|
Obligatoriske arbeider - arbeidskrav og utfyllende retningslinjer
1 Innledning
1.1 Underveisvurdering og videreføring
I kapitel 7.1 Underveisvurdering står det under Teori at studentene i første studiedel skal ha produsert minimum tre arbeid i forhold til arbeidskravene. Kravet for å gå videre er at disse arbeidene blir vurdert som godkjent. Av kapittel 7.2 Eksamen ved slutten av andre studiedel framgår det at 2 av de 5 arbeidene i presentasjonsmappa skal være produsert i første studiedel. Dette er arbeid 2 Undervisningseksempel og 3 Eleven og læringsmiljøet, som skal være fullført etter de krav som er beskrevet i kapitlene 2.2 og 2.3 i disse retningslinjene. Her framgår det også at disse to arbeidene skal kommenteres når de legges fram i presentasjonsmappa ved avsluttende eksamen. I tillegg skal arbeid nr 4 Egenutvikling foreligge i en foreløpig versjon, der erfaringene fra første studiedel summeres opp og der det utformes mål for den videre utviklingen i andre studiedel (jfr. 2.4).
1.2 Samarbeid
Selv om det ikke framgår eksplisitt av studieplanen, er det anledning til å samarbeide i gjennomføringen av enkelte av arbeidene. Dette gjelder to av de som er nevnt over, Undervisningseksempel og Elev/læringsmiljø. Den tredje vil være arbeid 5 Didaktisk utviklingsarbeid. Øvre grense for slike samarbeidsgrupper vil være 4 deltakere.
1.3 Alternative presentasjonsformer
Når studieplanen bruker uttrykket "arbeider", er det for å markere at de fire temaene kan dokumenteres på andre måter enn bare gjennom tekster. Dette er nytt med denne studieplanen, og det vil være behov for romslighet og støtte/veiledning i utprøvingen av slike framstillingsformer. De mest aktuelle av disse vil være CD-rom, video og hjemmeside der det kan være kombinasjoner av filmsekvenser, bilder, tekst og muntlige sekvenser der studenten(e) presenterer problemstilling, kommenterer og oppsummerer erfaringer og resultater og knytter disse til teori der det er aktuelt. Varianter av digitale mapper eller kombinasjoner av digitale og skriftlige presentasjonsmapper vil være et viktig bidrag til å følge opp studieplanens vekt på IKT og samtidig ha stor overføringsverdi til egen undervisning. Det må imidlertid settes noen rammer for slike arbeider. For video- eller CD-rom-presentasjoner settes en tidsramme på max. 20 minutter. I de tilfeller der både muntlige og skriftlige innledninger og drøftinger legges inn i det digitale mediet, må det likevel være en kort, skriftlig presentasjon av disse arbeidene med oppsummering av fokus, problemstillinger og viktige erfaringer i mappa. Disse kan enten legges til innledningsteksten eller som egne deltekster under denne.
1.4 Krav til arbeidene
Felles for alle arbeidene er at de skal ha utgangspunkt i egen praksis, og de skal bygge på ulike former for dokumentasjon. Studiet legger stor vekt på at studentene innarbeider en arbeidsform i alle deler av studiet der logg/læringsbok inngår. Denne kan ha ulik fysisk utforming, men en fellesnevner er at den skal brukes både til å notere viktige erfaringer, hendelser, resultater etc og til å reflektere over disse, knytte sammenhenger mellom ulike erfaringer og mellom erfaring, undervisning og teori/litteratur. Dette vil være et av de viktigste redskapene for å sikre en mer systematisk dokumentasjon og unngå synsing og løse rekonstruksjoner i etterhånd. Læringsboka kan kombineres med mer spesifikke undersøkelser, for eksempel logg eller spørreskjema fra elever, kollegaer og andre, systematiske observasjoner gjennomført av studenten(e) selv, elever, kollegaer etc.
I og med at det åpnes for varierte måter å dokumentere og presentere lærdommer og erfaringer, er det vanskelig å sette opp detaljerte krav til hva som kreves for godkjent og bestått vurdering. I det følgende skal vi gi nærmere retningslinjer for hvert enkelt av de arbeidene som skal legges fram i presentasjonsmappa. Det er imidlertid noen generelle krav som gjelder for alle disse, med unntak av innledningsteksten. De skal ha en avgrensning i form av et fokus, en problemstilling, et spørsmål, en hypotese eller lignende. De skal ha et erfaringsmateriale som er skaffet til veie gjennom de metodene som er nevnt over, og som kan belyse disse utgangspunktene. Den tredje delen er en drøfting av materialet og de lærdommene de har gitt, og der det i en av tekstene, didaktisk utviklingsarbeid, kreves bruk av teori. Det er likevel en styrke om det i de øvrige arbeider brukes eller vises til teori fra pensum eller annen litteratur. Slik teori må imidlertid være relevant for og bidra til en større forståelse av det som tas opp, ikke bare "henges på." Den kan inngå på flere måter, innledningsvis i forbindelse med valg av tema eller problemstilling, underveis som eget teorikapitel, i den avsluttende drøftingen eller kombinasjoner av dette.
Innledningsteksten skal presentere de øvrige arbeidene og krever derfor ikke eget erfaringsmateriale. Den skal imidlertid også være fokusert gjennom å begrunne de ulike arbeidene, trekke tråder mellom dem, kommentere de som allerede er godkjent, begrunne eventuelle endringer som er gjort i disse osv.
1.5. Arbeidene og generelle studiekrav
Fra studieplanen: "Studentene skal delta i alle deler av studiet."
Det legges stor vekt på sammenheng mellom vurderings- og arbeidsmåtene i studiet, bl.a. ved at studentenes arbeider legges fram på basis- og regiongrupper for læring og veiledning. Det krever at studentene både følger opp frister for innlevering av underveisprodukt og deltar og bidrar i de ulike fora i studiet.
Vurderings- og veiledningssamtalen midtveis i studiet tar utgangspunkt i studentenes arbeidsmapper, jfr kap. 7.1 i studieplanen. I tillegg til de arbeidene som skal godkjennes etter første studiedel inneholder mappa også øvrige obligatoriske arbeider som inngår i studiet og et mindre antall arbeider som studentene selv velger ut. Det vil bli utarbeidet nærmere konkretiseringer av andre obligatoriske arbeider og forslag til selvvalgte innslag for hvert enkelt kull. Vurderingen baseres på en helhetsinntrykk av studentenes framlagte arbeider og deres oppfølging av de nevnte krav til deltakelse og bidrag.
2. Presentasjonsmappa
2.1 Innledningstekst
Presentasjonsmappa skal inneholde en innledende, sammenbindende tekst. Her kan studentene begrunne arbeidene som presenteres i mappa og vise til sammenhenger mellom arbeidene. Videre kan studentene gi utfyllende kommentarer om hvordan de har arbeidet med mappa og for valg av presentasjonsform. Dette arbeidet skal foreligge som skriftlig tekst.
Det kan også være aktuelt å gjøre refleksjoner ved slutten av studiet til de to arbeidene som skal produseres første studiedel.
Fullstendig pensumliste legges ved innledningsteksten.
2.2 Undervisningseksempel
Fra studieplanen: "Et eksempel fra egen undervisning fra første praksisperiode med en kort egenrefleksjon med utgangspunkt i notater fra veiledningssamtalen."
Dette arbeidet skal normalt knyttes til en undervisningssekvens i første studiedel med veiledning fra lokal veileder og/eller veileder fra PPU. Siktemålet med dette arbeidet er at studentene skal dokumentere at de kan reflektere omkring sentrale element i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning i en tidlig fase av studiet.
Arbeidet skal ta utgangspunkt i de førrefleksjoner som det er redegjort for i veiledningsdokumentet. Videre skal studentene redegjøre for erfaringer som er gjort i løpet av undervisningssekvensen og refleksjonene de gjorde etter veiledningsamtalen med veileder(ne). Refleksjonene kan også bygge på elevlogg eller andre produkter eller tilbakemeldinger fra elevene.
Det gis kun veiledning på dette arbeidet i første studiedel og arbeidet må være godkjent før studenten kan begynne på andre studiedel. Seinere i studiet kan det være naturlig å knytte kommentarer til dette arbeidet ut fra den nye og utvidede innsikten studentene har fått. Dette kan skje i innledningsteksten, som et etterord til arbeidet eller på annen måte.
Ved parpraksis kan en godt samarbeide om dette arbeidet.
Veiledningsdokumentet skal legges ved.
2.3 Eleven og læringsmiljøet
Fra studieplanen: "Studenten skal utforske elevrollen og læringsmiljøet gjennom egen undersøkelse i praksisfeltet i første studiedel."
Elevrollen og læringsmiljøet er viktige faktorer i undervisninga samtidig som de også kan utvikles gjennom systematisk innsats fra lærerens side. I dette arbeidet skal studentene utforske og reflektere omkring elevrollen og læringsmiljøet slik det framstår i en konkret skolesituasjon. Man kan velge å legge fokus på enkeltelever, elevgrupper, klasser eller relasjoner mellom elever og grupper.
Arbeidet skal ta utgangspunkt i en undersøkelse. Her kan det benyttes klasseromsobservasjon, spørreskjema, intervju, elevlogg eller elevprodukter og andre aktuelle metoder. Studentene bør redegjøre kort for det metodiske opplegget, men det forventes ikke noen teoretisk begrunnelse og drøfting av det.
Ved gruppesamarbeid kan en dessuten gjøre en undersøkelse med samme fokus i flere klasser og så sammenholde resultatene.
Arbeidet med dette temaet vil bli knyttet til praksisopplæringen i første studiedel. Det gis kun veiledning på dette arbeidet i første studiedel og arbeidet må være godkjent før studenten kan begynne på andre studiedel.
Også her kan det være naturlig å knytte kommentarer til arbeidet ut fra den nye og utvidede innsikten studentene har fått. Dette kan skje i innledningsteksten, som et etterord til arbeidet eller på annen måte.
2.4 Egen utvikling
Fra studieplanen: "Studentene skal reflektere over sin egen utvikling i studiet. Studenten skal sette mål og reflektere over sin utvikling og ved slutten av studiet summere opp og peke på de utfordringer han/hun står overfor i sin videre utvikling."
Praktisk-pedagogisk utdanning har som siktemål å bidra til å utvikle studentenes kompetanse for læreryrket gjennom arbeid med teori og praksis. Det er i den nasjonale rammeplanen og vår studieplan nevnt fem brede kompetansefelt som er sentrale ved utøvelsen av læreryrket: faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetisk kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Ved begynnelsen av studiet skal studentene skrive en tekst om egne forutsetninger og forventningene til studiet. Denne danner utgangspunktet for dette arbeidet. Med bakgrunn i læringsboka eller logg fra arbeidet med teori og praksis, tilbakemeldinger fra elever og samtaler med veiledere, skal studentene reflektere over egen utvikling og midtveis i studiet sette opp nye utviklingsmål for siste del av studiet. Dette er grunnlaget for den veiledningssamtalen studentene skal ha med basisgruppeleder ved overgangen til andre studiedel. Deretter skal studentene vurdere egen måloppnåelse og kompetanse ved slutten av studiet. Arbeidet avrundes ved at en ved slutten av studiet også reflekterer over sin videre utvikling i et framtidig læreryrke. Dette siste kan være et godt grunnlag for å arbeide videre med sin egen utvikling gjennom for eksempel kollegaveiledning.
2.5 Didaktisk utviklingsarbeid
Fra studieplanen: "Studentene skal i andre studiedel arbeide med ei didaktisk problemstilling. Problemstillinga skal belyses og drøftes med erfaringer fra egen praksis med støtte i logg og annen dokumentasjon. Videre skal relevant pedagogisk og fag-/yrkesdidaktisk litteratur med særlig vekt på pensumlitteratur benyttes i drøftinga. Tilpasset opplæring skal være et sentralt element i dette arbeidet."
I studiet skal studentene fordype seg i ei didaktisk problemstilling, studere relevant litteratur, både generell didaktisk og fag-/yrkesdidaktisk, og drøfte den i lys av egne praksiserfaringer. Det er derfor her tale om et større arbeid hvor studentene skal vise at de kan integrere både praksis og teori og da både i et vidt didaktisk perspektiv og et fagperspektiv. Dette arbeidet skal være utviklingsrettet og kan dermed ses i sammenheng med arbeid 4 Egen utvikling.
Ideer til didaktisk problemstilling kan hentes fra egne eleverfaringer, egne praksiserfaringer litteratur en har lest og teoriundervisninga. Her kan også egne notater fra studiet være et godt utgangspunkt. Didaktiske problemstillinger kan knytte seg til de didaktiske kategoriene som studentene møter i teoriundervisninga. Det kan for eksempel dreie seg om læreplanene, læringssyn/arbeidsmåter, læremidler, elevforutsetninger, samhandlingskvaliteter mellom lærer og elev osv.
Man kan for eksempel først gjennom en enkel undersøkelse konstatere en bestemt tilstand. Så kan det drøftes om tilstanden er god nok i forhold til bestemte normer eller intensjoner. Dersom man ikke finner tilstrekkelig samsvar kan det foreslås tiltak. For å undersøke om tiltakene har hatt ønsket effekt, kan de prøves ut og følges opp med vurdering og refleksjon. Planlegging, gjennomføring og forbedring av undervisning følger vanligvis en slik eller lignende sykluser.
For å få mest mulig igjen for dette arbeidet er det ønskelig at studentene så tidlig som mulig, og i samråd med veilederne, bestemmer seg for hva de vil sette fokus på. Da kan de i god tid utforme en problemstilling som kan utforskes og belyses allerede tidlig i praksisopplæringen.
Dette er et arbeid som det kan være svært fruktbart å samarbeide om. Ved å ta utgangspunkt i ei generell didaktisk problemstilling og studere hvordan denne aktualiseres i det enkelte fag og emne, kan studentene sammenlikne erfaringer de får. Dette kan gi rom for nye og spennende refleksjoner.
Det kan være hensiktsmessig å knytte den valgfrie delen av pensum til dette arbeidet. En må imidlertid merke seg at det er lagt særlig vekt på at relevant pensumlitteratur skal reflekteres i arbeidet, men at det også bør knyttes annen litteratur til drøftinga.
|
