Høst 2003 teori nr3

Oppgavetekst:

”Om de hensyn som begrunner kreditorekstinksjon. Illustrer hvorledes disse hensynene er ivaretatt i gjeldende rett”

Oppgaven er hentet fra den dynamiske formuerett. Pensumlitteratur er Kåre Lilleholt, Godtruerverv og kreditorvern, 3. utg. 1999, kap. 6 og 7 (s. 164-228).

Oppgaven omhandler meget sentralt stoff. noe som får betydning for de krav som må stilles til kandidatenes prestasjoner. Jeg skal nedenfor knytte noen kommentarer til avgrensning og disponering av oppgaven og om oppgavens innhold. For en mer detaljert fremstilling av oppgavens emne vises til læreboken.

Innledningsvis bør kandidatene plassere oppgaven i det juridiske landskap. De skal se at oppgaven reiser spørsmål om kreditorenes beslagsrett i konflikt med tredjeperson og at kreditorenes beslagsrett som hovedregel hjemles i deknl. § 2-2. Etter denne bestemmelsen omfatter beslagsrett, noe grovt og upresist, formuesgoder som tilhører skyldneren på beslagstiden (om beslagstiden, se tvfl. § 7-18 og deknl. § 1-4). Utgangspunktet for kreditorenes beslagsrett i konflikt med tredjeperson er at de trer inn i skyldnerens posisjon i forhold til tredjeperson. Kan skyldneren påberope seg krav om restitusjon pga. ugyldighet overfor erverver av skyldnerens formuesgode, kan også beslagleggende kreditorer påberope seg dette. (Ved enkeltforfølgning forutsetter det som her er sagt at den enkeltforfølgende kreditor har fått utlegg i det aktuelle formuesgodet).

Regler om kreditorekstinksjon gir beslagleggende kreditorer videregående rettigheter i forhold til det nevnte utgangspunktet. Om kandidatene omtaler slike rettigheter som regler som kommer ”i tillegg til” deknl. § 2-2 eller regler som har sin forankring i deknl. § 2-2 (nærmest i form av en presiserende tolkning av ”tilhører skyldneren”), kan være en smaksak. Selv foretrekker jeg klart den sistnevnte synsmåten.

I alle fall når kandidatene er kommet hit bør kandidatene foreta den nødvendige avgrensningen av de relevante tredjemannskonfliktene som skal behandles. Kandidatene skal vite at kreditorenes beslagsrett både reiser spørsmål om beslagsrettens rekkevidde overfor skyldnerens hjemmelsmann (stikkordsmessig gjerne omtalt som ”inn i boet-konflikten”) og spørsmål om beslagsrettens rekkevidde overfor skyldnerens suksessorer (”ut av boet-konflikten”). Oppgavens emne gjelder det sistnevnte spørsmålet. Overfor skyldnerens hjemmelsmenn blir det bare spørsmål om å presisere innholdet og rekkevidden av deknl. § 2-2, eller som Lilleholt sier det (s. 168): ”finne eit meir eksakt skjeringspunkt mellom kreditors og tredjepersons rett”. Det er ikke spørsmål om kreditorekstinksjon i denne sammenheng.

En annen sak er at notoritetshensynet er med på å påvirke utformingen av grensen mellom tredjepersons og kreditors rett under hjemmelsmannskonflikten. Se f.eks. Rt 1985.309, Rt 1987.376 (spørsmålet om hjemmelsmannen var kommittent eller selger. Konkludert i begge tilfelle med at han var selger, bl.a. under henvisning til at klarhetskrav som måtte gjelde for å anerkjenne kommisjon ikke var oppfylt) og Rt 1997.1438 (notoritetshensyn anført mot å anerkjenne stansningsrett til varer etter at varene var kommet frem til kjøpers lager, selv om kjøper ikke hadde eksklusiv rådighet over varene). Kandidater som måtte nevne dette, skal selvsagt honoreres, men det kan ikke forventes at kandidatene gjør det.

Kreditorekstinksjon betyr at en ellers (i forhold til skyldner) gyldig stiftet rettighet blir utslukket. En sier da gjerne at den aktuelle rettigheten ikke har rettsvern overfor kreditorbeslag. Det er altså reglene om rettsvern overfor kreditorbeslag som er oppgavens tema.

Det må gi trekk om kandidatene unnlater å avgrense mot kreditorenes beslagsrett overfor hjemmelsmann. Trekkets størrelse vil måtte avpasses den kunnskaps- og forståelsessvikt som avdekkes. Særlig dersom kandidatene gir uttrykk for at rettsvernsreglene får anvendelse på konflikten med hjemmelsmenn blir det ille.

Når kandidatene nå har avgrenset oppgavens tema er det naturlig først å redegjøre for hensynene bak rettsvernsreglene. Om dette vises til Lilleholt s. 169-172. Sentrale hensyn er hensynet til notoritet og publisitet, dvs. notoritet og publisitet om stiftelsen av en nærmere angitt rettighet. Passable besvarelser må se hensynet til notoritet og vise at kandidaten har et visst minimum av kunnskap om hva dette er for noe.

Kandidater som befinner seg over det helt svake nivået vil gjerne kort og poengtert nevne at kreditorenes gode eller onde tro er uten betydning for kreditorekstinksjon. Kandidater som skriver at kreditorekstinksjon er betinget av at kreditor er i aktsom god tro mht. den aktuelle rettsstiftelse i skyldnerens formuesgode, gjør seg derimot skyldig i en fundamental misforståelse. En slik besvarelse vil vanskelig kunne passere.

Kandidater i det beste sjiktet vil kanskje peke på at særlig hensynet til notoritet omkring tidspunktet for rettsstiftelsen begrunner reglene i deknl. § 5-7, 1. ledd b) og deknl. § 5-10. Tematisk ligger vel behandling av disse reglene utenfor oppgaven, men det er ingen grunn til å trekke kandidater som måtte foreta en kort gjennomgang av reglene.

Kandidatene skal deretter illustrere hvordan hensynene bak reglene om kreditorekstinksjon blir ivaretatt i den enkelte rettsvernsregel. Kandidatene må da få frem, i alle fall gjennom drøftelsen, at rettsvernsakten gjerne beror på hvilken kategori formuesgode rettigheten er stiftet i. Kandidater på C-nivået og bedre bør også forventes å få frem at vilkårene for rettsvern i noen grad varierer avhengig av hvilken rettighet som er stiftet i formuesgodet og stiftelsesgrunnlaget. F.eks. er tinglysing som vilkår for rettsvern overfor konkursbeslag betinget av at den stiftede rettighet er avtalebasert, jf. tinglysingsl. § 23.

Kreditorekstinksjon forutsetter at rettsvern er betinget av ”noe mer” enn at rettigheten er stiftet. Dette ”noe mer” kan bl.a. være tinglysing/registrering, overlevering av det formuesgode rettigheten er stiftet i, eller notifikasjon av tredjeperson (f.eks. ved håndpant i løsøre som tredjeperson sitter med, samt ved rettsstiftelser i enkle pengekrav). Videre kan nevnes rettsvern som er betinget av en viss formalisering av selve rettsstiftelsen (men hvor også dette er tilstrekkelig for rettsvern), se pantel. § 3-17 (1) og (2) for salgspant, samt – i alle fall i noen tilfelle – rettsvern for krav på penger i form av utskilling, innskudd på særskilt bankkonto etc., jf. Lilleholt s. 223.

Kandidatene vil i denne delen av besvarelsen få frem at hensynene bak reglene om kreditorekstinksjon ivaretas i varierende grad avhengig av hvilken rettsvernsregel det er tale om. Jeg går ikke nærmere inn på dette i sensorveiledningen, i det jeg nøyer meg med å vise til Lilleholts fremstilling. Kandidatene kan med fordel drøfte reglene kritisk og herunder ta til orde for endringer av gjeldende rett. Slik oppgaveteksten er, kan det imidlertid ikke kreves at kandidatene innlater seg på rettspolitiske vurderinger av noe omfang.

Det kan ikke kreves at kandidatene er innom samtlige kategorier formuesgoder og rettsstiftelser. En viss bredde må imidlertid kreves, herunder at rettsvern ved rettsstiftelser i fast eiendom, løsøre og enkle pengekrav behandles.

Et spørsmål som kan tenkes å volde både kandidatene og sensorene noe besvær, er hvor langt kandidatene bør gå i å drøfte og fremstille selve innholdet av de enkelte rettsvernsreglene. Etter mitt syn bør svaret være at oppgaveteksten spør etter hensyn bak reglene og hvordan hensynene ivaretas, og at kandidatene langt på vei kan nøye seg med kort å konstatere hva de enkelte rettsvernsreglene innholdsmessig går ut på, uten å innlate seg på inngående tolkninger og drøftelser i så måte. Men her får en være noe liberal. Det må f.eks. godtas, og endog belønnes, at kandidatene får frem variasjonene i rettsvernsreglene ved stiftelse av eiendomsrett til løsøre. F.eks. vil unntak fra hovedregelen om overlevering for rettsvernet eiendomsrett til løsøre gjerne forutsette at det gjelder et typetilfelle hvor faren for kreditorsvik er liten, se Lilleholt s. 194. I denne sammenheng aktualiseres også forholdet mellom praktisering av rettsvernsreglene og de enkelte rettsvernsreglenes rekkevidde. Etter gjeldende rett er det klart at rettsvernsreglene er absolutte, slik at det er uten betydning om det i det konkrete tilfelle er mistanke om kreditorsvik, jf. Rt 1997.1050 og Rt 1998.268. Det at rettsvernsreglene er absolutte, er imidlertid ikke til hinder for å konkludere med at det gjelder en annen rettsvernsregel for visse typetilfelle enn for andre, se Lilleholt s. 194 sammenholdt med s. 170. Det som her er nevnt, er blant det mer kompliserte innenfor emnet, og vil vel stort sett bare bli tatt opp i særlig grad av kandidater på A-nivået. (Det må imidlertid kunne gis A selv om dette ikke er behandlet).

Når det gjelder vurderingen av besvarelsene er noe sagt foran. Karakteren A må normalt forutsette korrekt avgrensning av oppgaven, at strukturen i besvarelsen er god, og god bredde og dybde mht. hensyn og behandling av forskjellige rettsvernsregler. Hensett til emnets sentrale plassering i formueretten må det også stilles relativt høye krav for å få en B; også her må det kreves at kandidaten viser forståelse og har en viss dybde og bredde i fremstillingen. For å stå må kandidaten se at det er spørsmål om krav om rettsvern, få frem noe av verdi om notoritet og publisitet og presentere et visst minimum av verdi om ivaretagelsen av hensynene i forhold til noen rettsvernsregler. Trolig skal det ikke så mye til for at besvarelsen står, når kandidaten bare klarer å identifisere hvor han befinner seg i det juridiske terreng og ikke gjør seg skyldig i vesentlige misforståelser.

Når sensuren er kommet godt i gang vil jeg kontakte gjennomgående sensor og eksamensformannen med sikte på å utforme en endelig versjon av veiledningen.



Bergen, 25. november 2003