Law - Fagplan med pensum

Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet den 11.06.03 (JF 49-03) jf. studieplan for mastergrad i rettsvitenskap pkt 7 (Vedtatt 11.06.03 av styret for Det juridiske fakultet med hjemmel i § 4 i forskrift 20.06.03 for studier ved Universitetet i Tromsø.)

Examen facultatum (ex. fac.). 10 sp.
Faget ex. fac. som har 10 studiepoeng, består av tre deler: Innføring i rettsfilosofi, innføring i rettsstudiet med rettskildelære og innføring i rettens internasjonale karakter:

Innføring i rettsfilosofi, 3 sp. Denne delen gir en oversikt over rettsfilosofiens historie fra antikken og frem til 1900-tallet. Hovedtemaer er naturrettens historie, forholdet mellom naturrett og positiv rett, og de sentrale rettsfilosofiske oppfatninger på 1800-og 1900-tallet.

Pensum:
Morten Kinander: Rettsfilosofi - en innføring, (2005, 1. utgave). Fra og med kap. 3 og ut boka; ca 128 sider.
Innføring i rettsstudiet med rettskildelære, 5 sp. For det første skal denne fagdelen gi en oversikt over det norske rettssystemet ved de sentrale institusjoner (lovgiver, domstol og forvaltning) og noen sentrale oppdelinger i rettssystemet (slik som privatrett og offentlig rett). For det andre skal faget gi en første innføring i rettskildelæren. Det gis en oversikt over rettskildene og juridisk tolkning.
Pensum:

Torstein Eckhoff: Rettskildelære Kap. 1 (5.utgave )
Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle: Rett, samfunn og demokrati (2006):
Kapitlene:
1-8
10
13
15
Innføring i rettens internasjonale karakter, 2 sp. Faget gir en oversikt over de internasjonale rettsordninger som norsk rett i dag er del av.

Pensum:
Dag Michalsen: Internasjonaliseringens historie i norsk rett, (Lov og rett 2001 hefte 8) side 451 - 473.

Innføring i rettsstudiet og praktisk juridisk metode
40 studiepoeng

Praktisk juridisk metode
Studentene skal i løpet første avdeling få en innføring i bruk av rettskilder. Dette innebærer at man skal introduseres for praktisk innhenting av relevant juridisk informasjon. Dette omfatter både å anvende tradisjonelle skriftbaserte rettskilder og søk i elektroniske rettskilder. Undervisningen i de privatrettslige fag skal også belyse praktisk bruk av rettskildene i behandlingen av konkrete faglige spørsmål.

Innføring i privatrett:

Familie og arverett 10 sp
Faget består av to hoveddeler, familierett og arverett. Familieretten omfatter ekteskapsrett, samboerrett og barnerett. Arveretten utgjør ca 1/3 av faget, mens familieretten samlet utgjør ca 2/3.

I ekteskapsretten behandles reglene om de økonomiske konsekvenser av ekteskapet, dvs reglene om ektefellers formuesforhold i ekteskapsloven del II om eierforhold, eierrådighet, gjeldsforhold og underholdsplikt under samlivet og om delingsoppgjøret ved samlivsbrudd eller død, samt reglene i ekteskapsloven kap III om bidragsplikt etter samlivsbrudd. Det avgrenses mot de formelle regler om ekteskapets inngåelse og oppløsning i ekteskapsloven del I. Det legges vekt på ektefellers adgang til å forhåndsavtale delingsoppgjøret ved samlivsbrudd eller død.

I samboerretten gis det kun en kort oversikt over regler om eier- og gjeldsforhold under samlivet og om delingsoppgjøret ved samlivsbrudd eller død, samt hva samboerne kan avtale om disse spørsmål. Regler for delingsoppgjøret omfatter både husstandsfellesskapslovens regler om rett til å overta eller få bruksrett til tidligere felles bolig, og de ulovfestede regler om rett til vederlag. Det gis en kort oversikt over samboeres arverettslige stilling. Kvinneperspektivet fremheves.

Barneretten omfatter reglene om foreldreansvar, vergemål, forsørgerplikt, samværsrett og om hvor barnet skal bo når foreldrene ikke (lenger) lever sammen.

Arveretten omhandler regler om hvordan verdiene etter en avdød fordeles mellom de som etter lovens arvegangsregler eller avdødes testament er utpekt som arvinger, samt om retten til uskifte som en ekteskapsrettslig og arverettslig særordning.

Pensum:
Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten (5. utgave 2004), hele boken med unntak av § 8 VII-VIII, § 9 V, § 12 V-VI, § 14 III, § 17 VIII, 18 IV-V, 20 V og 25-26. Omfang; ca 185 sider fraregnet petit. Inge Unneberg, Oversikt over samboerretten, er alternativt pensum til §§ 27-28 i Lødrup/Sverdrup.

Hege Brækhus, Husmorrett som kvinnerett og som familierett i Fra institutt til fakultet, Jens Edvin A. Skoghøy (red.) inntas i pensumkompendium, ca 10 sider.

Trude Haugli, Lov om barn og foreldre, inntas i pensumkompendium, ca 60 sider.

Peter Lødrup, Arverett, 4.utgave 1999 §§ 3 I-II, 4, 6, 7, 8 I-IV, 9, 11, 15 I-II, 16 I-II, 17, 18 I-II 1, 19, 20, 21, 26, 27 I-II, 31 I, § 32-34. Omfang ca 116 sider fraregnet petit.

Avtalerett 10 sp.
Avtaleretten deles inn i tre hovedemner, inngåelse av avtale, tolking av avtale og reglene om ugyldige avtaler. Som særlige tema innenfor disse hovedemner behandles avtalerevisjon, offentlig kontroll med avtalevilkår, godkjennelse av ugyldige disposisjoner, tredjemannsløfter og fullmakt.

Reglene om inngåelse av avtaler (avtaleslutning) omfatter fremstilling av hva som menes med et dispositivt utsagn og om hva som skal til for at bindende avtale er inngått. Av særlige temaer nevnes tredjemannsløfter og avtaler inngått gjennom fullmakt.

I delen om avtaletolking behandles først de ulike grunnprinsipper for tolking av dispositive utsagn, og deretter ulike tolkingsregler og ulike tolkingsmomenter.

Vedrørende ugyldige avtaler behandles først enkelte grunnbegreper, deretter innholdsmangler, habilitetsmangler, falsk, tvang, svik og lignende ugyldighetsgrunner. Likeledes behandles reglene om tilsidesettelse eller endring av urimelige avtaler og avtaler det vil stride mot redelighet eller god tro å gjøre gjeldende.

For å gjøre undervisningen praktisk orientert omfatter pensum også innføring i kontraktsforhandling og kontraktsutforming.

Pensum
Johan Giertsen, Avtaler, Oslo 2006

Innføring i offentlig rett:

Statsrett 12 sp.
Statsrett omhandler de grunnleggende rettsregler om statsorganene og deres virksomhet internt og utad. Faget dekker også de grunnleggende rettsregler om individets vern etter Grunnloven. I folkerettsfaget gis en innføring i internasjonale menneskerettigheter og hvordan de påvirker og gjennomføres i norsk rett. Nasjonale og internasjonale menneskerettigheter henger nøye sammen. Derfor bør de to elementene i statsrett og folkerett ses i sammenheng.

Faget omfatter grunntrekkene i norsk forfatningshistorie fra 1814 og hvordan viktige konstitusjonelle prinsipper kommer til uttrykk i Norges konstitusjon. Faget gir videre en oversikt over reglene om de sentrale statsorganenes organisering, arbeidsordning og kompetanse. Forholdet mellom statsorganene, og da særlig de parlamentariske reglene som styrer forholdet mellom storting og regjering, omhandles også.

Videre omhandles reglene om borgernes stemmerett, valgsystemet og reglene om statsterritoriet og betydningen av dette. Det gis en kort oversikt over prinsippet om domstolenes uavhengige stilling, samt grunntrekkene i prinsippene om domstolenes prøvelsesrett overfor lover og forvaltningsvedtak, reglene om utenriksstyre og traktatavslutning i Grunnloven § 93 og reglene om forfatningsendringer behandles også.

Delen om individets vern etter Grunnloven omfatter først og fremst reglene om ytringsfrihet, religionsfrihet, vernet om den private eiendomsrett, forbudet mot tilbakevirkende lover og legalitetsprinsippet.

Pensum:
Johs. Andenæs: Statsforfatningen i Norge (10. utg. 2004):
§§ 4-8, 10-11, 14-23,
25-30, 32- 37, 40, 43, 44 I, 44 V-VI, 45 I, 45 IV, 46, 47-49, 51 og 53-54. (Den nye utgaven er kommet. Pensumhenvisningene vil bli endret så snart de er endelig avklart.)

Per Stavang: Parlamentarisme og folkestyre, (4. utg. 2002) s. 9-94

Folkerett 8 sp
Tradisjonelt regulerer folkeretten forholdet mellom statene. I tillegg omfatter moderne folkerett rettsforholdene for internasjonale organisasjoner og menneskerettigheter. Faget er en del av innføringen i offentlig rett, og flere av emnene må derfor ses i sammenheng med statsrett. Dette gjelder blant annet menneskerettigheter, som også er et gjennomgående tema i flere fag i jusstudiet, særlig fagene menneskerettigheter og rettergang på 4.avdeling.

Sentrale temaer i folkerett er statenes rettigheter og plikter i forhold til hverandre. Dette omfatter bl a reglene om statenes opprettelse og opphør, representasjon og territorium; om statenes traktater med hverandre; om den folkerettslige sedvane; om rettsbrudd; om tvister og tvisteløsning og om territorier som ikke er underlagt noen stats høyhet – i sær reglene om det åpne hav. I tillegg omfattes reglene om internasjonale organisasjoner, i første rekke reglene om De forente nasjoner (FN). Også EU-rett, (2. avdeling), kan ses i en slik sammenheng. I faget gis en innføring i de internasjonale menneskerettighetene. En oversikt over folkerettens kilder og metoder inngår i folkerettsfaget.

Urfolksrett er en del av folkeretten. I folkerettsfaget skal det gis en innføring i de rettsstandarder som gjelder for et urfolk samt generelle prinsipper av særlig betydning for urfolk. Urfolksrett må ses i sammenheng med faget samerett på 4. avdeling.

Norsk rett påvirkes stadig mer av folkeretten. I faget gis en innføring i hvordan folkerettslige forpliktelser, som blant annet menneskerettigheter, påvirker og gjennomføres i norsk rett.

Pensum:
Morten Ruud og Geir Ulfstein: Innføring i folkerett, (2. utg. 2002):
Kapittel 1- 10, kapittel 11 bare pkt. 1 og pkt. 2 samt pkt 3.1, 3.3, 3.4, kapittel 12 og 13, kapittel 14 bare pkt 1 og 2. (Ny utgave vil foreligge høsten 2006. Pensumhenvisningene vil bli endret så snart de er endelig avklart.)

Anaya, S. James: ”Indigenous Peoples and Development in International Law: Towards Change through Multilateralism and the Modern Human Rights Frame”, i Michael G. Schechter (ed): Innovation in Multilateralism, United Nations University Press, (1999, 223-263)
Artikkelen selges i Akademisk Kvarter.