Jur.fak. - Fagplan med pensum

Norsk rettshistorie i et europeisk perspektiv 8 sp

Føremålet med faget er å gje eit perspektiv på dagens rettsorden gjennom å vise fram kva idear som har influert retten, korleis og frå kvar denne påverknaden har kome, og korleis ideane har vorte transformert til gjeldande rett, og til slutt korleis dei har vorte brukt (anvendt) i rettsordenen.

Med å ta utgangspunkt i norsk rettshistorie frå mellomalderen skal ein få vist grunnlaget for dagens norske rettskultur. Dette skal ein for det fyrste oppnå gjennom å studere retten som ein del av samfunnet generelt, og influert av religiøse, politiske og intellektuelle tilhøva der. For det andre ved å studere retten som eit eige system, gjennom å sjå på kva som til ei kvar tid var relevante rettskjelder, korleis og av kven rettskjelder vart skapt, kva institusjonar som verkar som konfliktløysarar, korleis desse brukte (anvendte) retten, og rettsvitskapen sin plass i rettsordenen.

Med å setje den norske rettshistorie i eit europeisk perspektiv skal ein få vist samspelet mellom intern rettsutvikling, korleis denne var inspirert og påverka av andre rettskulturar, og tilpassa adopterte idear og reglar til den heimlege rettsordenen. Slik vil norske rett verta sett i samband med romersk rett og jus commune, den nordiske, tyske, franske og engelske rettskulturen.

Pensum:
Jørn Øyrehagen Sunde: Speculum legale – Rettsspegelen, Ein introduksjon til den norske rettskulturen si historie i eit europeisk perspektiv (Fagbokforlaget desember 2004), unntatt kapittel 42 og 43, ca 300 sider

Erstatningsrett 7 sp

Erstatningsretten omfatter de alminnelige regler om plikt til økonomisk dekning av tap eller skade påført andre ved skadelig handling eller hendelse.

Faget gir en fremstilling av de tre grunnvilkårene for erstatningsansvar:
skade/tap (herunder oversikt over utmålingsreglene), ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.

Fremstillingen av årsakskravene omhandler for det første kravene til faktisk årsakssammenheng.
For det andre behandles de erstatningsrettslige krav til årsakssammenheng, herunder kravene til nærhet og påregnelighet i årsakssammenhengen (adekvans).

Fremstillingen av ansvarsgrunnlagene omfatter både det rettslige grunnlaget og begrunnelsen for erstatningsansvaret. De fire vanligste ansvarsgrunnlagene som behandles i faget er skyldansvaret (culpa), det ulovfestede objektive erstatningsansvar, arbeidsgiveransvaret og bilansvaret.

Utmålingsreglene går dels ut på hvilke tapsposter som kan kreves erstattet og dels på hvordan en realskade kan måles i et økonomisk tap. Reglene omfatter utmåling av erstatning ved tingsskade, personskade og ren formuesskade.

Faget omfatter også en fremstilling av reglene om skadelidtes medvirkning, lemping av skadevolders erstatningsplikt og reglene om solidaransvar når skaden er forvoldt av flere ansvarlige skadevoldere.

Pensum:
Petter Lødrup: Lærebok i erstatningsrett, (5. utgave 2005), § 1 I-V,§ 4, § 5 I-IV + VI + X, § 6, § 7 I-II, § 8, § 9 I, II 1-4, III, IV 1-4, VI, § 10, § 11, § 12, § 13, § 14 I, § 15, § 16 I, § 16 X 1-4, § 16 XI 1-3, § 17 I-III 1, § 18 I (ca 225 sider)

Forvaltningsrett

Forvaltningsrett er rettsreglene om organisering, ansvarsforhold og beslutningsmyndighet i offentlige forvaltning (stat og kommune), om prosedyrer ved behandling av saker og om rettigheter og plikter for innbyggerne i forhold til det offentlige.

Tema for fagets alminnelige del er de regler og prinsipper som gjelder generelt for hele eller de største delene av den offentlige forvaltning.

Den spesielle delen av forvaltningsretten behandler de særlige rettsreglene som knytter seg til enkelte saksområder eller organ (særlovgivning), i tillegg til at den konkretiserer og utdyper sentrale tema fra den alminnelig del. Mye av ansvaret for oppgaveløsningen etter særlovgivningen er lagt til kommunale forvaltningsorgan. Forvaltningsorganene på disse områdene må forholde seg til både alminnelig forvaltningsrett og kommunalrett, i tillegg til den aktuelle særlovgivning. Derfor omfatter faget forvaltningsrett også noe om grunnlaget for og debatten om det kommunale selvstyret i forhold til rettssikkerhet for borgerne, statlig styring og økonomiske rammer.

Alminnelig forvaltningsrett 20 sp

Faget omhandler de grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper og rettsregler, samt de verdier forvaltningen skal ivareta, herunder hensynet til rettssikkerhet for individene.

Spørsmål om grunnlaget for forvaltningens kompetanse (myndighet) og de grenser som gjelder for denne kompetansen står helt sentralt. Når trenger forvaltningen hjemmel i lov for sine beslutninger og handlinger, når er det tilstrekkelig med annet grunnlag, og hvilke andre grunnlag er aktuelle? Hvem har kompetanse og hvordan kan den tildeles videre? Hvilket spillerom har forvaltningen med hensyn til om og eventuelt hvordan kompetansen skal brukes (området for forvaltningsskjønnet)? Videre behandles de saksbehandlingsregler som gjelder for forvaltningens virksomhet, og som særlig skal sikre at partene blir i stand til å ivareta sine interesser i saken og legge grunnlaget for et riktig og rimelig resultat. Faget omhandler også regler om ugyldighet og virkninger av feil som gjøres i forvaltningen, samt håndheving og kontroll av forvaltningens virksomhet.

Spesielle metodespørsmål i offentlig rett og etiske problemstillinger som oppstår i tilknytning til forvaltningens virksomhet, tas også opp.

Pensum:
Torstein Eckhoff/Eivind Smith: Forvaltningsrett (8.utgave 2006)

Ida Hjort Kraby: Hva er lov? – Særlig om legalitetsprinsippet og faktiske handlinger,
Jussens Venner 1996 s.145-160 (Kompendium I)

Torstein Eckhoff: Rettkildelære (5.utgave 2001 ved Jan Helgesen), kapittel 1-4, kapittel 5
IV, og kapittel 9 IV – VII, ca 125 sider

Jan-Fredrik Wilhelmsen/Geir Woxholth: Juristetikk, 2003, Forvaltningsjuristen, side 124 – 151

Jan Fridthjof Bernt: Det kommunale selvstyret og Kommunene og særlovgivningen, i Bernt, Overå og Hove: Kommunalrett (4.utgave 2002), kapittel I punkt 1, 2, 4 og 5 (24 s) og kapittel IX (Kompendium I)

Spesiell forvaltningsrett - Miljø- og ressursrett 5 sp

Faget omhandler rettslige problemstillinger knyttet til ivaretakelsen av miljøet. Sentralt i faget er de miljørettslige prinsippene, hensynene bak dem og hvordan de kommer til uttrykk i norsk rett, som for eksempel i Grl § 110 b. Mange av de nasjonale miljørettslige regler og prinsipper har sin bakgrunn i internasjonal miljørett. Faget gir derfor også en innføring i generelle forpliktelser som gjelder i den internasjonale miljøretten. Faget tar opp hvilke rettslige, informative og økonomiske virkemidler som anvendes for vern av miljøet. Miljø og ressursrett omhandler også reglene i plan- og bygningsloven, naturvernloven og forurensningsloven. Studiet av disse lovene vil samtidig belyse alminnelige forvaltningsrettslige problemstillinger blant annet knyttet til kravet til materiell hjemmel, forvaltningens skjønnsmyndighet og vilkårslæren.

Pensum:
Inge Lorange Backer: Innføring i naturressurs- og miljørett (4.utgave 2004), hele boka unntatt kapittel IV punkt 12 – 14, kapittel VIII, punkt 3 - 5 og kapittel X, ca 180 sider

NB! Backers bok erstattes av Hans Christian Bugges "Lærebok i miljøforvaltningsrett" 1. utgave Universitetsforlaget 2006, fra og med boka er i butikkene ca 1.september.

Geir Ulfstein: Internasjonal miljøretts stilling i norsk rett, Lov og Rett 1999 s. 402 – 417 (Kompendium I)

Spesiell forvaltningsrett - Velferdsrett 9 sp

I velferdsretten behandles samfunnets plikt til å sørge for, og individenes rett til å få dekket, grunnleggende behov. Hovedvekten legges på retten til trygd og annen stønad til livsopphold og retten til helse-, sosial- og barneverntjenester. Sentrale spørsmål er i hvilken grad individene har rettskrav på ytelser og mulighet for å påvirke løsningene.

Faget tar videre opp vernet om den personlige integritet og respekten for privatliv og familieliv, samt forholdet mellom tilbud og tvang. Spørsmålet om i hvilken grad samfunnet kan fravike hovedregelen om frivillighet og påtvinge folk tjenester og tiltak står sentralt. Hovedfokus her blir frihetsberøvelse og andre tvangstiltak etter lov om psykisk helsevern og inngrep etter lov om barnevern. Disse problemstillingene belyser alminnelige forvaltningsrettslige grunnprinsipper om krav til legalitet, forsvarlighet, forholdsmessighet mv.

Pensum:
Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse: Velferdsrett I (3.utgave 2005) kapittel 2 Rettighetstenkningen i velferdsretten og kapittel 10 Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten, punktene 10.1 til 10.5, 63 sider (Kompendium II)

Andenæs mfl.: Sosialrett (6.utgave 2003), 163 sider
kapittel 3 (pkt. 1-4 og 7-9), kapittel 4 og kapittel 6

Jan Fridthjof Bernt: Helsevern, kapittel XI punkt 4 i Bernt, Overå og Hove: Kommunalrett (4.utgave 2002), 16 sider (Kompendium II)

Hege Brækhus: Omsorg som vilkår i trygderetten, i Festskrift til Nils Nygaard (2002), s 405 – 419 (Kompendium II)

Asbjørn Kjønstad: Innføring i trygderett (3.utgave 1998), kapittel 1, 3.3-3.4 og 4.1-4.2, 75 sider

EU-/EØS-rett 8 sp

Faget skal gi studentene en allmenn innføring i EUs sentrale virkemidler, institusjoner og rettssystem.

EUs ulike mål skal oppnås gjennom de sentrale virkemidler felles politikk, det indre marked og den økonomiske og monetære union. De sentrale institusjoner er Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Domstolen. Innføringen vil omfatte institusjonenes sammensetning, kompetanse og forholdet mellom dem (”den interinstitusjonelle balanse”). EUs rettssystem er i hovedsak knyttet til EF-retten. Den springer ut av folkeretten, men regnes i dag som et eget rettssystem. Prinsippene om direkte virkning og forrang for EF-retten i forhold til medlemsstatenes nasjonale rettsystemer er vesentlig.

Faget skal gi grunnlag for forståelse av hvordan EU fungerer, rettssystemets særlige betydning i samarbeidet og Unionens utviklingsmuligheter.

Faget skal også gi en oversikt over EØS-avtalen og dens innvirkning på det norske rettssystem. Dette omfatter en oversikt over de særskilte EFTA-organer og de felles EØS-organer samt hvordan hensynet til homogenitet (likhet mellom EF-siden og EFTA-siden) og dynamikk (hensynet til ny EF-rett og nye rettsavgjørelser fra EF-domstolen) er ivaretatt i EØS-avtalen.

Pensum:
Som pensum leses (alternativer):

ENTEN:

Sejersted m.fl.: EØS-rett (2 utg 2003), kap. 1 til og med 17 (til sammen ca 300 sider).

ELLER:

Sejersted m.fl.: EØS-rett (2 utg 2003), kap. 4, 6, 8 og 14 (84 sider)

og

P.S.R.F. Mathijsen: A guide to European Union Law (8 utg 2004), kap. 1 til og med 8 og kap. 13 til og med 17 (194 sider)
(til sammen ca 280 sider).

Internasjonal privatrett 3 sp

Internasjonal privatrett kommer til anvendelse når en skal behandle privatrettslige saksforhold med tilknytning til mer enn en stat. Den internasjonale privatrett omfatter de regler og prinsipper som avgjør hvor en eventuell sak kan reises (jurisdiksjon), hvilken stats materielle regler saksforholdet er underlagt (rettsvalg), anerkjennelse av utenlandske rettsstiftelser, samt anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske rettsavgjørelser.

Innen den alminnelige del av faget skal studentene tilegne seg kjennskap til den internasjonale privatretts metode, rettskilder og begreper, til betydningen av hjemlandsretten (domisilprinsippet og statsborgerskapsprinsippet) og til problemene som knytter seg til tilbakevisning og viderehenvisning (renvoi). Studentene skal også få kjennskap til hvordan en løser konflikter om hvilket lands rettssystematikk som skal følges (kvalifikasjonskonflikter), til ordre public (regler som er til hinder for at utenlandske regler får anvendelse, dersom disse strider for sterkt mot vår rettsoppfatning), til internasjonalt preseptoriske rettsregler og til rettsvalget ved formspørsmål.

Innen den spesielle del av faget går en grundigere inn på hovedreglene for vernetingsspørsmål og rettsvalg i erstatningsretten. Her behandles også de særlige lovvalgsregler om produktansvar, skader i/under skipsfart og skader inntruffet på norsk kontinentalsokkel.

Pensum:
Cordes, Jørg og Stenseng, Laila, Hovedlinjer i internasjonal privatrett, Oslo 1999 s 21-58, 71-174 og s 313-330 (142 sider fraregnet petit)