger er særlig aktuelle:
- Hvordan gikk det i forhold til planen? (Ble målene nådd? Evt. hvorfor ikke?) Hva kunne vært gjort annerledes?
- Hvordan kunne planen ha vært lagt, nå når vi har gjort erfaringer med den?
- Hva har vi lært som kan ha betydning for senere undervisningssituasjoner?
På alle disse punktene er selvsagt både studenten og veilederens oppfatninger, erfaringer og kunnskaper viktige bidrag til vurderingen. Det er viktig å få fram at kriteriene for samtalen og vurderingen er studentens egen (ev. reviderte) plan, og ikke veilederens kriterier. Studenten vil derfor ikke føle eventuell kritikk som urettferdig.
Vurderingssamtalen
Her kan en diskutere forhold som ikke direkte taes opp i forbindelse med før- og etterveiledningen på undervisningsplanen. Studenten skal få anledning til å uttale seg om hvordan veiledningen ble opplevd, og veileder får tilbakemelding på sin veiledning. I en slik metaveiledning stopper en opp, ser tilbake på veiledningsprosessen og blir i samtalen enige om hva som skal til for å gjøre praksisopplæringen best mulig.
Målet for denne veiledningsstrategien - som legger stor vekt på førveiledningen - er å få studentene til å tenke systematisk over egen undervisning og formulere sin egen praksisteori, slik at undervisningen stadig bedres.
Veiledning i parpraksis
Erfaringene med parpraksis er stort sett positive. Veiledere har erfart at veiledningssamtalene blir rikere, med langt flere assosiasjoner og gode ideer. Erfaringene viser også at studentene på en måte blir hverandres veiledere og tvinges til å verbalisere og grunngi sine valg overfor sine medstudenter. Studentene har også gitt klare tilbakemeldinger på at de føler seg tryggere ved at de er to som kan støtte hverandre.
Å veilede studenter i parpraksis er ikke kvalitativt forskjellig fra veiledning av individuell praksis. Strategien er den samme, men denne praksisformen innebærer også en del utfordringer. Det er viktig at studentene samarbeider om planleggingen, dersom elevene skal oppleve undervisningen som helhetlig. Selv om gjennomføringsfasen er individuell, må studentene være sammen om planleggingen. Dersom studentene veksler om å undervise i samme timen, eller av og til er sammen og supplerer hverandre, er det særlig avgjørende med samplanlegging.
Parpraksis krever også at det legges opp til individuell veiledning. Selv om to studenter har parpraksis så betyr det ikke at de skal ha undervisning sammen hele tiden. Der det er naturlig, bør studentene også få prøvd seg individuelt selv i en parpraksisperiode. Dersom den andre studenten er observatør i timen, bør begge være tilstede i etterveiledningen. Men det skjer også at den ene studenten er alene i klassen, og individuell veiledning med denne studenten er derfor naturlig og riktig.
Det vil også oppstå situasjoner i undervisninga eller i selve relasjonen - student/student eller mellom student(er) og veileder(e) - som gjør at en må ta en veiledningsamtale kun med den ene studenten. Derfor bør det settes av timeplanlagte individuelle veiledninger også i parpraksis som brukes etter behov.
Hvordan skal studentene vurderes i praktisk lærerdyktighet?
Vurdering av praktisk lærerdyktighet omfatter både godkjenning av praksis etter første praksisperiode og den endelige eksamensvurderingen. Første praksisperiode må være godkjent før studentene kan fortsette studiet, og praksisopplæringen i andre semester må være bestått før studentene kan framstille seg til teorieksamen. Både i første og andre praksisperiode er det viktig for studenten selv og for de formelle prosedyrer i eksamenssammenheng, at studenter som avslører svakheter, får signaler om dette så tidlig som mulig i praksisperiodene. Studenten skal informeres om at ikke godkjent/ikke bestått kan bli karakteren. Det skal gis beskjed til PLP så fort som mulig. En representant vil snarest mulig komme og høre på vedkommende student, og vurdere situasjonen.
Godkjenning av praksis
I første semester skal det vurderes om studentene har vist tilfredsstillende utvikling i forhold til målene i rammeplanen for praksisopplæring. Det er særlig de konkrete målene under målområdene - undervisning og læring, tilpasset undervisning og kommunikasjon og samarbeid - som er gjenstand for vurdering i denne omgang (jfr. progresjon s 7). Det legges også vekt på i hvilken grad studentene har potensiale for videre utvikling i praktisk lærerkyndighet. Godkjenningen av første halvdel av praksisopplæringen foretaes av studentens veileder(e) ved praksisskolen og representanten(ne) fra IPLU.
Eksamen
Karakter i praktisk lærerdyktighet settes av en kommisjon bestående av studentens veileder(e) på praksisskolen, skolens rektor og representanten(e) fra IPLU.
Ved skoler i Tromsø kommune skal det avholdes et slikt sensurmøte i løpet av to uker etter at praksisperioden er over. De faste veilederne har ansvaret for å kalle inn til og lede sensurmøtet. Ved skoler utenfor Tromsø kommune avholdes sensurmøte i forbindelse med siste besøk fra IPLU. Representanten for IPLU sørger for at møtet blir avholdt.
Karakterskalaen for praktisk lærerdyktighet er bestått eller ikke bestått.
Retningslinjer for vurderingen
Det er studentens utøvelse av lærerarbeid i forhold til målene for praksisopplæringen slik de er formulert i den nasjonale rammeplanen, som er avgjørende for karaktersettingen. Ved denne endelige vurderingen skal studentenes prestasjoner vurderes opp mot de konkrete målene under alle målområdene i den nasjonale rammeplanen.
Skikkethetsvurdering
Vurderingen i praksisopplæringen utgjør en svært viktig del av den kontinuerlige skikkethetsvurderingen som foregår både i teori– og praksisdelen av studiet. Skikkethetsvurderingen bygger på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, og skal sikre at studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, veiledes ut av utdanningen eller finnes uskikket for læreryrket.
Vedlegg I
Mal for planlegging og veiledning i forbindelse med praksisbesøk
Dette dokumentet skal vise både plan og begrunnelse for undervisning i forbindelse med praksisbesøk, samt gi veiledere signaler om hva studenten(e) ønsker spesiell veiledning i.
1. Lærerforutsetninger (hvem)
Elevenes læreforutsetninger: motivasjon, kunnskaper, holdninger og ferdigheter.
Læringsmiljø og læringskompetanse.
2. Rammefaktorer
Praktiske rammer - læremidler, romforhold, timeplan, økonomi, mm.
Sosial-pedagogiske rammer - skolens tradisjon/skolekode, foreldreholdning, studenten(e)s egne ressurser, kunnskaper og verdier.
Faglig progresjon - se timen/opplegget i sammenheng med tidligere gjennomgått stoff og årsplan
3. Mål (hvorfor)
Formålet/hensikten med undervisninga: Hvorfor er det viktig for elevene å lære dette?
Generelle mål for faget/undervisning.
Konkrete mål for timen/opplegget (kunnskap, ferdigheter og holdninger).
4. Innhold (hva)
Plan for timen/undervisningsøkta med vekt på det faglige innhold.
Veiledende tidsplan?
5. Arbeidsmåter og metoder (hvordan)
Plan for bruk av arbeids- og organiseringsmåter og metoder (strukturen i en arbeidsmåte).
Hva skal elevene gjøre? Plan for variasjon og differensiering.
Hva skal du som lærer gjøre? Plan for oppfølging.
6. Vurdering
Hvordan vil du vurdere undervisning og læring under og etter gjennomføring av timen/opplegget?
(NB! Husk samsvar: læreforutsetninger, rammefaktorerer, mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering.)
Veiledningsfokus
Hva ønsker du spesielt veiledning i eller diskusjon om mht. din egen undervisning?
Vedlegg II
3.2 Praksisopplæring (12-14 uker)
Innledning
Om praksisopplæring. Mennesket har til alle tider skaffet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praktisk erfaring. Læring gjennom praksis kan skje i lek og fri utfoldelse og i mer systematisk form. Den kan skje ved prøving og feiling, ved observasjon og etterligning og ved veiledning og bistand av kyndige personer.
Opplæring til yrke skjedde tidligere i stor utstrekning ved at barn og unge tok del i de voksnes hverdagsliv. De oppgavene barn og unge fikk, ble utvidet etter hvert som evnene tiltok. Mange av de unge overtok foreldrenes yrkesroller og kunne derfor i stor grad hente sine yrkesferdigheter hos dem. Fordi døtre i hovedsak fulgte mor og sønner sine fedre, innebar opplæringen også en sosialisering til ulike kjønnsroller. Innen håndverksfagene ble det i middelalderen utformet en mer formalisert yrkesutdanning gjennom den såkalte "mester-svenn" modellen. Svennen gikk i lære hos en mester som behersket faget. Mesterens oppgave var å sørge for at svennen gjennom aktiv medvirkning i produksjon og tjenesteyting tilegnet seg såvel nødvendige kunnskaper og ferdigheter som de holdninger som skulle prege yrket. Dette er eksempel på yrkesutdanning der veiledet deltaking i et arbeidsfellesskap danner kjernen i utdanningen. Etter hvert som de ulike yrkene har blitt mer sammensatte og kompliserte, har yrkesutdanningen fått tydelige innslag både av teori og praksis. Det er imidlertid stor variasjon i hvordan balansen mellom teoriopplæring og praktisk opplæring blir ivaretatt.
I yrker som omfatter arbeid og samspill med mennesker, innebærer den praktiske opplæringen en todelt utfordring. For det første skal opplæringen bidra til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor et faglig arbeidsområde. For det andre skal opplæringen gi kompetanse til å samvirke og samhandle med mennesker man skal arbeide med. Utvikling av en slik sammensatt kompetanse krever læring både gjennom teoristudier og praksiserfaringer - og et nært samspill mellom disse.
Betegnelsen praksisopplæring vil i det følgende bli benyttet om én type organisering av læring gjennom praktisk erfaring. Praksisopplæring vil bli brukt om planmessig opplæring som foregår i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av person med relevant yrkesutdanning og yrkespraksis.
All praksisopplæring, også praksisopplæring innen lærerutdanning, har et vesentlig element av formidling av såkalt "taus" eller "innforstått" kunnskap. Dette er fellesbetegnelse på erfaringsbasert kunnskap som ikke er verbalisert og hvor deler av denne tause kunnskapen muligens heller ikke er verbaliserbar. Slik kunnskap vokser fram som resultat av lang erfaring, og den kan etter sin natur bare formidles i praktisk-konkrete sammenhenger. Taus eller innforstått kunnskap kommer til uttrykk i handling, og læres gjennom handling. Kunnskapen eksisterer og utveksles bare i et sosialt fellesskap og følger derfor yrkesgruppen eller profesjonen. Læring av slik kunnskap krever aktiv deltaking i et yrkesfellesskap med rom for samspill og vekselvirkning mellom erfarne yrkesutøvere og de som skal lære yrket.
Praksisopplæring i opplæringssystemet
Både i barnehage, grunnskole og videregående opplæring skjer mye læring gjennom barn og unges lek og egne praktiske erfaringer. Barn i barnehage og elever i grunnskole har imidlertid ikke praksisopplæring slik den er definert i denne rammeplanen. I videregående opplæring er derimot praksisopplæring en dominerende læringsform i de yrkesfaglige studieretningene. Fagbrev og annen yrkesutdanning krever normalt praksisopplæring på en arbeidsplass etter innledende mer teoretisk preget opplæring i skole.
I profesjonsstudiene ved universitet og høgskoler, som f eks sykepleier-, tannlege-, lege-, veterinær- og lærerutdanning, inngår praksisopplæring som et vesentlig bindeledd mellom studiene ved utdanningsinstitusjonene og utøvelsen av det yrket studentene utdanner seg for. Et typisk trekk er at arbeidet med teoristoffet søkes integrert i praksisdelen, og at de erfaringene studentene tilegner seg gjennom praksisopplæringen, blir ført tilbake til arbeidet med de ulike studiefagene. Siktemålet med denne måten å organisere studiene på, er at samspillet mellom teori og praksis skal danne grunnlag for utviklingen av den yrkeskompetansen studentene skal tilegne seg. Den vekt som legges på henholdsvis teori og praksis, og hvordan delene samordnes varierer likevel fra utdanning til utdanning.
Praksisopplæring i lærerutdanningen
Praksisopplæring inngår som en sentral komponent både i førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og yrkesfaglærerutdanning. I de flerårige lærerutdanningene inngår praksisopplæring til vanlig i alle studieår. Praksisopplæringen går som regel over bare ett år i praktisk-pedagogisk utdanning, men utdanningen kan også organiseres slik at opplæringen delvis går parallelt med fagstudiene.
Praksisopplæring i lærerutdanningen har også vært influert av mester-svenn modellen. Tidligere var det ikke uvanlig at øvingslærere holdt demonstrasjonsundervisning og at slik undervisning skulle fungere som forbilde og modell for lærerstudenter. I lærerutdanningen er det nå vanlig å basere praksisopplæringen mer på en handlings- og refleksjonsmodell. Her er instruksjon og imitasjon tonet ned til fordel for forklaring og veiledning i dialog mellom studenter og veiledere. Med utgangspunkt i studentenes erfaringer og bl a gjennom førveiledning prøver man å bevisstgjøre studentene på deres egne forestillinger om lærerrollen og deres holdninger til elever og læreryrket - og eventuelt motivere dem for å modifisere sine forestillinger og holdninger. Man tilstreber å gi studentene et kritisk og reflektert syn på opplæring og oppdragelse og på egen praksis. En slik tilnærming kan bidra til å knytte praksiserfaringer til teori og gjøre praksisfeltet både til en arena for refleksjon og bearbeiding av teori. Gjennom samarbeid og kommunikasjon med andre vil studentene bruke begreper og prinsipper fra pedagogikk og fagstudier. Praksisopplæringen vil sammen med teoristudiene dermed kunne gi studentene et utgangspunkt og en beredskap for å handle profesjonelt i forhold til de utfordringer som læreryrket representerer.
Den lærer- og skoleforskning som har foregått de siste tiårene har medvirket til fornyet interesse for praksisopplæringen i lærerutdanningen. På samme tid har denne forskningen utfordret de etablerte pedagogiske forskningstradisjonene og de didaktiske tilnærmingene innenfor flere fag og disipliner.
Ved opprettingen av Pedagogisk seminar ved Universitetet i Oslo i 1907 ble praktisk-pedagogiske utdanningen for allmennfag basert på demonstrasjoner og øvinger. Praksis var utgangspunktet, men etterhvert ble teori innført som en viktig del av utdanningen. For å opprettholde forankringen til praksis fikk studentene praksisopplæring og gjennom den veiledning av øvede lærere.
Dette medførte at det ble utviklet en systematisk veiledningstradisjon i tilknytning til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag. Statens yrkesfaglærerskole ble opprettet i 1947, i all hovedsak som et deltidsstudium for studenter som allerede var tilsatt som yrkesfaglærere. Den praktisk-pedagogiske utdanning for yrkesfag fikk dermed en tydelig praksisforankring, ved at studentene tok med seg daglige problemer fra læreryrket inn i pedagogikkundervisningen. Praktisk-pedagogisk utdanning, slik den nå er utformet, bygger videre på den systematiske veiledningstradisjonen fra allmennfag og på tradisjonen med sterk praksisforankring fra yrkesfag.
Praksisopplæringen er en smeltedigel hvor studentens teoretiske innsikt, deres praktiske erfaringer og yrkesetiske holdninger bringes sammen og prøves ut i en yrkesrolle. I denne delen av utdanningen er det derfor både en spenning og et samspill mellom teori og praksis. Praksis er en handlingsverden med følelser og kontekstavhengige avgjørelser, mens teorien representerer generalisert kunnskap om den virkeligheten studentene skal arbeide i. Teorien bidrar bl a til å gi studentene et grunnlag for å utdype, fortolke og reflektere over sine praksisopplevelser og til å kaste lys over det yrket de skal ut i. Det dialektiske samspillet mellom handling og refleksjon skal dessuten bringe fram ny innsikt og bedre praksis. Praksis knyttes dermed opp til hver enkelt av teorikomponentene i utdanningen. Alle parter i utdanningen - pedagogikklærere, lærere i fag-/yrkesdidaktikk, øvingslærere og studenter - skal derfor samarbeide om praksisopplæringen.
Rammeplanen for praksisopplæring er utformet i målområder. Disse målområdene skal ikke oppfattes som adskilte temaer, men bør sees i sammenheng. Planene er strukturert i følgende fem målområder:
- Undervisning og ledelse av læring
- Tilpasset opplæring
- Kommunikasjon og samarbeid
- Yrkesrolle og yrkesetikk
- Egenutvikling og utviklingsarbeid.
Denne oppdelingen er gjort av praktiske og systematiske grunner. I arbeidet med - studiet vil studentene oppleve at flere av målområdene vil overlappe og delvis gå over i hverandre.
Mål og målområder
Mål
- Studentene skal tilegne seg ferdigheter i å undervise og lede elevers/lærlingers læringsarbeid innenfor de rammer lovverk og læreplaner for opplæringen setter
- utvikle evne til å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs/lærlings behov og forutsetninger og tilegne seg kunnskaper om mulighetene for hjelp til elever som har krav på særskilt tilrettelagt opplæring
- utvikle evne til å kommunisere og samarbeide med elever/lærlinger, kolleger, ledelse, foreldre og andre parter i opplæringssystemet
- tilegne seg erfaringsbasert kunnskap om ulike sider ved lærerrollen og skolen som organisasjon, og utvikle evne til å kunne foreta begrunnede yrkesetiske valg
- utvikle evne til å kritisk vurdere og reflektere over egen praksis og være seg bevisst forventningene om å delta i ulike typer utviklingsarbeid
Undervisning og ledelse av læring
Å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læringsarbeid utgjør kjernen i lærerens arbeid. Dette forutsetter solide faglige kvalifikasjoner og reflekterte begrunnelser for de valg som treffes.
- Studentene skal kunne analysere og bruke læreplaner som grunnlag for konkret planlegging av enkelt-timer/arbeidsøkter eller lengre perioder
- lage realistiske og faglig holdbare undervisningsplaner ut fra kjennskap til rammebetingelsene for læring ved opplæringsinstitusjonen
- begrunne sammenhengen mellom mål og valg av innhold, arbeids- og vurderingsformer med utgangspunkt i læreplanen for de(t) aktuelle fag(ene) og en analyse av rammebetingelsene for læring
- skape et godt læringsmiljø i klassen/gruppen i samarbeid med elever/lærlinger, kolleger og ledelse, og kunne organisere og lede læringsarbeidet slik at elever/lærlinger får gode betingelser for utvikling og læring
- gjennomføre arbeidet/timen etter intensjonene, men med åpenhet og fleksibilitet tilpasset situasjonsbestemte forhold
- bruke ulike arbeids- og undervisningsformer som tema-, prosjekt- og tverrfaglig arbeid og ulike læremidler (bl a informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og kunne reflektere over bruken av disse
- vurdere og bruke ulike former for vurdering av elevarbeid både med og uten karakter
Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er et sentralt utdanningspolitisk prinsipp. Det innebærer å legge den enkelte elevs/lærlings bakgrunn, forutsetninger og behov til grunn i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av undervisnings- og læringsaktivitetene. Temaet omfatter også lærerens oppgaver med å identifisere behov og å sette inn tiltak for elever som trenger særskilt tilrettelagt opplæring.
- Studentene skal kunne tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov innenfor ordinær klasse/gruppe
- gjennomføre opplæring basert på individuelle opplæringsplaner
- kartlegge elevenes læreforutsetninger ved hjelp av ulike metoder som observasjon, kartleggingsprøver, elevsamtaler osv.
- hente eksempler fra elevenes/lærlingenes erfaringsbakgrunn og utnytte og bruke dette i egen planlegging og i gjennomføringen av egen undervisning
- vurdere og bruke elevenes/lærlingenes nærmiljø ved planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike læringsaktiviteter og forstå betydningen av å utnytte dette i opplæringen
- gjøre rede for skolens egne tiltak og for støtteapparatet utenfor skolen, for elever som har behov for særskilt tilrettelagt opplæring
bidra til å identifisere og iverksette tiltak for elever med særskilte opplæringsbehov bl.a knyttet til ulike lærevansker og sosiale og emosjonelle vansker
Kommunikasjon og samarbeid
Opplæringens samlede mål er sammensatte. Skal læreren bidra til å realisere disse er det en forutsetning at læreren kommuniserer og samarbeider med elever, kolleger, ledelse, foreldre og andre personer utenfor opplæringsarenaen.
- Studentene skal kunne kommunisere med egne elever/lærlinger, kolleger, ledelse og andre på måter som bidrar til et trygt og utviklende lærings- og arbeidsmiljø
- planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeid sammen med elever/lærlinger
- samarbeide faglig med kolleger om tverrfaglig undervisning og prosjektarbeid og være motivert for slikt samarbeid
- delta aktivt både i det uformelle og formelle kollegiale fellesskapet ved opplæringsinstitusjonen og kunne gjøre rede for institusjonens organisasjon og ulike sider av dens kultur
- samarbeide med foreldre om elevenes utvikling og læring og kunne informere dem om skolens virksomhet
- samarbeide med ulike institusjoner i nærmiljøet herunder bedrifter og kunne vurdere ulike sider ved slikt samarbeid
Yrkesrolle og yrkesetikk
Læreryrket er sammensatt. De oppgaver, forpliktelser og forventninger som er knyttet til lærerrollen er mangfoldige og krevende. De ulike sidene ved lærerrollen, som tilrettelegger, formidler, arbeidsleder, veileder, medarbeider, forbilde og omsorgsperson setter læreren i valgsituasjoner som krever selvinnsikt og yrkesetisk forståelse.
- Studentene skal kunne beherske de vanligste læreroppgavene og kunne gjøre rede for de forpliktelser som tillegger læreryrket
- gjennomføre egen undervisning i tråd med det verdigrunnlag opplæringen og læreplanen bygger på
- foreta profesjonelle valg i utøvelsen av læreryrket basert på personlige etiske vurderinger, innenfor det handlingsrom lovverk og læreplaner setter
- vise lojalitet ovenfor formelle rammer som lover, forskrifter og læreplaner, men samtidig kunne reflektere kritisk over og være motivert for å bidra til å endre rammene når det er aktuelt
- ta hensyn til og vise respekt for den enkelte elevs/lærlings integritet i undervisningen
Egenutvikling og utviklingsarbeid
Å være motivert for videre utvikling og læring er en viktig egenskap hos en lærer. Egenutvikling sammen med annet type utviklingsarbeid, kan bidra til å gi bedre innsikt i problemer knyttet til undervisning og læring. I tillegg er det nødvendig for å møte nye utfordringer etter hvert som vilkårene for opplæringen endres.
- Studentene skal kunne vurdere krav til egen utvikling med utgangspunkt i læreplanene for opplæringen
- reflektere over egen undervisningspraksis, og på bakgrunn av praksisteori kunne reflektere over og drøfte egen undervisningspraksis
- være seg bevisst forventningene om å delta i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid i eget fag/yrkesfag
- være seg bevisst forventningene om å delta i ulike former for skolevurdering og organisasjonsutvikling.
Organisering og arbeidsformer
Praksisopplæring skal være veiledet og ha et omfang på 12-14 uker. Med tanke på vekselspillet mellom praksiserfaringer og teoristudier, skal praksisopplæringen starte tidlig og fordeles i perioder over hele utdanningen.
Praksisstedet skal være både grunnskolens mellom- eller ungdomstrinn og videregående opplæring for studenter med fag som er aktuelle i begge skoleslag. Studenter med fag som er felles allmenne fag i videregående opplæring, skal ha praksisopplæring som omfatter fagene både i allmennfaglig og yrkesfaglig sammenheng. Praksis i voksenopplæringsinstitusjoner og bedrifter eller andre virksomheter med lærlinger kan inngå som del av praksisopplæringen.
Studentene skal til vanlig ha praksisopplæring ved minimum to opplæringsinstitusjoner, og det bør legges vekt på at studentene følger en elevgruppe eller klasse over noe lengre tid. Videre skal det være progresjon i oppgavene studentene arbeider med i praksisperiodene.
For å bidra til at studentene får en bredere erfaringsbakgrunn og dypere innsikt i praksisfeltet, kan det eventuelt organiseres ekskursjoner/besøk til andre opplæringsinstitusjoner. Slike ekskursjoner skal komme i tillegg til de 12-14 ukene med veiledet praksisopplæring.
Praksisopplæringen skal organiseres slik at studentene utplasseres i øvingslærers klasse(r), på øvingslærers arbeidssteder. Arbeidsmengden for studentene skal tilsvare en lærers fulle arbeidsuke. Hovedtyngden skal være individuell praksis, men studentene kan praktisere i par eller små grupper. Tid til individuell undervisning skal være 8-12 timer pr uke.2
Øvingslærer har hovedansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring. De skal veilede studentene både i forbindelse med deres planlegging, i forbindelse med gjennomføringen av undervisningen, og når studentene skal vurdere, systematisere og reflektere over sine erfaringer og handlinger. Videre skal øvingslærerne til vanlig være til stede i klasserommet/verkstedet sammen med studentene, dels som utførende lærere, dels som studentens kollega i tolærerforhold og dels som observatør av studentenes undervisning. De skal, sammen med faglærere fra lærerutdanningsinstitusjonen, bidra til å knytte sammen problemstillinger fra undervisningen i fag-/yrkesdidaktikk og pedagogikk, med de observasjoner, erfaringer og refleksjoner studentene gjør i praksisopplæringen. I den sammenheng bør det i praksisopplæringen legges til rette for utprøving av opplegg som studentene arbeider med i fag-/yrkesdidaktikk- eller i pedagogikkstudiene.
I tillegg til øvingslærernes veiledning skal faglærerne ved lærerutdanningsinstitusjonen støtte opp om og være tilgjengelig for studenten i deres praksisopplæring.
Vurdering
Avsluttende vurdering i praksisopplæring skal skje i forhold til målene for denne studieenheten slik de er formulert i avsnittet om mål og målområder. Dersom lærerutdanningsinstitusjonen har spesifisert målene i rammeplanen ytterligere skal disse være kjent for studentene før praksisopplæringen tar til.
Fastsetting av karakter skal bygge på en kvalifisert, skjønnsmessig og helhetlig vurdering med utgangspunkt i observasjoner, dokumenter studenten har produsert og veiledningssamtaler.
Vurdering av den enkelte studentens praktiske lærerdyktighet skal skje i samarbeid mellom øvingslærer og faglige representanter for lærerutdanningsinstitusjonen. Øvingslærer har hovedansvar for den avsluttende vurderingen.
Den avsluttende vurderingen i praksisopplæringen skal uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått.
2 Som et midlertidig unntak gis det anledning til å fravike denne organiseringen. Unntaket gjelder for studenter som er tilsatt i minst i halv undervisningsstilling ved en skole. Slike studenter skal i praksisopplæringen ha individuell veiledning tilsvarende minimum 50 timer, før- og etterveiledning inkludert. Til vanlig skal minst 2 uker relevant praksisopplæring knyttes til en annen skole eller opplæringsinstitusjon enn den de selv arbeider ved.
|
