FAGETS HISTORIE PÅ FAKULTETET.

Samerett ble innført som et eget fag i Tromsømodellen. Kjønstad-utvalget som forberedte modellen pekte i 1985 på at Universitetet i Tromsø har et spesielt ansvar for forskning og utdanning i spørsmål som er av betydning for samene. De pekte på at den offentlige oppmerksomhet i stor grad har knyttet seg til samenes rettslige stilling, og foreslo av denne grunn at samerett skulle inngå som et obligatorisk fag i embetsstudiet. Sameretten er altså opprettet som følge av Universitetet i Tromsø sitt ansvar for utdanning og forskning i samiske spørsmål.

I forbindelse med åpningen av Institutt for rettsvitenskap ved UiTø 25.mars 1978, holdt Carsten Smith en forelesning med tittelen ”Samerett – gamle rettskilder og ny rettsdisiplin”. Hans forelesning ble gitt ut som nr. 1 i vår Skriftserie. Forelesningen er også publisert i hans bok Rettstenkning i Samtiden fra 1992. I sin forelesning sa Carsten Smith:

”I rettsstudiet ved Universitetet i Tromsø vil samerett, sammen med mennenskerettigheter, inngå som et obligatorisk fag i embetsstudiet. Universitetet i Tromsø har ved dette vist at det også på rettslivets område vil påta seg et særlig ansvar for forskning og utdanning i spørsmål som er av intresse for samene. Jeg vil gjerne åpne med å understreke betydningen av denne holdning. Samenes fremtid som folk vil er avhengig av samiske rettigheter. Men vi vet, fra atskillige rettsområder, at det å ha rettigheter i seg selv ofte har en begrenset virkning. Det er vesentlig å ha et aktivt rettsmiljø, som behersker rettsreglene og de rettsspørsmål de reiser, som kan dokumentere både prinsipelt og mer konkret de samiske rettigheter som eksisterer, som kan kritisk påvise med faglig tyngde de mangler som foreligger, og som kan omsette de rettspolitiske vurderinger i gjennomarbeidete reformforslag.
Vi har i Norden hittil i altfor begrenset utstrekning hatt et slikt rettsmiljø. Det samiske folk og den samiske kultur har ganske visst vært gjenstand for omfattende undersøkelser, blant annet av etnologer og språkforskere. Men juristene har i liten grad kjent sitt faglige ansvar. Til skade for rettsforskningen. Men først og fremst til skade for samene. Det er i dette perspektivet man bør bedømme det viktige vedtak som er gjort her i Tromsø om å etablere samerett som en egen rettsdisiplin som skal være en fast del av en nord-norsk juristutdanning.”

Da Tromsømodellen ble iverksatt på 4. avdeling høsten 1991, forsøkte man i en periode å integrere sameretten i undervisningen i andre fag på studiet, og ikke ha egen undervisning i faget. Dette medførte imidlertid at sameretten ble usynlig. Sameretten ble derfor gjeninnført som eget fag 4. avdeling fra våren 1995.

Da Tromsømodellen skulle iverksettes på 4. avdelingen høsten 1991, foreslo et arbeidsutvalg at samerett skulle være et spesialfag. Noen samerettslige problemstillinger ville fortsatt være obligatoriske, men ville gå inn under andre rettsområder som ressursforvaltningsrett, menneskerettigheter og statsrett. Rådet ved det daværende IRV vedtok forslaget i møte 21.03.91 på tross av at det var kommet inn flere protester. Det kom protester fra SSSR i brev av 04.03.91; brev fra fylkesordføreren , Troms fylkeskommune av 04.03.91; brev fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe av 05.03.91; brev fra Sametinget av 06.03.91; uttalelse fra Nordisk Sameråd av 15.03.91; brev fra Senter for samiske studier; brev fra Norske Samers Riksforbund av 16.03.91 og brev fra Kommunenes Sentralforbund, Finnmark av 20.03.91. Et brev fra Romssa Sami Searvi av 18.03.91 ble mottatt etter Rådsmøtet.

Saken ble oversendt til Universitetsdirektøren, brev fra IRA av 08.04.91. Av oversendelsesbrevet framgikk det av vedtaket innebar en reduksjon av den obligatoriske delen til det halve av det som opprinnelig var planen, og at emnet var planlagt fordelt på flere fagene ressursforvaltningsrett og folkerett med menneskerettigheter. Det framgikk videre at det ville bli lagt fram forslag til rådet om at faget folkerett med menneskerettigheter skulle utvides til å hete ”Folkerett, menneskerettigheter og urbefolkningsrett”. Universitetsdirektøren tilrådde godkjenning av Instituttrådets forslag . På dette tidspunkt hadde det kommet inn flere protester mot forslaget; brev fra Studentutvalget ved UiTø av 10.04.91 og brev fra styret ved samisk senter. Under Universitetsstyrets behandling av saken trakk direktøren administrasjonens innstilling etter at rektor fremmet følgende forslag:

”Samerett opprettholdes som obligatorisk , identifiserbar del av jusstudiet og fordeles på fagene ressursforvaltningsrett (3.avd) og folkerett, menneskerettigheter og urbefolkningsrett (4.avd). Samerettslige emner tas også opp under allmenne problemstillinger der de naturlig hører hjemme for eksempel rettshistorie. Styret forutsetter at omfanget av de samerettslige emnene ikke reduseres i forhold til gjeldende studieplan”. (Styresak S 87/91, møte 18.-19.04.91).

Saken ble på ny behandlet av Rådet ved IRV 25.04.91. Samerett ble da integrert i eksamenskrav og litteratur på ressursforvaltningsrett og Folkerett, menneskerettigheter og urbefolkningsrett. Omfanget av pensum ble som planlagt redusert til det halve.