|
Praksisguide, deltidsstudiet
Organisering, veiledning og vurdering i praksisopplæringen - deltidsstudiet.
Last eventuelt ned guiden som Word-fil
1. Generelt om praksis
Praksisopplæringa skal som hovedregel knyttes til de fag studenten har utdanning og fagdidaktikkundervisning i. For studenter i minst 50 % stilling under hele studiet bør minst halvparten av den veiledede praksisopplæringen være i veileders klasse/verksted. For studenter uten stilling i hele eller deler av studiet, vil hovedregelen være at studenten går inn i klassen/verkstedet til den lokale veilederen.
1.1: Opprettelse av praksisplass
For studenter som i hele eller deler av studiet ikke er i undervisningsstilling, er IPLU behjelpelig med å skaffe praksisplass og lokal veileder etter forslag fra studenten selv.
I de deler av studiet studenten ikke er i lærerjobb, organiseres praksis etter retningslinjene for heltidsstudiet.
Studenten sørger for å gi følgende opplysninger til IPLU ved begynnelsen av det semesteret veiledet praksis starter:
- Skolens navn, adresse og telefon
- Navn på rektor
- Navn på lokal veileder
- Hvilke fag den lokale veilederen er kvalifisert til å gi veiledning i.
Vedlagte skjema "Oppnevning av veileder" – D 1 – brukes. (Se side med vedlegg)
1.2: Varighet – veiledet praksis
Av Studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning går det fram at veiledet praksis skal være 14 uker tilsvarende 120 - 140 timer. Når studenten har minst 50 % undervisningsstilling gjennom hele studiet, er kravet til veiledet praksis 70 timer.
Når det gjelder spesielle praksistyper – for eksempel ansvar for opplæring av lærlinger på arbeidsplassen eller verksted og undervisning av enkeltelever – må det vurderes hvorvidt en skal kreve vanlig undervisningspraksis i tillegg, bl.a. for å sikre tilstrekkelig bredde i praksisutdanningen. Disse tilfellene må tas opp til særskilt vurdering.
- Studenter som er i minst 50% undervisningsstilling gjennom hele studiet, skal ha veiledet praksis med lokal veileder i 35 timer i hvert av 2. og 3. semester. Egen praksis godskrives som 70 timer veiledet praksis.
- Studenter uten undervisningsstilling skal ha veiledet praksis med 20 undervisningstimer i første semester og 50 undervisningstimer i henholdsvis 2. og 3. semester. Inntil 20 undervisningstimer kan i tillegg avvikles i 4.
- Studenter som etter 1. semester står uten undervisningsstilling, eller har mindre enn 50 % stilling, skal gjennomføre 50 timer veiledet praksis i hvert semester dette er aktuelt.
- Studenter som går ut i fødselspermisjon gis ett års permisjon og kommer inn på samme tidspunkt i neste kull, eller får innpass på heltidsstudiet.
Dersom studenten likevel ønsker å gjennomføre studiet på samme kull, stilles det krav om 35 timer veiledet praksis i hvert semester som ikke gjennomføres på ordinær måte. Starter permisjonen alt første semester, anbefales studenten å starte på neste kull.
- Dersom en student er forhindret fra å gjennomføre praksis pga langvarig sykdom, må kravet til omfang av veiledet praksis være oppfylt for å kunne ta eksamen. Studenter, som pga langvarig sykdom ikke har mulighet til å gjennomføre praksis på normal måte, kan enten søke om innpass på heltidsstudiet, eller ett års permisjon og innpass på neste studentkull.
2: Veiledning
I forbindelse med gjennomføringen av veiledet praksis skal studenten ha veiledning av lokal veileder, rektor ved den skolen praksisopplæringen gjennomføres og representant(er) fra IPLU.
2.1 Oppnevning av lokal veileder
Lokal veileder oppnevnes av IPLU etter forslag fra studenten i samråd med skolens rektor. I de tilfeller studenten ikke har tilknytning til en bestemt praksiskole, vil IPLU være behjelpelig med praksisplass og veileder. Når studenten har undervisningskompetanse i to fag, oppnevnes det som regel en veileder i hvert fag. Tiden til veiledet praksis fordeles likt mellom de to fagene.
Skjema D 1 "Oppnevning av lokal veileder" fylles ut og sendes til IPLU. (Se side med vedlegg)
Lokal veileder følger studentens undervisning og gir veiledning ut fra de mål med praksisopplæringen som er nedfelt i studieplanen. Hvordan denne veiledningen skal foregå er nærmere presisert i punkt 6 nedenfor.
Det forutsettes at lokal veileder har godkjent lærerutdanning i faget/fagene han/hun veileder i og følger studenten i det antall undervisningstimer som er angitt foran.
2.2: Oversikt over veiledet praksis
Veileder og student fører i fellesskap "Oversikt over veiledet praksis" – D 2 – som underskrives av begge. "Oversikt over veiledet praksis" utgjør grunnlaget for utbetaling av honorar til lokal veileder og kopi av denne oversikten skal følge ferdig utfylt honorarskjema. (Se side med vedlegg)
2.3: Honorar
For tiden gjelder følgende honorarsatser for lokale veiledere:
- Veiledning av studenter i øvingslærers klasse kr. 154.40, - pr. undervisningstime
- Veiledning av studenter som har praksis i egen klasse kr. 308.80, - pr. undervisningstime. I tillegg kommer 12% feriepenger.
I honoraret er én time veiledning pr. fjerde undervisningstime inkludert.
3: Rektor
IPLU vil be skolens rektor, eller den han velger i sitt sted, om å besøke studenten én gang i hver studiehalvdel, normalt i 2. semester og i det semesteret sluttvurderingen finner sted.
Besøk av rektor eller hans/hennes stedfortreder skal forberedes gjennom et veiledningsgrunnlag, som danner utgangspunkt for samtalene før og etter undervisningen.
3.1: Honorar
For tiden er rektors honorar kr. 463,20, - pr gang pr student. I tillegg kommer 12% feriepenger.
4: IPLUs representant
Til vanlig vil veilederen fra IPLU være studentens fag-/yrkesdidaktikklærer og/eller basisgruppeleder. I noen tilfeller kan også erfarne lærere i skolen benyttes til denne veiledningen.
4.1: Besøk fra IPLU
Studenten får til sammen fire besøk fra IPLU. I det første veiledningsbesøket vil IPLUs representant i samtale med rektor og student legge et grunnlag for gjennomføringen av den lokale veiledningen.
Besøk av IPLUs representant skal forberedes gjennom et veiledningsgrunnlag, som danner utgangspunkt for samtalene før og etter undervisningen.
Studenter i undervisningsstilling gjennom hele studiet, vil i regelen få besøk fra IPLU en gang pr. semester.
Studenter med andre modeller for gjennomføring av veiledet praksis skal ha til sammen 4 besøk fra IPLU. Ved disse besøkene deltar IPLU- representanten i veiledningen sammen med den lokale veilederen. Lokal veileder bør derfor sørge for å tilpasse tiden slik at han/hun kan delta i veiledningssamtalen
5: Studentens forberedelse til veiledningsbesøk
Veiledningsbesøkene starter med at studenten i god tid i forveien sender et veiledningsgrunnlag til den som kommer på besøk. Dette dokumentet danner grunnlaget for før-veiledningen, og er en referanse til det som gjennomgås i undervisningen. Etter at undervisningen er gjennomført samtaler student og veileder om timen(e) som er avholdt. Denne samtalen ender opp i konkrete mål som studenten skal arbeide med til neste besøk. Disse målene skriver studenten sammen med et sammendrag av veiledersamtalen i sin loggbok. For nærmere informasjon se pkt. 6.4.
6: Veiledning i praksisopplæringen
Veilederens oppgave er å oppmuntre studenten til selvstendighet og mot til å finne sin egen stil som lærer. Samtidig skal veilederen hjelpe studenten til å se de grensene som rammene for undervisningen (timeplanens timetall, pensumkrav, lærebok, elevforutsetninger) setter.
Veilederen skal forsøke å vise hvilke konsekvenser valg av stoff, arbeidsmåter og vurderingsformer får for undervisning og læring.
Veileder og student bør klargjøre hvilke forventninger de har til hverandre. Veilederen bør klargjøre framgangsmåten i veiledningen, og få fram studentens egne behov, mål og ønsker. Så langt mulig bør studentene formulere sin egen "praksisteori", dvs. syn på undervisning og læring, og oppmuntres til å prøve denne ut.
Det er viktig at veilederne tar opp spørsmål i forbindelse med taushetsplikten. IPLU har plikt til å veilede studentene om den taushetsplikt de har. Deltakerne vil få en kort innføring i problematikken i teoridelen, men det er viktig at dette belyses og drøftes videre i praksisfeltet. Det kan også bli aktuelt for noen deltakere å undertegne taushetserklæring på den enkelte praksisskole.
6.1: Før-veiledningsfasen.
I god tid før veiledningssamtalen finner sted legger kandidaten et utkast til plan fram for veileder. Veileder diskuterer utkastet med kandidaten med henblikk på å klargjøre den praktiske gjennomføringen av undervisningen samt faglige og pedagogiske begrunnelser for denne. Veileder gir også hjelp ut fra sine erfaringer og kunnskaper. På dette grunnlag treffer kandidaten sitt valg av mål og framgangsmåter og skriver evt. en revidert plan. "Mal for planleggingsdokument" (gjengitt bakerst i dette heftet) viser hvilke momenter som skal være med i planen.
6.2: Gjennomføringsfasen.
Kandidaten gjennomfører planen med de justeringer som viser seg nødvendig underveis - med veileder til stede. Veileder observerer og gjør notater med utgangspunkt i (den reviderte) planen.
6.3: Etter-veiledningsfasen.
Etter gjennomføringen drøfter veileder og kandidat undervisningssekvensen. Tre typer problemstillinger er særlig aktuelle:
- Hvordan gikk det i forhold til planen? (Ble målene nådd? Evt. hvorfor ikke?) Hva kunne vært gjort annerledes?
- Hvordan kunne planen ha vært lagt, nå når vi har gjort erfaringer med den?
- Hva har vi lært som kan ha betydning for senere undervisningssituasjoner?
På alle disse punktene er selvsagt både kandidatens og veilederens oppfatninger, erfaringer og kunnskaper viktige bidrag til vurderingen.
6.4 Veiledningsgrunnlaget – et utgangspunkt for veiledning.
Veiledningsgrunnlaget er et viktig "bindemiddel" mellom teori og praksis. Se vedlagte mal.
I dette dokumentet brukes begreper som er viktige i undervisningen ved det praktisk-pedagogiske studiet. Deltakerne er gjort kjent med disse didaktiske begrepene i teorien. Nå skal de bruke dem i praktisk undervisning. Veiledningsgrunnlaget fungerer både som plan for undervisningen og veileders utgangspunkt for vurdering og veiledning.
Deltakerne skal skrive et slikt veiledningsgrunnlag 8 ganger i løpet av praksisen. Malen skal følges i hovedtrekk, og dokumentet skal leveres veileder i god tid før undervisningen begynner. Ved påhør fra IPLU skal et ferdig skrevet veiledningsgrunnlag sendes til vår veileder på forhånd.
Veiledningsgrunnlaget skal være utgangspunkt for veiledningen. Det uttrykker deltakerens intensjoner med undervisningen, og gjennomføringen skal drøftes i forhold til det som var planlagt. Bruken av dokumentet skal gi øvelse i planlegging, og vise hvordan de ulike didaktiske relasjonene - elevforutsetninger, faginnhold, arbeidsmåter, vurdering - skal henge sammen. Det er tidkrevende å bruke dokumentet, og deltakerne bør ikke pålegges dette for ofte. Hensikten er at de noen ganger skal ha skrevet en slik omfattende plan.
7: Vurdering
7.1: Praktisk lærerdyktighet
Praktisk lærerdyktighet vurderes til bestått ev. ikke bestått ved slutten av både første og andre halvdel av deltidsstudiet. Praksis i første halvdel av deltidsstudiet må være bestått før studentene kan fortsette studiet, og praksis i andre halvdel av studiet må være vurdert til bestått før studentene kan framstille seg til avsluttende teorieksamen.
Vurderingen må knyttes til de ulike kompetanseområdene (se nedenfor) og konkretiseres. I første praksisperiode legges det vekt på hvilken grad studentene har potensial for videre utvikling i praktisk lærerdyktighet.
Gi umiddelbart beskjed til IPLU og studenten selv dersom det under praksis er fare for at studenten vil ende med ikke bestått praksis.
Første halvdel av studiet (1. og 2. semester)
Vurdering av studentens praktisk lærerdyktighet til bestått/ikke bestått i første halvdel av studiet foretaes av lokal(e) veileder(e) og representanten(e) fra IPLU i forbindelse med praksispåhør i andre semester. Har studenten hatt flere øvingslærere er det ønskelig at alle deltar på evalueringen.
Andre halvdel av studiet (3. og 4. semester)
Vurderingen av studentens praktiske lærerdyktighet til bestått/ikke bestått i andre halvdel av studiet foretaes av en kommisjon bestående av lokal(e) veileder(e), skolens rektor og representanten(e) fra IPLU. Sluttvurderingen foretas i 4. semester. Skjemaet "Vurdering av praktisk lærerdyktighet. Første praksisperiode" – D 3 – fylles ut i denne forbindelse. (Se side med vedlegg)
7.2: Vurderingsrapport
Erfaringer fra undervisning, klasseledelse og undervisningspresentasjon i løpet av praksisperioden har avgjørende betydning for lærerstudentens kompetanseutvikling. Kompetanseutviklingen kan dokumenteres gjennom observasjon av studenten i praksis, gjennom muntlige samtaler og gjennom studentens skriftlige uttrykk for sin utvikling. For at utviklingsmålene skal bli målrettet, er det viktig at fokus settes på konkrete undervisningshandlinger innenfor ulike kompetanseområder som vedrører lærerens praksishverdag. Gjennom et slikt fokus kartlegger en både faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endrings- og utviklingskompetanse. Evaluering og utvikling av denne kompetansen er sentrum i samtaler mellom student og veileder, det vil si øvingslærer og lokal veileder eller i forbindelse med praksispåhør. Målet ved slike samtaler er å sammen reflektere over studentens erfaringer og gjennom dette utvikle både praktisk og diskursiv bevissthet. Økt diskursiv bevissthet stimulerer studentens refleksjonsevne i forhold til hva og hvorfor noe må endres, samtidig som handlingsendringer muliggjøres. Økt diskursiv og praktisk bevissthet på kompetanseområdene, vil også styrke studentens forutsetninger for å bruke skriving som hjelpemiddel i egenutvikling som lærer. Dette vil også ha positive konsekvenser for studentens refleksjon over og arbeidet med mappetekstene.
Hensikten med dette dokumentet er å gi øvingslærer (lokal veileder), student, påhører og basisgruppeledere en felles oppfatning om hva som skal fokuseres i en kartlegging av studentens kompetanseutvikling. Et forslag for et slikt fokus gis nedenfor. Det er samtidig hensikten å gi de ulike aktørene en forståelse av hvor kompleks en students hverdag er og at hver enkelt aktør ofte bare kan observere deler av denne kompleksiteten. Samtaler mellom de ulike aktørene er derfor nødvendig dersom den enkelte skal kunne danne seg et mest mulig fullstendig bilde av studenten.
De ulike ferdighetene er knyttet til de ulike kompetanseområdene omtalt i gjeldende læreplan for den praktisk-pedagogiske utdanninga. Følgelig vil det bli overlappinger mellom de ulike ferdighetene i større eller i mindre grad.
Vurderingsområder
Faglig kompetanse
Viser studenten faglig sikkerhet og praktiske ferdigheter i undervisningsfaget.
Didaktisk kompetanse (Ledelse av læring, undervisningspresentasjon og tilpassa opplæring)
Mulige vurderingsområder:
- undervisningsplanlegging for perioden og for den enkelte undervisningsøkt ?
- klargjøring og organisering av klasserom/aktivitetsrom?
- plan for økta: mål, oversikt og innhold i undervisningsøkta?
- struktur, differensiering og elevtilpasning i undervisningsøkta?
- veksling mellom lærerstyrte og elevstyrte aktiviteter?
- effektive rutiner for arbeid og aktivitetsskifter?
- utnyttelse av undervisningstida?
Yrkesetisk kompetanse
Mulige vurderingsområder:
- konfidensialitet
- oppfølging av avtaler, møter og gjøremål
- åpenhet og initiativ til hjelpsomhet
- bruk av rettferdighets- og fordelingsprinsipper
- orden, myndighet, respekt , konsekvens
- bruk av sanksjonsmidler forenelig med skolens etikk
Sosial kompetanse
Mulige vurderingsområder:
- sosial interaksjon med elevene og sosial innsikt
- initiativ og oppfølging av sosiale oppgaver
- overblikk, innsikt i elevkollektivet og i lokal skolekultur/ kode.
- kontakt med enkelteleven/elevene
- individuell kontakt med et flertall av elevene i løpet av undervisningsøkta.
Endrings- og utviklingskompetanse
Mulige vurderingsområder:
- utforskende holdning til elev- og skolespørsmål
- endringsorientert evne og vilje ut fra gitt veiledning
- studere/observere andres og egen lærerpraksis
- orienterer seg om og viser interesse for /deltar i skolens /klassens utviklingsarbeid
8: Vedlegg – skjemaer:
(Se side med vedlegg)
|
