|
Fagplan med pensumliste for 3.avdeling master
Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet den 11.06.03 (JF 49-03) jf. studieplan for mastergrad i rettsvitenskap pkt 7 (Vedtatt 11.06.03 av styret for Det juridiske fakultet med hjemmel i § 4 i forskrift 20.06.03 for studier ved Universitetet i Tromsø.)
Metode- og perspektivfag
Juridisk metode og etikk 15 sp
Studentene har fått en praktisk innføring i juridisk metode og etikk på 1. avdeling gjennom faget Introduksjon til rettsstudiet og det obligatoriske kurset i praktisk rettskildelære og har fått trening i pratisk bruk av rettskilder. Faget juridisk metode og etikk gir studentene en mer teoretisk ramme for forståelse og videreutvikling av juridisk metode. Faget viser hvilken funksjon den pragmatiske rettskildelæren har i juridisk metodelære. Faget utvikler studentens evne til juridisk argumentasjon særlig i problemstillinger uten lovregulering innenfor privatrett. Undervisning i faget gir også en innføring i etikk i juridisk rådgiving.
Hovedtema:
- Identifikasjon av rettsspørsmålet og rettsgrunnlaget
- Tolkning av rettsgrunnlaget samt danning og begrunnelse av standpunkt til rettsspørsmålet
- Danning og bruk av alminnelige rettsprinsipper
- Tolkning og anvendelse av generalklausuler
- Kontrakt, sedvane, kutyme og voldgiftspraksis som rettskilde
- Samspillet mellom ulike former av kontraktsregulering samt preseptoriske og deklaratoriske lovbestemmelser
- Etikk i juridisk rådgiving
Pensum:
Nils Nygaard, Rettsgrunnlag og standpunkt (2. utgave 2004)
Sjur Brækhus, Voldgiftspraksis som rettskilde. Publisert i Nils Christie & Asbjørn Kjønstad & Peter Lødrup & Svein Slettan & Carsten Smith (red.),…den urett som ikke rammer deg selv: Festskrift til Anders Bratholm 70 år. Oslo 1990, sidene 447-461. (14 sider) I kompendium som selges i Akademisk Kvarter.
Alminnelig obligasjonsrett 20 sp.
Studentene har fått en innføring i obligasjonsrettslige fag gjennom fagene avtalerett og erstatningsrett. Faget alminnelig obligasjonsrett gir studentene innsikt i partenes rettsstilling i gyldige formuerettslige skyldforhold, dvs. innsikt i partenes krav og forpliktelser angående natural- og betalingsprestasjoner i forskjellige typer av formuerettslige forhold. Moderne obligasjonsrett er internasjonal og faget gir derfor også oversikt over den obligasjonsrettslige utviklingen innen EU/EØS og internasjonale organisasjoner så langt dette har betydning for norsk rett. Undervisningen i faget gir studentene en innføring i teknikk og etikk i kontraktsforhandlinger, kontraktsutforming og bruk av standardkontrakter. Faget gir i tillegg oversikt over lovvalgsregler i internasjonale kontraktsrettslige forhold.
Hovedtema:
- innholdet av obligasjonsrettslige forpliktelser og krav i formuerettslige skyldforhold (både naturalprestasjoner og betalingsforpliktelser)
- endring av formuerettslige skyldforhold bl.a. gjennom:
• etterfølgende utvikling
• partskifte
• lemping av forpliktelser - opphør av formuerettslige skyldforhold bl.a. gjennom:
• oppfyllelse av obligasjonsrettslig forpliktelser
• oppsigelse, avbestilling og heving
• passivitet og foreldelse - mislighold av obligasjonsrettslige forpliktelser og misligholdsbeføyelser bl.a:
• retten/plikten til oppfyllelse, retting og omlevering
• tilbakeholdsrett
• prisavslag, heving og erstatning
Pensum:
Viggo Hagstrøm & Magnus Aarbakke, Obligasjonsrett (2003), uten kap. 2 og 36.4. Kun brødtekst (motsvarende ca. 670 sider).
Hans Petter Lundgaard, Gaarders innføring i internasjonal privatrett (2000), kap. XIV. Den internasjonale kontraktsretten. (30 sider) I kompendium som selges i Akademisk Kvarter.
Jørn Rognes, Forhandlinger (2001), kap. 1-3, 7-10 og 12-13.
Panterett 6 sp.
Siktemålet med faget er å gi en innføring i hvordan det kan etableres sikkerhet for et pengekrav. Fokus er satt på reglene om panterett, men det vil også gis en oversikt over reglene om tilbakeholdsrett. Faget gir en oversikt over reglene om utleggspant og legalpant, mens reglene for avtalepant vil bli behandlet forholdsvis grundig. Både generelle problemstillinger, som for eksempel i hvilken utstrekning pantsettelse bør tillates, og mer spesielle problemstillinger, eksempelvis reglene om hvilke formusegoder det kan etableres panterett i, vil bli behandlet. Panterett har nær tilknytning til øvrige fag på 3. avdeling: For det første gjeldsforfølgningsretten, hvor realisering av den etablerte panterett gjennomgås. For det andre den alminnelige obligasjonsretten (pengekravsretten) hvor reglene for det underliggende pengekrav omtales. For det tredje den dynamiske tingsretten hvor for eksempel rettsvernsreglene for panterett behandles.
Hovedtema:
- Etablering av og rettsvern for avtalepant i fast eiendom og i andre realregistrete formuesgoder.
- Etablering av og rettsvern for avtalepant i ikke realregistrerbart løsøre, herunder tingsinnbegrep og salgspant.
- Etablering av og rettsvern for avtalepant i verdipapirer, fondsaktiva og enkle pengekrav.
- Oversikt over utleggspant og legalpant.
- Kravene til individualisering av pantet.
- Reglene om maksimering av pantekravet og omfanget av det underliggende krav.
- I hvilken utstrekning bør pantsettelse tillates?
Pensum:
Jens Edvin A. Skoghøy: Panterett (2004) med unntak av punkt 2.3.6, punkt 2.6, punkt 3.5, punkt 4.2.6 (f), punkt 4.6, kap. 5 og kap. 6
Tingsrett 12 sp.
Rettigheter i formuesgoder kan være av flere slag (eiendomsrett, bruksrett, panterett, løsningsrett etc.), og de kan stiftes på flere måter. Mest vanlig er at rettigheter i formuesgoder etableres gjennom avledet (derivativt) erverv. Regler for dette gjennomgås i fagene alminnelig obligasjonsrett, panterett og gjeldsforfølgningsrett. Faget tingsrett består av to deler som tradisjonelt har blitt benevnt statisk tingsrett og dynamisk tingsrett. Den statiske tingsrett omhandler hovedsakelig stiftelse, endring, overføring og opphør av eiendomsrett i fast eiendom. De faktiske og rettslige grenser for eiendomsretten står også sentralt. Den dynamiske tingsrett omhandler, grovt sett, reglene som gjelder for løsning av konflikter mellom ulike rettigheter i samme formuesgode. I den dynamiske tingsrett behandles reglene for å etablere rettigheter i formuesgoder gjennom ekstinktivt erverv. Ekstinksjon vil i korthet si at en person får en bestemt rettighet i et formuesgode til fortrengsel for allerede etablerte rettigheter i samme formuesgode. Den ekstingverende part kan enten ha grunnlag for sin rett i en avtale eller avtalelignende disposisjoner (godtroerverv), eller han kan ha sitt grunnlag i et kreditorbeslag (kreditorekstinksjon). Sett fra den som først etablerte rettighet i det formuesgode det tvistes om, vil problemstillingen handle om når han har rettsvern mot senere etablerte rettigheter i samme formuesgode. Reglene for rettsvern omhandles også i panteretten og pengekravsretten. Sist nevnte er en del av alminnelig obligasjonsrett.”
Hovedtema:
- Eiendomsrettsbegrepet og eiendomsrettens faktiske og rettslige innhold og begrensning.
- Erverv av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom.
- Sameie.
- De grunnleggende vilkår for kreditorekstinksjon og godtroerverv av rettigheter i formuesgoder.
- De spesielle regler for ekstinksjon av rettigheter i fast eiendom, løsøre, pengekrav og verdipapirer.
- Oversikt over virkningen av ekstinktivt erverv.
- De ulike registreringsordninger.
Pensum:
Thor Falkanger, Fast eiendoms rettsforhold, (3. utgave 2005) §§ 2,3,4,5,10,12 og 13.
Kåre Lilleholt, Godtroerverv og kreditorvern, (3. utgave 1999)
Gjeldsforfølgningsrett 7 sp.
Faget skal gi en oversikt over hvordan man driver inn et pengekrav, enten man har sikkerhet for kravet eller ikke. Dersom kreditor har sikkerhet for sitt krav, for eksempel pantesikkerhet, kan gjelden drives inn ved at pantet realiseres. For usikrede kreditorer kan gjelden for det første inndrives ved at det tas utlegg (enkeltforfølgning). For det andre kan gjelden drives inn gjennom kollektiv forfølgning, for eksempel konkurs, dersom debitors eiendeler og inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke alle krav. Det vil bli lagt hovedvekt på kreditorenes stilling, men det vil også gis en oversikt over debitors stilling under gjeldsforfølgning, herunder muligheten for gjeldsordning. For den prosessuelle reguleringen skal det kun gis en oversikt, mens en del utvalgte problemstillinger fra den materielle reguleringen skal behandles grundig. I tillegg skal det gis en innføring i rådgivningsetikk i forbindelse med gjeldsforfølgning.
Hovedtema:
- Oversikt over prosessen for å drive inn sikrede krav.
- Oversikt over prosessen for å ta utlegg.
- Oversikt over sentrale prosessuelle bestemmelser om konkursåpning og bobehandling.
- Vilkår for henholdsvis å ta utlegg og for å åpne konkurs.
- De materielle reglene om kreditorenes beslagsrett. Sentrale emner er hovedregelen om dekningsrett, jf. dekningsloven § 2-2, boets inntreden i skyldnerens uoppfylte kontrakter og omstøtelse i konkurs.
- Motregning i konkurs.
- Panthavers stilling i konkurs.
- Oversikt over dividendekrav, massekrav og dividendeprioritet.
Pensum:
Mads Henry Andenæs: Konkurs 2. utg (Oslo 1999), unntatt kap. 4, 7, 8, 9, 10, 11, 13, 14, 18, 19, 21, 23, 27 og 33.
Petter Høiseth: Kompendium i gjeldsforfølgningsrett (Tromsø 2003) ca 70 s (vil bli kopiert opp for salg ved Akademisk kvarter).
|
