Eksamensreglement for graden cand.jur

EKSAMENSREGLEMENT FOR GRADEN CAND. JUR. – NY STUDIEMODELL Vedtatt 07.05.98 av styret ved det juridiske fakultetet med hjemmel i § 12 i forskrift 18.09.97 for graden cand. jur. og jus grunnfag ved Universitetet i Tromsø. Siste endringer 12.12.02 (JF 73/02) og 25.09.03 (JF 66-03, DL 200302587)


l. Examen philosophicum/examen facultatum.
Før en student melder seg til andre avdeling av cand. jur. -studiet, må han/hun ha bestått examen philosophicum etter gammel ordning eller examen philosophicum og examen facultatum. Den som har avlagt en tilsvarende prøve et annet sted, kan søke styret ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet om å bli fritatt.

Styret ved Det juridiske fakultet kan frita for kravet om avlagt ex. phil. /ex.fac. for kandidater som har avlagt endelig utdanning med et omfang som i bredde og dybde minst tilsvarer cand. mag. grad.

Det vises forøvrig til de generelle reglene for ex. phil./ex.fac. ved Universitetet i Tromsø.


2. Graden cand.jur.
Reglene i kapittel II i forskrift 03.04.03 (eksamensforskriften) gjelder for oppmelding til eksamen m.v. Det er ikke anledning til å gå opp mer enn tre ganger for hver eksamen, jf § 24 i forskriften. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikkje bestått, jf eksamensforskriften § 35 og utfyllende retningslinjer for karakterfastsettelse i juridiske fag vedtatt av fakultetsstyret 11.06.03 (JF 41/03-16).


3. Hjelpemidler til eksamen.
Tillatte hjelpemidler er:

Ved examen facultatum
Rettshistorie:
- Gulatingslovi, oversatt av Knut Robberstad.
- Magnus Lagabøters landslov, oversatt av Absalon/Taranger.
- Magnus Lagabøters bylov, oversatt av Knut Robberstad.
- Gamalnorske lovstykke, oversatt av Knut Robberstad.
- Gaius' Institusjoner, oversatt av Jacob Jorstad.
- Knut Robberstad: "År og hendingar i rettssoga".
-
Ved 1.-4. avdeling jus
Lover, forskrifter m.v.:
- Alle utgaver av "Norges lover".
- Alle utgaver av "Norges forskrifter".
- Tønnes Andenæs: "Grunnloven vår".
- Stortingets forretningsorden og bevilgningsreglement (bare selve regelteksten).
- Magnus Aarbakke:"Stortingsvedtak og forskrifter om formues- og inntektsskatt".Jacob Jarøy (red.): "Norsk skattelovsamling", alle årganger.
- Ole Gjems-Onstad (red.): "Skattelovsamling", alle årganger, med unntak av domsregisteret.
- Aslak Syse (red.): "Lovsamling for helse- og sosialsektoren.
- Forøvrig alle trykte utgaver av norske lover, forskrifter og andre regler gitt med hjemmel i lov eller statsskattevedtak (bare selve regelteksten).
- Trykte lovforslag utarbeidet av offentlig organ eller utvalg (bare selve regelteksten).
Traktater m.v.:
- "Norges Traktater"
- Erik Møse (red.): "Folkerettslige tekster".
- Mette M. Bache og Jens B. Heggemsnes: "Traktatsamling i folkerettens alm. del og internasjonale organisasjoner".
- Utenriksdepartementet: "Overenskomster vedrørende krigens rett".
- Forøvrig alle traktater, uansett om Norge er part, og statutter og reglementer fastsatt av internasjonale organisasjoner.

Avtaler o.l.:
- Hovedavtalen LO-NAF (uten kommentarer)
- Krüger/Sandvik: "Standardkontrakter".

Lovspeil o.l.:
- Ragnar Eldøy, Magnus Hellesylt og Ragnhild Noer: "Prosessnøkkelen".
- Forøvrig alle trykte lovspeil som sammenstiller gjeldende lover med opphevede lover og/eller lovutkast.

Ved examen facultatum og 1.-4. avdeling jus
Ordlister:
- Asgeir Olden: "Juridisk ordliste" (bokmål-nynorsk).
- Leiv Heggstad: "Gamalnorsk ordbok".
- Karl Arne Utgård : ”Juridisk og administrativ ordliste, bokmål – nynorsk”.
- Forøvrig norske og utenlandske ordlister (trykte) som ikke inneholder definisjoner eller forklaringer.

Fotokopier av ovennevnte hjelpemidler er tillatt.

Forøvrig er vanlige skrivesaker og lydløs, ikke programmerbar lommekalkulator tillatt.
Utskrifter av databaser er ikke godkjent som hjelpemiddel.


4. Henvisninger, tilføyelser i hjelpemidlene.
Det er tillatt å streke under og i margen i hjelpemidlene eller foreta annen utheving i disse, f.eks. med gjennomsiktig tusj. Dette gjelder likevel bare så langt det er tale om rene uthevinger. Illojal understreking/utheving - f.eks understreking/utheving av enkeltbokstaver i ord er ikke tillatt.

Det er også tillatt å henvise til andre steder i hjelpemidlet eller til steder i andre
hjelpemidler. Dette gjelder likevel ikke i eller til År og hendingar i rettssoga, ordlister, og ikke i registre til hjelpemidler.

Henvisningene kan bare innledes med ord som se, jf., cfr., sammenlign (sml.), opphevet (opph.) eller endret (endr.). Henvisninger til lover, kgl.res., forskrifter og reglement kan forøvrig bare inneholde tittel og/eller dato (event. nummer), paragraf og/eller ledd, punktum, nummer eller litra. Vanlige forkortelser som grl., strl., og lignende kan brukes. En henvisning kan f.eks. lyde: Sml. strl.ikrl. § 25, eller: opph. v.l. 25.02.72 nr. 3.

Henvisningene kan nummereres, og de kan ved avmerking av nummer eller stjerne (*) knyttes til ord eller setninger i hjelpemidlene på samme eller tilsvarende måte som i fotnotene i Norges Lover.

Videre er det tillatt å nummerere de enkelte ledd i en paragraf i fortløpende rekkefølge.

Annen innarbeiding er ikke tillatt, som f.eks. at ny lovtekst skrives eller klistres inn i hjelpemidlet.

Ved understreking, henvisninger eller annen form for innarbeiding som nevnt i dette punkt er det tillatt å bruke forskjellige typer farger.


5. Innlevering og kontroll av hjelpemidler.
Hjelpemidler som ønskes tatt med til eksamen, skal innleveres til kontroll innen den frist som blir kunngjort ved oppslag. Vil en kandidat senere innlevere hjelpemidler, må han/hun ha særskilt tillatelse, som bare kan gis når vektige grunner taler for det. Kandidatene vil bli varslet ved oppslag såfremt de innleverte hjelpemidler ikke kan godkjennes. Avgjørelsen treffes i tvilstilfelle av eksamenslederen.

Innleverte hjelpemidler som er innarbeidet i strid med reglene ovenfor, blir inndratt


6. Gjennomføring av eksamen.
Besvarelsene må skrives med svart blekk, svart tusjpenn eller svart kulepenn.

Til den praktiske oppgaven på den første eksamensdagen ved første og andre avdeling får kandidatene åtte timer, ved tredje og fjerde avdeling får kandidatene ni timer. Til de andre teoretiske og praktiske oppgavene får de seks timer ved alle avdelingseksamener. Dersom en kandidat leverer blankt oppgavesvar, regnes han/hun for å ha trukket seg fra eksamen. De som har levert inn alle oppgavesvarene, får sensur, selv om de sier ifra at de ikke vil fullføre eksamen.

Ved tredje og fjerde avdeling og til spesialfag blir de kandidatene som har bestått den skriftlige prøven, innkalt til muntlig prøve. Det kan også holdes muntlig prøve ved praktisk juridisk kurs. Møter ikke kandidaten til muntlig prøve, regnes han/hun for å ha trukket seg fra eksamen. Kandidaten kan også trekke seg under den muntlige eksaminasjonen, men han/hun må gjøre det før sensorene har avsluttet eksaminasjonen.

Det vises forøvrig til studieplan for graden cand. jur. ved Universitetet i Tromsø.

For å kunne ta tredje avdelings eksamen, må studenten ha gjennomført praksisperiode og levert godkjent praksisrapport, jf reglement 23.04.92 for obligatorisk utplassering i praksis.

For å kunne ta fjerde avdelings eksamen, må studenten ha oppnått minst 30 studiepoeng (10 vekttall) i den valgfrie delen, jf reglement 5.9.97 for den valgfrie delen av cand. jur.-studiet.


7. Retten til utsatt prøve.
Det gjelder særlige regler for utsatt prøve ved eksamener i jus.

Hovedregelen er at kandidater på eksamener i jusstudiet må ha levert oppgavesvaret første eksamensdag for å få rett til utsatt prøve.

Den som er til stede på eksamener i jusstudiet når en oppgave blir utlevert, har som hovedregel ikke rett til å avlegge utsatt prøve for denne dags eksamen.

Reglene er vedtatt av Universitetsstyret 19.1.89 og har slik ordlyd:

"Kandidater på eksamener i jusstudiet må ha levert oppgavesvaret første eksamensdag for å få rett til utsatt prøve.

En kandidat på eksamen i jusstudiet har likevel rett til å få gå opp til utsatt prøve også for denne dagen en gang i sin studietid. Ved den utsatte prøve kan det også første dag gis en teoretisk oppgave. Bare eksamen som skal regnes med i sluttkarakteren tas i betraktning ved anvendelse av denne regelen.

I tillegg til tilfeller nevnet i annet ledd, første punktum, har en kvinnelig kandidat på eksamen i jusstudiet som ikke har vært til stede ved første dags eksamen på grunn av barnefødsel som nylig har funnet sted, eller som er nær forestående, anledning til å avlegge utsatt prøve. Legeerklæring må forelegges studiedirektøren innen to døgn etter fødselen. Skyldes forfallet nær forestående fødsel, skal legeerklæring forelegges studiedirektøren senest to døgn etter den eksamen kandidaten uteble fra. Annet ledds andre punktum gjelder tilsvarende.

Den som er til stede på eksamen i jusstudiet når en oppgave blir utlevert, har ikke - annet enn ved helt ekstraordinært forfall godtatt av eksamens-formannen - rett til å avlegge utsatt prøve for denne dags eksamen, og han/hun anses for å ha trukket seg fra hele eksamen dersom besvarelse ikke leveres.

Når særlige grunner taler for det, kan instituttet gi en kandidat på eksamen i jusstudiet som har levert tre eller flere oppgavesvar rett til å ta resten av prøven også etter utgangen av fristen nevnt i § 8. 4. ledd i forskrifter 14.3.96 for eksamener ved UiTø. Instituttet kan også gi kandidaten rett til å ta resten av prøven samtidig med ordinær eksamen."


8. Vitnemål.
Når kandidaten har bestått muntlig prøve til fjerde avdeling og har oppnådd 10 vekttall i den valgfri delen, får han/hun vitnemål som candidata/candidatus juris ("kandidat i rettsvitenskap"). Før vitnemålet utleveres må kandidaten med håndtrykk gi løfte som forordning av l0.2.l736 påbyr:

"Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne Processer eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen uretvis Sag eller Intention".

Dersom kandidaten krever det, kan han/hun få utskrift av eksamensprotokollen for hver avdelingseksamen og for særavhandling, spesialfag og praktisk juridisk kurs.


9. Adgang til å ta ny prøve.
Det er adgang til å ta ny prøve i hver av avdelingene, også for kandidater som har full eksamen. Når eksamen på 3. avdeling er bestått, er det likevel ikke adgang til å ta ny eksamen på 1. avdeling, og når eksamen på 4. avdeling er bestått, er det ikke adgang til å ta ny eksamen på 2. avdeling .


l0. Fritak etter søknad.
En kandidat kan søke om fritak for eksamen eller prøve. Skriftlig søknad med dokumentasjon skal i så fall sendes til fakultetsstyret senest en måned før utgangen av meldingsfristen til vedkommende eksamen. Søknaden blir avgjort etter § 7 i forskrift om graden cand. jur., der vilkåret er at søkeren har oppfylt tilsvarende krav ved annen institusjon, eller at han/hun har tatt eksamen eller prøve ved universitet eller annen institusjon i et velegnet fag utenfor fagkretsen.


l1. Eksamensledere.
Eksamensarbeidet blir styrt av en eksamensleder for hver avdeling. De skal oppnevnes av fakultetet, som samtidig også oppnevner varaleder, normalt de som er påtenkte ledere neste semester. Lederne skal som hovedregel oppnevnes blant lærerne ved fakultetet.


l2. Eksamensadministrasjonen.
Fakultetet ved fakultetsdirektør har ansvaret for den tekniske gjennomføringen av eksamen, og han/hun skal melde fra til eksamenslederne dersom noe uregelmessig hender under gjennomføringen.


l3. Sensorene.
Fakultetet oppnevner medlemmer av det faste sensorutvalget for graden cand.jur.

Vedkommende eksamensleder avgjør hvem av sensorutvalget som skal være sensorer ved den enkelte eksamen. Dersom det ikke er nok sensorer i utvalget, oppnevner fakultetet sensorer etter forslag fra vedkommende eksamensleder. Sensorer i juridiske fag skal ha tatt graden cand. jur. helst minst to år tidligere.


l4. Oppgaveutvalg.
Eksamensoppgavene blir fastsatt av et oppgaveutvalg for hver avdeling. Medlemmer i slike utvalg skal være:

a. Eksamensleder for vedkommende eksamen - han/hun er også leder i oppgaveutvalget.
b. Varaleder.
c. En sensor fra det faste sensorutvalget, som ikke er tilsatt ved universitetet.
d. To studentrepresentanter oppnevnt av Juridisk studentutvalg ved Det juridiske fakultet (JSU).
Studentrepresentantene i oppgaveutvalget for første, andre, og tredje avdeling må ha tatt vedkommende eksamen. Studentrepresentantene i oppgaveutvalget for fjerde avdeling bør være kandidater som har tatt graden cand.jur. i Tromsø i løpet av de siste to årene.


l5. Oppgaveforslag.
Medlemmer av vedkommende oppgaveutvalg og lærerne ved Det juridiske fakultet har rett til å gi forslag til oppgaver.

Vedkommende faglærer(e) har plikt til å gi forslag til to teoretiske oppgaver i de fagene det skal eller kan holdes prøve i til eksamen.

Eksamenslederen oppnevner de som skal utarbeide forslag til praktikumsoppgave.

Forslag til oppgaver skal sendes til vedkommende eksamensleder før det første møtet i oppgaveutvalget.


l6. Fastsettelse av eksamensoppgaver.
Oppgaveutvalget skal holde det første møtet sitt i så god tid før eksamen at det er mulig å holde ett eller flere nye møter til videre drøftelse av oppgavene. Minst to timer før det første møtet skal medlemmene få anledning til å gjøre seg kjent med og vurdere oppgaveforslagene. Nye møter bør holdes dersom et av medlemmene i utvalget ønsker det. Utvalget kan be om hjelp hos lærerne ved fakultetet eller andre, og kan be en eller flere av disse om å være med på møtene i utvalget.

Ved utsatt prøve er det eksamensleder i samråd med studentrepresentantene i oppgaveutvalget som fastsetter oppgavene.


17. Anonymitet
De skriftlige besvarelsene skal være påført eksamensnummeret til vedkommende eksamenskandidat, men ikke navn. Kandidatenes navn skal ikke gjøres kjent for sensorene før de har avsluttet den skriftlige delen av sensuren.


l8. Gangen i sensuren - første og andre avdeling.
Til første og andre avdeling bedømmes de skriftlige besvarelsene fra en kandidat av en kommisjon på to sensorer.

Hver eksamenskommisjon skal sensurere ca. 15 kandidater. Hver sensor deltar normalt i to kommisjoner. Hver kommisjon skal være ulikt sammensatt. Hver kommisjon skal så vidt mulig bestå av en av fakultetets lærere, samt enten en praktiserende jurist eller en fra et annet høgere lærested. Eksamenslederen og nestlederen deltar normalt i sensuren.

Hver sensor får besvarelsene i kopi. Originalen oppbevares av fakultetet.

Eksamenslederen sørger for at det utarbeides sensorveiledninger til oppgavene. Innen en uke etter eksamen skal den sendes til sensorene og oppgaveutvalget. Disse kan så i løpet av påfølgende uke gi supplerende og korrigerende merknader gjennom eksamenslederen. Sensuren avsluttes ved at det holdes eksamensmøte, samt møter i kommisjonene. Kommisjonssensorene fastsetter de endelige karakterene.


19. Gangen i sensuren - tredje og fjerde avdeling
Sensuren ved tredje og fjerde avdeling er oppdelt i gjennnomgående sensur og kommisjonssensur av de skriftlige oppgavesvarene. Det blir også holdt avsluttende muntlig prøve for fastsetting av den endelige karakteren.

Ved gjennomgående sensur til tredje avdeling får sensoren tildelt ca. 60 oppgavesvar til retting i første hånd. Ved gjennomgående sensur til fjerde avdeling skal det være to gjennomgående sensorer for hver oppgave, som retter halvparten i første og resten i andre hånd. Tallet på oppgavesvar kan da være ca. 80 for hver sensor.

Eksamenslederen sørger for at det blir utarbeidet sensorveiledning. Sensorveiledningen bør være lagt fram før sensuren i første hånd er ferdig. Medlemmene i oppgaveutvalget kan gi merknader til veiledningen før den blir sendt ut til de andre sensorene.

Etter gjennomgående sensur skal alle oppgavesvarene rettes av en kommisjon på to sensorer. Hver kommisjon skal sensurere ca. 20 kandidater. Ingen sensor bør få oppgavesvar som han/hun har rettet som gjennomgående sensor.

Muntlig eksamen blir holdt av to sensorer, normalt kommisjonssensorene.


20. Felleskarakter for den skriftlige delen av hver avdelingseksamen.
For den skriftlige delen av eksamen fastsetter kommisjonssensorene en felleskarakter med gradering etter karakterskalaen A-F, jf punkt 2.

Karakteren på særavhandling/spesialfagseksamen skal innregnes i karakteren på fjerde avdeling med den vekt faget har i avdelingen . Karakteren kan ikke overprøves av kommisjonssensorene. Dersom særavhandling er satt til strykkarakter, har kandidaten ikke stått til eksamen.

Felleskarakteren skal fastsettes etter en samlet vurdering av alle oppgavesvarene fra kandidaten, og trenger ikke være et gjennomsnitt av karakterene for de enkelte oppgavesvarene. Svaret på den praktiske oppgaven skal tillegges noe større vekt enn de andre oppgavesvarene.


2l. Retningslinjer for fastsettelse av felleskarakteren for første og andre avdeling.
Dersom et av oppgavesvarene er satt til strykkarakter, har eksamenskandidaten normalt ikke stått til eksamen. Kandidaten kan likevel få ståkarakter dersom oppgavesvarene etter en samlet vurdering er gode nok. Det skal i så fall legges vekt på hvor kvalifisert strykkarakteren er, og hva som kan være grunnen til feil og misforståelse, som for eksempel feiltolking av oppgaven.

Er det grunn til å tro at strykkarakteren på det ene oppgavesvaret kommer av at kandidaten har latt være å lese sentrale deler av pensum, skal kandidaten ikke stå til eksamen. Dersom han/hun får ståkarakter som felleskarakter, skal strykkarakter på det ene oppgavesvaret få vesentlig utslag i felleskarakteren.

Er to av oppgavesvarene satt til strykkarakter, har kandidaten ikke bestått eksamen.


22. Retningslinjer for fastsettelse av felleskarakter for den skriftlige delen av tredje og fjerde avdeling.
Dersom et av oppgavesvarene til kandidaten er satt til strykkarakter (F) har kandidaten normalt ikke stått til eksamen. Kandidaten kan likevel få ståkarakter dersom oppgavesvarene etter en samlet vurdering er gode nok.

Pkt. 21, 2. og 3. ledd gjelder tilsvarende.


23. Fastsettelse av den endelige karakteren for eksamenene til tredje og fjerde avdeling.
Etter den muntlige prøven skal den endelige karakteren fastsettes.

Hvis inntrykket av kandidatens muntlige prestasjon samsvarer med inntrykket av den skriftlige prestasjon skal kandidatens felleskarakter for den skriftlige del fastsettes som hans/hennes endelige karakter for avdelingen.

Hvis kommisjonssensorene etter den muntlige prøven finner å burde sette en annen endelig karakter enn felleskarakteren for den skriftlige del, skal avvikelsen være på ett trinn med mindre kandidatens muntlige prestasjon etterlater et helt annet inntrykk enn hans/hennes skriftlige besvarelser.

Hvis kommisjonssensorene etter den muntlige prøven fastsetter en endelig karakter som avviker med mer enn ett trinn fra felleskarakteren for den skriftlige del, skal de gi fakultetet skriftlig begrunnelse for sensurvedtaket.

Kandidater som har særavhandling som del av fjerde avdeling cand.jur, kan gis en ekstra bonus på 0.05 for stor avhandling og 0.02 poeng for liten avhandling på tredje- avdelingsskarakteren. Det skal framgå av vitnemålet at bonus er gitt.


24. Oppmann for sensorene.

Blir kommisjonssensorene ikke enige om karakterfastsettelsen er eksamensleder oppmann. Han/hun kan fastsette at det skal holdes ny muntlig prøve, der han/hun er med som sensor.


25. Taushetsplikt.
Alt arbeid med oppgaver og sensur er underlagt taushetsplikt så langt ikke annet er fastsatt. Dette gjelder:

a. Oppgaveforslag, vedtatte oppgaver og drøftelser i oppgaveutvalget.
b. Forhåndsopplysninger om hvem som er student representanter i oppgaveutvalget, forfatter til praktiske oppgaveforslag m.m.
c. Interne notat og karakterlister som gjelder sensuren


26. Rettledning.
Eksamenskandidatene har krav på rimelig rettledning om eksamensprestasjonen så langt dette følger av klagereglene eller er nødvendig for at de skal kunne vurdere studiesituasjonen sin.


27. Fastsetting av hovedkarakter ved innpassing av avdelingsingeksamener m.v.
Oppheva 25.09.03.


28. Klage - begrunnelse.
Det vises her til kapittel VIII Klage i forskrift 03.04.03 om eksamener ved Universitetet i Tromsø.



OHU, 18.10.03