Jur.fak. - Fagplan med pensumliste

Vedtatt av studieutvalget 01.04.05 (SU 12/04 - DL 200200704-67) jf pkt 7 i studieplan for mastergraden i rettsvitenskap.

1. Metode og perspektivfaget 15 sp

Metode- og perspektivfaget utgjør til sammen 15 studiepoeng, og er sammensatt av følgende elementer:
a) Juridisk metodelære (2 sp)
b) Etikk (2 sp)
c) Menneskerettigheter (6 sp)
d) Rettssosiologi eller rettsøkonomi (5 sp). Studentene skal velge ett av disse to fagene.

Juridisk metodelære 2 sp

Fagbeskrivelse
Juridisk metodelære er et gjennomgående fag på masterstudiet. Faget bygger på tidligere avdelinger og skal gi en dypere innsikt i og forståelse for juridisk metode. Fokus rettes mot de spesielle metodespørsmålene som oppstår i fagene på avdelingen. Et sentralt tema er legalitetsprinsippets betydning i strafferetten. Videre berøres de metoderegler som gjelder ved bruk av folkerett i norsk rettsanvendelse, både i forhold til inkorporert og ikke-inkorporert folkerett.

Pensum:
Helge Røstad, Lovprinsippet i strafferetten. Noen refleksjoner, Innkast i straffefeltet, 1993, s. 67-87
Jens Edvin A. Skoghøy, Norske domstolers lovkontroll i forhold til
inkorporerte menneskerettigheter, LoR 2002, s. 337-354
Hans Petter Graver: Dømmer Høyesterett i siste instans?, JV Vol 37, h 4/5 2002, s. 263-281

Hans Petter Graver: Internasjonale konvensjoner som rettskilde, JV 2003/8, s. 468-489
* Artiklene selges i kompendium hos Akademisk Kvarter

Etikk 2 sp

Fagbeskrivelse
Etikk er et gjennomgående fag på masterstudiet. Formålet med faget er å få erfaring i og å rette fokus mot hvordan man skal identifisere og resonnere over etiske problemstillinger som oppstår i arbeidssituasjonen som jurist. I etikkfaget på 4. avdeling rettes fokus mot de etiske problemstillinger som oppstår innenfor yrkene dommer, forsvarsadvokat, påtalejurist og universitetsjurist.

Pensum:
Jan-Fredrik Wilhelmsen, Geir Woxholth: Juristetikk, 2003, s. 96-123 og 152-172
Johs. Andenæs: Ridder for rettferdighet eller leiesoldat for kjeltringer, i Johs. Andenæs, Etter overveielse, Artikler i uvalg, 1983-1992, s. 99-115
Johs. Andenæs: God Åklagarsed, i Johs. Andenæs, Etter overveielse, artikler i utvalg, 1983-1992, s. 88-97

* Johs. Andenæs sine artikler selges i kompendium hos Akademisk Kvarter (samme kompendium som under juridisk metodelære)

Menneskerettigheter 6 sp

Fagbeskrivelse
Menneskerettighetsreglene tilhører den spesielle delen av folkeretten. Menneskerettighetene har et historisk ankerpunkt i den rasjonalistiske naturretten. Alle mennesker har visse ukrenkelige rettigheter. Rettighetene kommer regelmessig i konflikt med nasjonalstatenes prioriteringer og oppfatninger om hva som er til det beste for den indre fred og sikkerhet. Det er et statsansvar å gjennomføre menneskerettighetene i nasjonal rett, og å påse at de følges. Faget legger vesentlig vekt på materielle menneskerettigheter slik de kommer til uttrykk i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950 med tilleggsprotokoller. Det legges særlig vekt på vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse og andre frihetsinnskrenkninger, slik dette kommer til uttrykk i EMK art. 5, og retten til rettferdig rettergang, slik denne retten kommer til uttrykk i gjennom EMK art. 6. I EMK art. 10 behandles ytringsfriheten. I tillegg kreves det at studentene har kjennskap til menneskerettighetenes utvikling og plass i folkeretten samt de viktigste menneskerettighetskonvensjonene.

Pensum:
Morten Ruud og Geir Ulfstein: Innføring i folkerett (3. utg. 2006), kapittel 13, Internasjonale menneskerettigheter, s. 233-251

Erik Møse: Menneskerettigheter, (2002), kap. 8 (s. 171-180), kap. 12 og 13 (s. 238-393) og kap. 17 (s. 450-483)
NB! Kap. 17 erstattes av kap. 14 og 15 fra og med høsten 2006.

Tilleggslitteratur fra høsten 2006: Sverre E. Jebens: ”Menneskerettigheter i straffeprosessen”, (Oslo 2004)

Interne valgfag 5 sp: Rettssosiologi eller Rettsøkonomi

Rettssosiologi 5 sp

Fagbeskrivelse
Rettsosiologiens hovedproblemstillinger er å se på samfunnsforholdenes innvirkning på retten, rettens innvirkning på samfunnsforholdene, og på vekselvirkningen mellom disse to perspektivene. Endringer i samfunnsforholdene kan skape eller utsette endringer i rettsregler og profesjonsutøving. Den annen hovedproblemstilling er i hvor stor grad og på hvilken måte rettsreglene realiserer målene som man ønsket å oppnå. For at rettsreglenes tilsiktede virkning skal oppnås, bør rettslige reguleringer og samfunnsforholdene virke i samme retning. Den siste hovedproblemstilling er en syntese av de to første, hvor man undersøker i hvilken utstrekning det eksisterer en vekselvirkning mellom rettsregler, avgjørelser, institusjoner og samfunnsforholdene for øvrig. I tillegg bør man være orientert om aktuelle rettssosiologiske debatter. Praktisk viktige er særlig debattene om rettslig styring og om retten er én, mens etiske elementer er fremtredende i debattene om legalstrategier og rettsliggjøring og i debatten om likhet og rett - klasser og kjønn.

Pensum:
Thomas Mathisen: Retten i samfunnet, 5. utg. 2005, med unntak av avsnitt 3.2 og 3.3. i bokens del III.

Rettsøkonomi 5 sp

Fagbeskrivelse
Rettsøkonomien har tre hovedspørsmål: Hvordan virker retten? Hvilke rettsregler bør vi ha? Hvorfor har vi fått de rettsreglene vi har? Etter å ha tilegnet seg kunnskap om rettsøkonomiens analyseverktøy og metoder , skal studentene ha forståelse for behovet for eiendomsretten og de rettigheter som utledes av eiendomsretten, samt tidsprioritetsprinsippets betydning for originære erverv. Det kreves også forståelse av Coase- og Hobbes-teoremene ved utforming av eierrettigheter, og til Michelman-kriteriets betydning ved overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon. Videre er den rettsøkonomiske analysen av erstatningsrettens grunnvilkår også en hovedproblemstilling. Det kreves også grunnleggende forståelse av rettsøkonomiske modellers anvendelse på miljøområdet. Avslutningsvis skal arbeidet med faget lede til god forståelse av forholdet mellom jus og rettsøkonomi.

Pensum:
Erling Eide og Endre Stavang: Rettsøkonomi, (2001), kap. 1-10, s. 9-144 og kap. 15-18, s. 15-199

2. Samerett 5 sp

Fagbeskrivelse
Samerett omfatter tema fra internasjonal rett, nasjonal rett og samisk rett og går på tvers av den tradisjonelle inndelingen av rettsområder. Formålet med faget er at studentene skal trenge grundigere inn i samenes rettigheter i henhold til internasjonal rett og norsk rett. Faget skal videre gi forståelse for de særskilte problemstillinger som gjør seg gjeldende for folk uten egen statsdannelse med en rettskultur som avviker fra den stat de tilhører. I faget behandles noen sentrale rettsnormer i internasjonal, nasjonal og samisk rett i relasjon til temaene 1) samenes selvbestemmelsesrett som urfolk, 2) retten til land, vann og naturressurser i samiske områder, særlig diskusjonen om eiendomsretten til indre Finnmark og om vern mot inngrep i samiske bruksområder, 3) reindriftsrett, særlig dens grunnlag og erstatningsrettslige vern og 4) språkrettigheter. I tillegg fokuseres det på de særskilte metodiske problemstillinger som oppstår i møtet mellom samisk og norsk rettskultur.

Pensum:
Susann Funderud Skogvang: Samerett, 2002
Martin Scheinin: The Right of Self-Determination under the Covenant on Civil and Political Rights, i Pekka Aiko and Martin Sceinin (eds) Operationalizing the Right of Indigenous Peoples to Self-Determination,
s. 179-199

3. Strafferett 15 sp

Fagbeskrivelse
Strafferetten deles tradisjonelt inn i en alminnelig og en spesiell del. Den alminnelige delen består av rettsregler som er felles ved tolking av alle straffebestemmelser. Her behandles reglene om vilkår for å straffe (ansvarslæren), regler om samfunnets reaksjoner på straffbar adferd (reaksjonslæren) og reglene om fullbyrdelsen av reaksjonene (fullbyrdelseslæren). Den spesielle strafferetten setter fokus på de enkelte straffebud og sammenhengen mellom disse.

I alminnelig strafferett fokuseres det på ansvarslæren. Her behandles reglene som fastlegger den staffbare handling, herunder kravet om årsakssammenheng og adekvans, reglene om straffbar unnlatelse samt de særlige forøvelsesmåter forsøk og medvirkning. Videre behandles reglene som innskrenker straffebudenes anvendelsesområde, slik som nødverge, nødrett, samtykke, selvtekt og andre forhold som kan medføre en innskrenkende tolking av straffebudene. Subjektive forhold som vilkår ved fastlegging av straffansvar behandles, slik som kravet om tilregnelighet og kravet om subjektiv skyld. For øvrig behandles reglene om konkurrens, årsaker til kriminalitet, straffens formål og berettigelse samt straffens virkning.

I spesiell strafferett fokuseres det på det strafferettslige vernet av den personlige integritet. Her behandles straffebestemmelsene som er satt til å verne liv, legeme og helbred, samt de mest sentrale sedelighetsforbrytelsene. Videre behandles de sentrale formuesforbrytelsene, som tyveri, underslag, naskeri, brukstyveri av motorvogn, utpresning, ran, bedrageri, forsikringsbedrageri, utroskap og heleri.

Pensum:
Johs. Andenæs: Alminnelig strafferett 5. utg. 2004, kap. 5-35
Johs. Andenæs: Spesiell Strafferett, 3. utg. 1996, kap. 4-19
Johs. Andenæs: Formuesforbrytelsene, 6. utg. 1996, kap. 2-13 og 24

4. Rettergang, 20 sp

Fagbeskrivelse
Faget rettergang omhandler reglene for behandling av sivile saker og straffesaker og består av to disipliner – sivilprosess og straffeprosess, med like mange studiepoeng fordelt på hvert fag.

Sivilprosessen omfatter reglene om hvordan sivile saker skal behandles. Hovedvekten legges på grunnprinsippene for behandling av tvistemål, reglene om partsevne og prosessuell handleevne, reglene om søksmålsgjenstand og rettslig interesse, reglene for føring av vitnebevis, fremleggelse av skriftlige bevis og bruk av utenrettslige forklaringer, rettens forhold til partenes prosesshandlinger, innholdet av dommer, reglene om rettskraft og Høyesteretts kjæremålsutvalgs kompetanse ved videre kjæremål. I tillegg dekker pensum sivilprosessens plass i rettssystemet, domstolenes oppbygning, vilkårene for å være dommer, domstolens stedlige og internasjonale kompetanse, reglene om saksforberedelse og hovedforhandling i første instans, betydningen av skillet mellom saker med og uten fri rådighet, de grunnleggende regler for bevisbedømmelse og rettsmiddelsystemet i sivile saker.

Straffeprosessen omfatter reglene om hvordan straffesaker skal behandles. Hovedvekten legges på straffeprosessuelle grunnprinsipper, oppbygningen av påtalemyndigheten, reglene om forsvarer i straffesaker, siktedes rettigheter og plikter, fornærmedes stilling i en straffesak, utformingen av tiltalebeslutning og forholdet mellom tiltalebeslutning og dom, skillet mellom skyldspørsmålet og straffespørsmålet, reglene for bevisføring i straffesaker, reglene for gjennomføring av hovedforhandling og avsigelse av dom i tingretten, rettskraftsvirkningen av avgjørelser i straffesaker og reglene om bruk av varetektsfengsling. I tillegg behandler pensum hvilke saker som behandles etter straffeprosessloven, gjennomføring av etterforsking og gangen i en straffesak.

Pensum:
Jens Edvin Skoghøy: Tvistemål, 2. utg. 2001, punkt 1.1, punkt 1.7, kap. 2, punktene 3.1-3-4, kap. 4, punktene 5.1-5.3, punkt 5.6.1, punktene 6.1, 6.3.1 og 6.3.2, punktene 7.1, 7.2, 7.3, 7.4.1, 7.4.2, 7.5.1, 7.5.2 og 7.6.1, kap. 10, punkt 11.1, punktene 12.3 og 12.4, punktene 13.1, 13.3, 13.5 og 13.6, punkt 14.1, kap. 15, punktene 16.1-16.3, kap. 17 med unntak av punkt 17.3, kap. 18 og punkt 20.6.
Johs. Andenæs: Norsk straffeprosess, 3. utg. 2000, bind I, kap. 1-4, kap. 6, kap. 7 punktene I-VI, kap. 8, punktene I-III, kap. 9, kap.10 punktene I-IV, kap. 11, kap. 17, kap. 20-28, kap. 30, kap. 31, kap. 32 punkt V, kap. 33-34, kap. 38, kap. 40, kap. 42-45, kap. 46 og kap. 47.
Johs. Andenæs: Norsk straffeprosess, 3. utg 2000, bind II, kap. 64-68.

Jur fak, 27.11.06, AST