Masterstudiet i rettsvitenskap

Jusstudiet er et integrert studium på 300 studiepoeng (sp) og har en normert studietid på 5 år.

Studiet er adgangsbegrenset, og vi tar opp ca 100 studenter hver høst. Søknadsfristen er 15 april, og det søkes via Samordna Opptak.

Studentene forventes i gjennom hele studiet å ta et stort ansvar for sin egen læring. Dette forutsetter at studentene enkeltvis eller i grupper:
- arbeider aktivt med innhenting, tilegning og bearbeiding av lærestoffet
- forbereder seg til, er aktive i undervisningen og foretar nødvendig etterarbeid
- holder seg oppdatert om regelendringer, ny rettspraksis mv.

På 1.-3. avdeling har studentene sine hovedarbeidsplasser i læringssenteret for jus og psykologi som er tilrettelagt for høy studentaktivitet og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). På 4. og 5. avdeling har studentene kontorarbeidsplass hvor 5-6 studenter deler kontor.

På 4. avdeling skal studentene ha en praksisperiode på 4 uker. I løpet av denne perioden blir studentene plassert i faktiske arbeidsplasser for jurister.

I tillegg skal fakultetets rettssal benyttes aktivt som et læringsmiljø under hele studiet.

Undervingen består av forelesninger og seminarundervisning. Forelesningene skal gi studentene en oversikt og utdypning av sentrale tema og presentere hovedlinjer og sammenheng mellom fagene.

Hovedmengden av undervisningen skal likevel være problemorientert og foregå i grupper med inntil ca 20 deltakere hvor studentene selv har et stort ansvar for resultatet (seminarundervisning). Seminarundervisningen forutsetter at studentene enkeltvis og i samarbeid deltar aktivt med presentasjoner, diskusjoner, praktiske øvelser, prosjektarbeid og lignende.

Fakultetet skal også tilby øvingsoppgaver og veiledning på individuell basis, herunder råd om opplegg av egenstudium.

Undervisningen skal videre tilrettelegges for at studentene skal kunne oppnå målsetningene for studiet (se studieplanen punkt 2)og er videre ment som et supplement og inspirasjon til studentenes egenstudium. Undervisningen skal i størst mulig grad være forskningsbasert og legge til rette for dialog mellom studenter og lærere, og skal knytte an til forskjellige yrkesroller for jurister, herunder konfliktforebygging og alternative konfliktløsingsformer.

Perspektivfag (juridisk metode, rettshistorie, rettsfilosofi og rettssosiologi) vil så langt mulig bli integrert i undervisningen i de øvrige fagene. Det samme gjelder folkerett, menneskerettigheter, urfolksrett, EU/EØS-rett og internasjonal privatrett

Studentene skal vurderes i løpet av studiet og på slutten av hver avdeling. Prøveformer på 1. – 4. avdeling omfatter semesteroppgaver, hjemme- og skoleeksamener med etterfølgende muntlig prøving, samt muntlige presentasjoner. Prøveformene på 5. avdeling følger av reglement for valgfri del.

Semesteroppgavene og oppgaver som gis til eksamener, kan inneholde teoretiske og/eller praktiske problemstillinger. Det kan være skriftlige oppgaver, muntlige eller en kombinasjon. Når semesteroppgaven er en skriftlig hjemmeoppgave, vil det bli gitt en muntlig prøve i tillegg for et utvalg av kandidatene. Semesteroppgaven kan bli gitt som gruppearbeid. Kandidatene må være forberedt på å få eksamensoppgaver som kommer inn på emner som er gjennomgått på tidligere avdelinger.

De som ikke består eksamen eller som har gyldig fravær, får adgang til utsatt prøve/ kontinuasjonseksamen.

Resultatet av semesteroppgavene, hjemmeeksamen og skoleeksamen skal framgå av vitnemålet som utarbeides ved avsluttet studium.

Etter end studium vil kandidater med graden master i rettsvitenskap være kvalifisert for arbeid som jurist i offentlig og privat sektor, og vil også kvlifisere for opptak til doktorgradsstudiet.