Vår 2003 Teori nr 2

Sensorveiledning for Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Teoretisk oppgave nr. 2 mandag 28.april 2003

Halvdagsoppgave:

”Gi en oversikt over det rettslige grunnlaget for samenes reindriftsrett og hvilke elementer den består av”

1 INNLEDNING
Oppgaven er en halvdagsoppgave fra faget samerett. Det er her tale om en todelt oversiktsoppgave. For det første skal det gis en oversikt over det rettslige grunnlaget for samenes reindriftsrett. Dette er den mest utfordrende delen av oppgaven. For det andre skal det gis en oversikt over reindriftsrettens ulike elementer. Dette er behandlet forholdsvis skjematisk i reindriftsloven, og utfordringen for studentene her er å prestere noe mer enn en oppramsing av lovtekst.

Pensummessig er dette temaet dekket i læreboka ”Samerett” kapittel 6 om reindriftsrett, punkt 6.2 og 6.3. Det er snakk om knappe 10 sider. Det skal derfor være godt mulig for alle å besvare denne oversiktsoppgaven. I dette faget må en imidlertid forvente en del sprik blant besvarelsene, fra de helt suverene, til de svake og kanskje til og med stryk. De som viser forståelse, selvstendighet bør belønnes godt. Temaet er ikke behandlet på forelesningene.

2 DISPONERING/TOLKING AV OPPGAVEN
Oppgavelyden skal det vel godt gjøres å misforstå. Det kan imidlertid tenkes at noen kandidater tolker del to av oppgaven noe videre enn hva som er tenkt, og dermed behandler hele reindriftsretten her. Dette inkluderer da også reindriftsutøveres plikter og ansvar samt reindriftens rettlige vern. Dersom dette er godt begrunnet, bør man ikke trekke mye for dette. Faren med en slik vid tolkning er at det blir dårlig tid til det oppgaven spør om.

Et annet problem med en slik todelt oppgave hvor halve oppgaven er lovbasert, er at noen kandidater vil legge hovedtyngden på dette. En slik disponering kan neppe gi et heldig resultat. Utfordringen med denne oppgaven er klart å presentere reindriftsrettens rettslige grunnlag på en oversiktlig måte.

Hvilken rekkefølge kandidatene behandler oppgavens to deler på er uten betydning. Jeg velger å følge oppgavetekstens kronologi

3 REINDRIFTENS RETTSLIGE GRUNNLAG
Problemstillingen her er hvorvidt samenes reindriftsrett har et eget selvstendig rettslig grunnlag, eller om reindriften er uttømmende regulert i lovgivningen. Et tredje alternativ er at reindriftsretten opprinnelig var etablert ved alders tids bruk, men senere kodifisert ved lov. Loven vil da ha overtatt som hjemmelsgrunnlag i den utstrekning det er samsvar mellom opprinnelig, historisk rett og kodifisert rett. Dersom den opprinnelige retten var mer omfattende, vil loven ikke innebære en uttømmende regulering.

Spørsmålet her blir da om den første lovgivningen om reindriften, Lappekodisillen av 1751, var en etableringslov som etablerte eller konstituerte retten til reindrift, eller om den var en reguleringslov som kun kodifiserte og regulerte allerede eksisterende rettigheter. De kandidatene som klarer å formulere denne problemstillingen er godt i gang. De som videre angir hvilken betydning svaret på dette spørsmålet har for reindriftens rettslige vern, bør belønnes godt. Dersom reindriften hviler på et selvstendig grunnlag uavhengig av loven, vil inngrep i denne retten kunne medføre krav om ekspropriasjonserstatning i medhold av Grunnloven § 105. Rettigheter som kun følger av lovgivningen, kan i prinsippet fritt oppheves eller innskrenkes ved ny lovgivning. Rettigheter med et annet rettslig grunnlag, kan derimot ikke oppheves eller innskrenkes i større grad enn det som i rettspraksis tillates for erstatningsfrie rådighetsinnskrenkninger, uten at det etter Grunnloven § 105 tilstås erstatning.

I pensum er det gitt en bred gjennomgang av utviklingen i synet på hvilket grunnlag reindriften hviler på. Det kan ikke forventes at kandidatene presenterer detaljene om hvem som har hevdet hva og når. Det som er viktig å få frem er at det har vært en utvikling på dette området, og hva konklusjonen nå er. Utviklingen har gått fra en statlig oppfatning om at retten til å drive reindrift i reinbeitedistrikt var uttømmende regulert i loven, til at det i dag ikke er tvil om at reindriftsretten hviler på et selvstendig grunnlag. I Høyesteretts plenumsavgjørelse i den såkalte Selbu-saken, Rt. 2001 side 769, slår Høyesterett fast at reindriftsretten er en selvstendig rett hvor rettsgrunnlaget er alders tid bruk. Det er tale om en rett, ikke bare om tålt bruk. Denne dommen bør kandidatene nevne i denne sammenheng.

Samerettsutvalget foreslo i NOU 1997:4 en lovfesting av reindriftsrettens grunnlag som anerkjenner at reindriften har et selvstendig rettsgrunnlag ved siden av reindriftsloven. Dette følges videre opp av Reindriftslovsutvalget i NOU 2001:35.

Konklusjonen i dag er at reindriften hviler på et selvstendig rettsgrunnlag etablert gjennom sedvane og alders tids bruk. Dette bør alle kandidater klare å komme frem til. Dersom dette ikke kommer frem må det trekkes kraftig.


4 REINDRIFTSRETTENS ULIKE ELEMENTER
4.1 Innledning

Pensummessig er dette dekket i læreboka punkt 6.3 ”Oversikt over reindriftsretten”. Hva retten til å utøve reindrift omfatter fremgår av reindriftsloven kapittel III.



Reindriftsretten er ingen enhetlig bruksrettighet, men består av mange, til dels svært ulike elementer. Av reindriftsloven § 9 følger det at reidriftsretten omfatter rett til opphold med rein og til ferdsel, flytting og flytteleier, rett til beite for rein, rett til oppføring av anlegg som trengs i reindriften, rett til brensel og trevirke, rett til jakt fangst og fiske. Denne bestemmelsen klarer vel alle å finne. De som får frem at samisk kultur, herunder også utøvelse av reindriften, er dynamisk og at innholdet i denne reindriftsretten kan endres, og er endret over tid, bør belønnes. Denne næringen er i stadig utvikling og det kan derfor være aktuelt at nye rettigheter oppstår ved utøvelsen av reindrift, eller at innholdet i de ulike elementene i reindriftsretten endres. Behovet for reingjerder, og bruk av motoriserte kjøretøyer er eksempler på at reindriften har utviklet seg, og måttet tilpasse seg endringer i samfunnet ellers.



Kandidatene må få frem at reindriftsretten er en bruksrett som gjelder uten hensyn til hvem som eier grunnen.

4.2 Kort om de ulike elementene i reindriftsretten

4.2.1 Beiteretten

Retten til beite for rein, jf. reindriftsloven § 9 første ledd nr. 2, er den viktigste rettigheten i reindriftsretten. Reindriftsloven § 11 gir nærmere regler om innholdet i og omfanget av denne retten. Her må kandidatene få frem at beiteretten ikke gjelder på innmark, og problematisere hva som ligger i begrepet innmark. (Friluftsloven § 1). Beiteretten er videre begrenset til kun å gjelde i det distrikt hvor vedkommendes reindrift for øyeblikket foregår.



Beiterettens rettslige grunnlag, kap 3, kan også problematiseres her.

Bevisbyrden for beiterettens utstrekning har snudd fra å påhvile reindriftsutøverne (Korsjøfjell-dommen, Rt. 1988 side 1217) til nå å hvile på grunneierne (lovendring 1996, jf § 2 første ledd siste setning, og Selbu-dommen Rt 2001 side 769).

4.2.2 Retten til opphold, ferdsel og flytting, reinl. § 9 nr. 1

Innholdet i disse rettighetene er nærmere presisert i reinl. § 10. Utfordringen her er å prestere noe mer enn den omfattende lovteksten. De som forsøker å trekke ut interessante uttrykk i lovteksten og tolke disse må belønnes, selv om dette går på bekostning av detaljene og presentasjon av alle elemtenter her. Her kan nevnes uttrykk som ”forsvarlig tilsyn”, ”nødvendige hytter og gammer” og ”stillinger som trengs”, (nr. 1)

Reinl. § 10 nr. 3 åpner for bruk av nødvendige fremkomstmidler. Hva som er nødvendig må bero på en reindriftsfaglig vurdering. Kandidatene som problematiserer bruken av motoriserte kjøretøyer og forholdet til miljøet viser selvstendighet.

Kandidatene bør se at retten til bruk av tradisjonelle flytteleier bare har selvstendig betydning for områder hvor man ikke har rett til opphold med rein i samme område etter § 10 nr. 1. Kandidater som problematisere hva som ligger i uttrykket ”tradisjonelle flytteleier”, bør belønnes.

4.2.3 Rett til oppføring av gjerder og anlegg, reinl. § 9 nr. 3

Retten er nærmere presisert i reinl. § 12, og omfatter i utgangspunktet alle anlegg som er nødvendige for reindriften. De viktigste er imidlertid sperregjerder, arbeidsgjerder og slakteanlegg. Disse anlegg må for det første være nødvendige for reindriften. Kravet om årsakssammenheng kan presiseres. For det andre må ikke anlegg som oppføres virke unødig skjemmende i miljøet. For det tredje må slike oppføringer ikke være til vesentlig skade eller ulempe for grunneieren. For det fjerde gjelder retten bare for anlegg som bare skal bli stående en sesong. Anlegg som skal bli stående utover dette må ha fått tillatelse av Kongen.

Kandidater som tolker Kåfjorddommen, Rt. 1979 side 1283, og viser forståelse her må belønnes godt.

4.2.4 Retten til brensel og trevirke, reinl. § 9 nr. 4

Denne retten er utdypet i reinl. § 13. Retten er begrenset til eget bruk i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift, og gjelder både på offentlig og privat grunn. Retten er en såkalt husbehovsrett.

I reinl. § 13 annet ledd er det inntatt et økologisk perspektiv i denne retten: Friskt lauvtrevirke og friske busker må ikke tas dersom det i nærheten finnes annet virke som er tjenlig for formålet.

4.2.5 Retten til jakt, fangst og fiske, reinl. § 9 nr. 5

Retten er nærmere regulert i reinl. § 14. Innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften foregår er adgangen til jakt, fangst og fiske den samme for reindriftssamene som for personer som er fast bosatt i disse områdene. Dette gir en anvisning til den alminnelige jakt- og fiske reguleringen. Reindriftsutøverne er imidlertid fritatt for å betale leie eller kortavgift.



Retten er begrenset til det reinbeitedistrikt som vedkommende reindriftsutøver tilhører på det aktuelle tidspunkt i driftssyklusen. Retten er imidlertid ikke begrenset til husbehov.

5 AVSLUTNING

Som nevnt innledningsvis, er dette en oversiktsoppgave, og det kan derfor ikke kreves at kandidatene fordyper seg i detaljer. I denne sensorveiledningen har jeg skissert hvilke problemstillinger det er naturlig for kandidatene å behandle.



Jeg har forsøkt underveis å si litt om vurderingen av de ulike punktene. Kandidater som formulerer problemstillingen, drøfter utviklingen i synet på reindriftsrettens grunnlag, og kommer med en begrunnet konklusjon, samt klarer å presentere reindriftsrettens ulike elementer på en oversiktlig måte, bør få laud. De som ikke klarer å få frem hovedkonklusjonen på spørsmålet om rettslig grunnlag, og som heller ikke klarer å prestere mer enn lovteksten på den andre delen kan neppe bestå. Å angi noe ytterligere om hva som må være med for å få bestått, og hva som kreves for å få laud mv., synes jeg er vanskelig. Dette må bero på en helhetsvurdering av kandidatenes forståelse for emnet og selvstendighet i forhold til lovteksten.

Denne sensorveiledningen er skrevet før jeg har lest noen besvarelser.


Oslo, 27. april 2003




Sensorveiledning
UNIVERSITETET I BERGEN
CAND.JUR.EKSAMEN
4. AVDELING VÅREN 2003
Teorioppgave nr. 2 mandag 28. april 2003


1. Straffbarhetsvilkårene ved tyveri (grensen mot strl. § 258 og strl. § 391 a skal ikke behandles).

I Læringskravene er angitt slik:

"Det kreves grundig kjennskap til straffelovens regler om tyveri.

11 Pensum:

Strafferett:
Hovedlitteratur innenfor det aktuelle emnet er Johs. Andenæs, Formuesforbrytelsene, 6. utg. 1996, s. 7 - 34.
Som støttelitteratur er oppført Magnus Matningsdal/Anders Bratholm - Straffeloven med kommentar, 2. del, Forbrytelser 1995, bl.a. s. 675 - 686, som omhandler strl. § 257.

Ill Kort om oppgaven

Begge deloppgaver tilhører det belt sentrale innen de respektive disipliner og skulle derfor ikke by på problem, verken når det gjelder forståelse av oppgaveteksten eller stofftilgang.

Sensorene som er tilknyttet domstoler, politi/påtalemyndighet eller advokatvirksomhet formodes å ha inngående kjennskap til emnene. Det er derfor ikke nødvendig med en detaljert gjennomgang av oppgavene, da det i høy grad vil fremgå direkte av lovstoffet hva som skal medtas.

IV Hva de ulike oppgaver tar sikte på

Ad deloppgaven vedrørende tyveri,:
Oppgaven tar sikte på en fremstilling av de subjektive- og objektive straffbarhetsvilkår. Disse kan tas direkte ut av lovteksten. Jeg ser det som sentralt at det presenteres noe fornuftig om følgende objektive vilkår:
a) Objektet for handlingen
b) Om besittelseskrenkelse
c) Borttar - grensen for fullbyrdet handling.

Når det gjelder de subjektive vilkår, må det fremkomme at bestemmelsen oppstiller et forsettskrav samt at det må foreligge vinnings hensikt ved tilegnelsen av gjenstanden.

Her er det viktig å være oppmerksom på at hensiktskravet ikke omfatter det forhold at vinningen er uberettiget, jfr. Matningsdal/Bratholm s. 683.

Videre vet jeg av erfaring at mange ikke er klar over hva som ligger i tilegnelse. Det er en grov feil dersom dette oppfattes som synonymet med borttagelse


Jeg vil komme tilbake med supplerende bemerkninger under den gjennomgående sensur (etter å ha lest oppgavene i første hånd).


Kongsberg, 11. april 2003