Sensorveiledning 1 avdeling vår 2003, teori

Sensorveiledning til eksamen 1. avdeling juridisk embetseksamen ved Universitetet i Tromsø våren 2003

"Gjør rede for hovedtrekkene i kompetanseforholdet mellom storting og regjering i norsk statsforfatningsrett, herunder kort om parlamentarismen."


Generelt

Veiledningen er skrevet uten at jeg har lest noen av besvarelsene. Jeg har heller ikke hatt undervisning i statsforfatningsrett på 1. avdeling i år, men har fått vite at temaet er godt dekket gjennom forelesninger og seminar. Jeg vil komme tilbake med et endelig utkast til sensorveiledning når noen av besvarelsene er gjennomgått.

Oppgaven utgjør en halv del av en full eksamensdag, og jeg har gått ut i fra at disse to delene i utgangspunktet skal telle likt. Sensorene bør imidlertid stå fritt til å foreta en helhetsvurdering av de to oppgavene samlet. Begge oppgavene er omfattende, og vil stille store krav til oversikt i to sentrale fag. Siden vi er to personer som skriver sensorveiledningene, mener jeg at dette er et viktig moment å ha med seg ved fastsettingen av nivået. Vi må altså vokte oss for å legge lista for høyt på hver enkelt del.

Det er viktig å få fram at emnet i denne oppgaven ikke kan sies å være samlet noe sted i pensum eller i tilleggslitteraturen. Det er slik sett ingen "kapittel-oppgave", men en oppgave som krever oversikt og kjennskap til det meste av pensum i faget statsforfatningsrett. Oppgaven har derfor en relativt høy vanskelighetsgrad, noe som må tillegges vekt ved bedømmelsen.

Oppgavens ordlyd legger opp til at dette skal være en oversiktsoppgave, hvor de enkelte elementer i kompetanseforholdet mellom storting og regjering skal gjennomgås. Med presiseringen "herunder kort om parlamentarismen" bør vi regne med at kandidatene legger hovedvekt på dette temaet, selv om dette også bør og må gjøres kort. Dette kommer jeg tilbake til nedenfor.

Eksamenkrav:
Slike er ikke eksplisitt formulert, men det vil framgå av litteraturlista hvilket stoff som forutsettes kjent på eksamen.

Relevant pensumlitteratur:
- Johs Andenæs, Statsforfatningen i Norge, (8. utgave 1998). I videste forstand kan det hentes stoff til oppgaven fra §§ 21-26, 29-42. Det er imidlertid §§ 24, 33, 35, 36, 38-41 som kanskje utgjør de viktigste kapitlene i relasjon til denne oppgaven.
- Torstein Eckhoff, "Stortingets unnfallenhet i saker om utenriks- og sikkerhetspolitikk", Lov og Rett nr 5/1980 s 275-295
- Per Stavang, Parlamentarisme og folkestyre (4. utgave 2002), s 56-108

Nærmere om oppgaven:

Oppgavens emne er å gjøre rede for hovedtrekkene i kompetanseforholdet mellom storting og regjering. Det er presisert at kandidatene herunder skal gjøre rede for parlamentarismen, og jeg vil anta at de fleste kandidatene legger hovedvekten på dette temaet. Det er også dette temaet som er vektlagt i undervisningen. Det må imidlertid understrekes at denne presiseringen er tatt med nettopp for å unngå at kandidatene bare skriver om parlamentarismen. Derfor bør vi kunne kreve at også andre elementer i kompetanseforholdet mellom storting og regjering er behandlet, om enn svært kort og overflatisk. Med forbehold om at jeg ikke har lest noen av besvarelsene, så reiser jeg spørsmålet om vi ikke også må godta at hovedvekten legges på andre elementer, så lenge parlamentarismen også er kort og greit behandlet. Jeg kommer tilbake til dette, dersom det viser seg å være en faktisk tilnærmingsmåte i noen av de besvarelsene jeg har til sensur.

Oppgaven må forstås slik at det spørres om det juridiske kompetanseforholdet mellom storting og regjering. Vi kan imidlertid forvente at enkelte kandidater behandler det som kanskje kan karakteriseres som det realpolitiske kompetanseforholdet. I forhold til dette bør det etter min mening tillates et visst slingringsmonn. Grensen mellom hva som er jus og politikk i forhold til den problemstillingen oppgaven reiser er flytende. En beskrivelse av hvordan kompetanseforholdet mellom regjering og storting "egentlig" er, kan innenfor forsvarlige rammer høyne nivået i en besvarelse.

Oppgaven kan disponeres på ulike måter, og kandidatene bør stå nokså fritt i forhold til hvilken innfallsvinkel og struktur de velger på oppgaven. Det viktigste er at de sentrale problemstillingene blir behandlet på en fornuftig måte. Hovedutfordringen for de fleste kandidatene ligger nok i å avgrense og disponere tidsbruken underveis.

Oppsummert vil jeg si at oppgaven er utfordrende, krever oversikt, selvstendighet og kreativitet.


Oppgavens innhold:

En mulig angrepsvinkel er å ta utgangspunkt i grunnloven og dennes bestemmelser om kompetanseforholdet mellom den utøvende makt (kap B) og den lovgivende makt (kap C). Kandidatene bør kort gjøre rede for bakgrunnen for grunnlovens oppbygning, og de ideer som lå til grunn her (bla folkesuverenitet og maktfordeling), samt utviklingen mot dagens kompetansefordeling mellom storting og regjering.

Det er her naturlig å behandle de "unntak" fra maktfordelingsprinsippet som grunnloven legger opp til, nemlig når et organ gis myndighet på et annet organs "område, f eks grunnlovens § 17 om provisoriske anordninger og § 26 annet ledd om at regjeringen må ha stortingets samtykke ved visse traktatinngåelser.

Med utgangspunkt i grunnlovens § 3, bør kandidatene kort behandle spørsmålet om Kongen (regjeringen) som leder av statsforvaltningen, og spørsmålet om i hvilken utstrekning forvaltningsmyndighet kan fratas denne. Her bør kandidatene komme inn på de gjøremål som grunnloven spesielt legger til Kongen (prerogativene) og som ikke kan fratas han gjennom lovgivning. Jeg nevner blant annet kirkeforvaltningen (grl § 16), Kongens bestyrelse av statens eiendom og bedrifter (grl § 19), benådningsmyndigheten (grl § 20), utnevning og

avskjedigelse av embetsmenn (§ 21), den militære kommandomyndighet (grl § 25) mv. Stortingets bevilgningsmyndighet, jf grunnlovens § 75 d, bør også behandles. Videre bør kandidatene kort behandle regjeringens og stortingets rolle i utenriksstyret, grl §§ 26 og 93.

Noen vil kanskje velge en annen framgangsmåte som følger lærebokas systematikk. Den går ut på å ta utgangspunkt i at stortinget er lovgiver og at regjeringen bare kan utøve sin virksomhet innenfor rammene av de lover stortinget gir. (Det nærmere innhold i legalitetsprinsippet kan det selvsagt ikke forventes noen redegjørelse for.) Det konstitusjonelle utgangspunkt, som for så vidt ikke følger eksplisitt av grunnloven, er således at stortinget styrer den utøvende makts virksomhet. I tillegg kommer at stortinget har bevilgningsmyndighet, jf ovenfor. Det "overtak" stortinget på denne måten har, modereres blant annet av regjeringens kompetanse til å foreslå lover, jf grl § 76, første ledd, samt den praksis vi i dag har for delegasjon av lovgivningsmyndighet. Adgangen til delegasjon framgår ikke klart av grunnloven. De kandidater som følger grunnlovens disposisjon, overser kanskje derfor dette poenget. I tillegg til dette kommer selvsagt den kompetanse regjeringen er tillagt direkte gjennom grunnloven, jf ovenfor.

Mange av kandidatene vil nok legge hovedvekten på parlamentarismen. Hvorvidt dette behandles innledningsvis, (som en slags forklaring på hva en regjering er) eller avslutningsvis (som en slags konklusjon på kompetanseforholdet), må være opp til den enkelte kandidat. Parlamentarismen er også et emne som har vært grundig behandlet på forelesninger og seminarer. Det vil sikkert variere hvor mye kandidatene skriver om dette, og bedømmelsen vil selvsagt avhenge av den samlede framstillingen. Det er derfor vanskelig å si eksakt hva som bør med om dette temaet. Stikkordsmessig vil jeg likevel framheve at kandidatene bør ha med litt om den historiske utviklingen og bakgrunnen for parlamentarismen. Det sentrale innhold i parlamentarismen i dag må stå sentralt i denne delen av besvarelsen, og kandidatene bør også kunne reflektere noe over betydningen og konsekvensene av parlamentarisme i dagens politiske system.

For ordens skyld litt kort og stikkordsmessig om parlamentarismen:
Framveksten av parlamentarismen handler om maktkampen mellom storting og regjering i forrige århundre, som munnet ut i riksrettssaken mot Selmer-ministeriet i 1884. Kandidatene må få fram at parlamentarismen i dag er en konstitusjonell sedvanerettsregel og begrunne dette. Det sentrale innhold i dag er at regjeringen utgår fra flertallet eller det største mindretall i stortinget, og avleder sin legitimitet av dette. Dette innebærer at regjeringen plikter å gå av etter et mistillitsvotum. Videre bør kandidatene komme inn på regjeringens maktinstrument overfor stortinget, nemlig kabinettspørsmål, og den tredje grunnen til at regjeringsskifte oppstår, nemlig ved negativt flertall. Noen kandidater vil kanskje nevne andre årsaker til regjeringsskifter, men da disse ikke utgjør noen del av parlamentarismen som rettsregel bør de strengt tatt ikke tillegges særlig betydning. Avslutningsvis vil kanskje noen kandidater drøfte en del spørsmål som gjelder praktiseringen av det parlamentariske system, blant annet de nærmere spørsmål om hva stortingets mistillit må gå ut på, hvem den rettes mot etc. Det vil sannsynligvis bare være de flinke kandidatene som eventuelt drøfter betydningen av parlamentarismen i dag, og kanskje kommer med noen kritiske og rettspolitiske bemerkninger til stortingets bruk av de parlamentariske våpen mot regjeringen. Skillet mellom den juridiske og den "politiske" parlamentarismen er komplisert, og det hersker også noe uenighet i litteraturen. De kandidater som klarer å få fram noe fornuftig om dette, og innenfor rammen av en fornuftig framstilling, bør selvsagt honoreres.

Nærmere om bedømmelsen:

Dette er en oppgave hvor vi muligens kan vente oss stor variasjon med hensyn til hva kandidatene har skrevet om og vektlagt. Oppgaven er vanskelig, svært omfattende og store deler av statsforfatningsretten er relevant for besvarelsen. Utgangspunktet må da være at kandidatens valg av struktur og opplegg må aksepteres så lenge det på en rimelig grei måte er relatert til oppgaves ordlyd. Et minstekrav må imidlertid være at kandidatene har skrevet noe om parlamentarismen. Dersom kandidatene ikke har tatt hensyn til denne presiseringen, bør de etter min mening ikke bestå. Et annet spørsmål er imidlertid om det samme bør gjelde dersom kandidatene bare har skrevet om parlamentarismen. Oppgaven legger opp til en bredere tilnærming, og jeg tror jeg heller mot at vi bør kreve at kandidatene i alle fall nevner andre elementer som berører forholdet mellom storting og regjering. Dette standpunktet kan hende må revurderes etter at jeg har gått gjennom noen av besvarelsene.

For øvrig vises det til de alminnelige vurderingskriterier som for eksempel klar angivelse av problemstillingen, presisjon, oversikt og kunnskap, samt dybde og problematiseringsevne. Slike kriterier må tillegges stor vekt i en oppgave som denne hvor det ikke kan stilles så bestemte krav til hva kandidatene skal behandle. Det er vanskelig å si noe presist om hva som skal kreves for laud, og sensorene må i stor grad vurdere hver enkelt besvarelse i lys av blant annet ovennevnte kriterier. Jeg vil imidlertid tro at en laudabel besvarelse må ha gjort rede for parlamentarismen, dens bakgrunn og innhold, og samtidig behandlet en del øvrige trekk ved kompetanseforholdet mellom storting og regjering på en oversiktlig måte.

Oppgaven stiller store krav til systematikk og selvstendighet, og den vi derfor kunne gi stor karaktermessig spredning. Vanskelighetgrad og omfang gjør at dette er en oppgave det vil bli krevende å sensurere, og sensorene vil muligens være uenige om hvor lista bør ligge. Jeg tar gjerne i mot synspunkter på dette etter hvert.

Tromsø, 6. juni 2003