Praktikum

1 Innledning
1.1 Om oppgaven

Oppgaven omhandler familierettslige spørsmål, i det vesentlige knyttet til skifteoppgjør ved samlivsbrudd. Jeg har forsøkt å formulere oppgaven både slik at vanskelighetsgraden på spørsmålene som reises varierer, og samtidig slik at enkelte spørsmål både skal være mulig å besvare på et relativt enkelt nivå, samtidig som det gir muligheter for å gå i dybden.
Spørsmålene gjelder i grove trekk etablering av sameie, skjevdeling, rett til overtakelse av bolig, bruksrett til bolig og ektefellebidrag.

1.2 Pensumlitteratur
Peter Lødrup: Familieretten. 4. utg. 2001 §§ 8, 11, 19 22 og 23

2 Kommentarer til de enkelte spørsmål i oppgaven

2.1 Er Kari sameier i Villa Utsikten?
Kari har overhodet ikke deltatt i ervervet av eiendommen, som Peder arvet gjeldfritt lenge før de giftet seg. Den gjelden hun har vært med å nedbetale var heller ikke knyttet til ervervet. Det er derfor vanskelig å se hvordan hun skulle bli sameier – uansett om hun har ytt aldri så mye arbeidsinnsats i heimen. Etter min mening kan det være egnet til å skille kandidatene hvordan de forholder seg til Karis anførsel om hvordan el § 31 tredje ledd er å forstå.
Deprimerende mange – kanskje over halvparten – finner at Kari er sameier fordi hun har arbeidet i hjemmet og har gitt opp egen arbeidskarriere. Enkelte av disse ser det faktum at boligen var ervervet lenge før Peder traff Kari, men blir likevel så overveldet over Karis innsats i hjemmet at de tilkjenner henne en sameierandel. De fleste argumenter som fremføres ville passet bedre i skjevdelingsdrøftelsene – nemlig at verdier er blitt til under ekteskapet.
Fordi så mange tar feil, finner jeg det vanskelig å gjøre store trekk. Antakeligvis må disse spørsmål presiseres i undervisningen.
For de kandidater som ser at Kari overhodet ikke har bidratt til ervervet, og som viser forståelse for forskjellen mellom eierforhold og spørsmålet om verdiene skal likedeles, bør det gis et pluss.

2.2 Er Kari sameier i Ås Elektronikk as?
Heller ikke ved etableringen av firmaet har Kari hatt noen rolle, men hun har ytt en viss – og i følge oppgaveteksten nødvendig – innsats for å få selskapet opp å gå. Kandidatene bør imidlertid se at den presumsjon for felles oppfatning som ligger bak erverv av felles bolig under samlivet, ikke gjør seg gjeldende på samme måte når den ene ektefelle yter økonomisk bistand til den andres næringsvirksomhet. Karis hjelp til nedbetaling av gjelden er derfor mer relevant under spørsmålet om skjevdeling.
For mange kandidater er så innstilt på betydningen av husmorinnsats at de overser at el § 31 tredje ledd etter sin ordlyd ikke er anvendelig – firmaet har ikke tjent til felles personlig bruk. På den annen side er det positivt om kandidatene kan få frem at prinsippene for etablering av sameie langt på vei er de samme også for andre eiendeler.
Alt for mange kandidater går rett på el § 31 tredje ledd og vektlegger Karis innsats i hjemmet. Dette må anses som svakt.
Selv om det etter min mening ikke er tilstrekkelig grunnlag for sameie, har jeg mer sans for de kandidater som bruker oppgavetekstens opplysning om at Karis bidrag til nedbetalingen av gjelden var nødvendig.
Den gjennomgående feil kandidatene gjør, er at de overser at det må være et minimum av felles forståelse av eller forutsetning om sameie (”felles prosjekt”) før medeiendomsrett kan anses stiftet.

2.3 Kan skjevdeling generelt utelukkes etter el § 59 annet ledd?
Kari påstår prinsipalt at skjevdeling er fullstendig utelukket fordi det – grunnet hennes innsats for familien – vil virke åpenbart urimelig. Mange kandidater overser denne prinsipale og generelle anførsel fra Kari.
Kandidatene bør anvende ordlyden og drøfte spørsmålet på bakgrunn at Karis anførsel og ekteskapets lengde. Selv et 15 års ekteskap, hvor Kari antakelig har hatt noe bort i mot aleneansvaret for barna, kan etter min mening i dette tilfellet ikke begrunne at skjevdeling fullstendig utelukkes.
Det må kanskje anses som litt vanskelig å finne en god systematikk for drøftelsen av denne anførsel. De fleste foretar en selvstendig drøftelse av annet ledd for henholdsvis hus og firma. Det er helt greit, og kanskje det alt i alt det ryddigste.
Generelt er det også en del som har vanskeligheter med å samordne de ulike skjevdelingsdrøftelser. Eksempelvis fremstår det som lite skjønnsomt å drøfte utvidet skjevdeling etter tredje ledd etter først å ha konstatert at retten til skjevdeling må bortfalle etter annet ledd.

2.4 Generelt om betydningen av Karis eventuelle medeierskap for Peders rett til skjevdeling

Dette er på mange måter bare et rent kontrollspørsmål. Det Peder kan kreve skjevdeling er de verdier han ved skjæringstidspunkt eier, og som klart kan føres tilbake til hva han brakte inn, fikk i gave osv. Hvis Kari er blitt sameier for en halvpart, er det helt opplagt at han maksimalt kan kreve skjevdeling for den andel av huset han fortsatt eier. (Dette ble tidligere uttrykt som at skjevdelingsretten bare kan gjøres gjeldende innenfor egen rådighetsdel.)
En del kandidater hopper rett og slett over denne problemstilling. De som tar opp spørsmålet gjør det som regel knyttet til det konkrete formuesgodet, huset og firmaet.

2.5 Generelt om pantegjeldens betydning for skjevdelingskravet

Kari krever at det må tas hensyn til gjelden både ved beregning av skjevdelingskravet for boligen og for firmaet. Det bør vel kunne forventes at kandidatene ser at gjelden bare bør hensyntas ett sted – i alle fall etter el § 59 første ledd.
Spørsmålet om hvilken betydning panteheftelser som påhviler en fast eiendom, men som ikke knytter seg til erverv eller påkostning på boligen, skal få for skjevdelingskravet er ikke løst i loven eller i dens forarbeider.
Etter min mening bør spørsmålet løses etter samme kriterier som gjeldsfradragsreglene i el § 58 tredje ledd, dvs at det avgjørende ikke er om gjelden utgjør en panteheftelse på eiendommen, men hva gjelden er pådratt til erverv eller påkostning av. I dette tilfellet var gjelden pådratt for å etablere næringsvirksomhet, og hadde ingen sammenheng med ervervet av boligen.
Etter den alminnelige lære medfører dette at firmaet var verdiløst ved ekteskapets inngåelse, slik at den senere verdiøkning er likedelingsmidler. Kandidater som begrunner likedeling med at Kari nedbetalte deler av lånet har oversett at poenget ikke er hvem av ektefellene som har sørget for å skape verdier, men at verdiene er skapt under ekteskapet på annen måte enn ved arv eller gave.
Flinke kandidater bør få noe ut av Peders argumentasjon. Hvis man ser bort fra gjelden, blir det også et spørsmål om det forhold at selskapet var registrert før ekteskapet kan føre til at de store verdier selskapet utgjør i dag kan kreves skjevdelt.
Kandidatene må uansett samordne drøftelsene, slik at gjelden ikke blir tillagt betydning dobbelt opp. Dersom gjelden skal gå til fradrag i husets verdi, må man anse lånet på 500.000 som skjevdelingsverdier som er blitt brukt til å investere i firmaet, slik at dette i utgangspunktet er skjevdelingsverdier etter el § 59 første ledd. Verdien av firmaet kan etter denne betraktning klart føres tilbake til de skjevdelingsverdier som ble tatt ut av huset. Synspunktet er kanskje lettere å se dersom man tenkte seg at Peder solgte en ideell halvpart av huset, og investerte pengene i firmaet.
Etter min mening vil det som nevnt ovenfor være ryddigst å ta gjelden i betraktning for skjevdelingsretten i det formuesgode gjelden ble pådratt for å erverve, nemlig firmaet.
Etter at spørsmålet om gjeldens relevans er drøftet, fremgår det klart av oppgaveteksten at kandidatene må drøfte hvilken betydning den får for skjevdelingskravet – kanskje først og fremst i forhold til boligen.
Spørsmålet om hvilken betydning den opprinnelige gjeld skal få for skjevdelingskravets størrelse ved skjæringstidspunktet, har vært omdiskutert i teorien. Spørsmålet synes foreløpig avklart ved Høyesteretts dom av desember 2002, inntatt i Rt 2002 1596, hvor Høyesterett enstemmig kom til ”at skjevdelingskravet gjelder den forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse”.
Ved ekteskapets inngåelse utgjorde lånet en halvpart av eiendommens verdi, og må derfor i tilfelle redusere skjevdelingskravet til en halvpart av verdien på skjæringstidspunktet.
Kandidater som har gjort Kari til sameier, må også justere skjevdelingskravene av denne grunn, se pkt 2.4.

2.6 Sammenfatning skjevdelingskravet knyttet til boligen

Peder ervervet huset lenge før ekteskapet ble inngått. I utgangspunktet er således vilkårene for skjevdeling etter el § 59 første ledd klart oppfylt. De spørsmål som oppstår er i hovedsak følgende:
· Er bare halvparten av (netto-)verdiene i behold fordi Kari er blitt sameier?
Dersom Kari anses som sameier for en halvpart, er bare halvparten av husets verdi i behold på Peders hånd.
· Hvilken betydning har pantelånet?
Pantegjelden er etter min mening ikke relevant, men dersom den tas i betraktning, må skjevdelingskravet reduseres halvparten, dvs den forholdsmessige nettoverdi ved ekteskapets inngåelse.
· Vil skjevdeling etter reglene i første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat?
Før det foretas en urimelighetsvurdering etter annet ledd, må kandidatene har klargjort skjevdelingskravet etter første ledd. Utgangspunktet for urimelighetsvurderingen er selvfølgelig en annen dersom Peder etter første ledd gis rett til å skjevdele hele verdien enn dersom han – med Kari som sameier og etter fradrag for gjeld – bare gis rett til skjevdeling for en fjerdepart. Relevante momenter er som nevnt i pkt 2.3 ekteskapets lengde og Karis eneomsorg for barna.

Enkelte kandidater drøfter skjevdeling etter tredje ledd. Dette er ikke uttrykkelig påstått av Peder, men siden han krever skjevdeling for hele husets verdi på skjæringstidspunktet, må en drøftelse av tredje ledd sies å ligge innenfor hans påstand.

2.7 Sammenfatning skjevdelingskravet knyttet til firmaet

Firmaet var stiftet før ekteskapet ble inngått, men utgjorde ingen verdi ved ekteskapets inngåelse. De sentrale spørsmål er følgende:
· Kan skjevdelingskravet avskjæres ved å vise til at firmaet ikke hadde noen verdi ved ekteskapets inngåelse?
· Hvilken betydning har gjelden?
Disse to spørsmål bør antakeligvis ses under ett. Så lenge firmaet som sådant ikke utgjorde noen nettoverdi ved ekteskapets inngåelse, foreligger etter min mening ikke vilkårene for skjevdeling etter første ledd. Det forhold at firmaet – som en potensiell inntektskilde – allerede var etablert, bør imidlertid kunne tas i betraktning ved vurderingen av om skjevdeling kan kreves etter tredje ledd.
· Dersom skjevdeling avskjæres etter første ledd, blir det ikke aktuelt å drøfte annet ledd.
· Kan Peder kreve skjevdeling etter tredje ledd?
For firmaet må et eventuelt skjevdelingskrav bygge på el § 59 tredje ledd. Kandidatene bør starte med å vise til at regelen var ment som en sikkerhetsventil med snevert anvendelsesområde, se NOU 1987: 30 side 130 (”i helt særlig tilfelle”), Ot prp nr 28 (1990-91) side 68-69 og 122, og Innst O nr 71 (1990-91) side 15. Dette er også lagt til grunn i rettspraksis, se Rt 1999 177 og Rt 2001 572.
Kandidatene bør ta tak i Peders argumenter. Argumentet om mulighet til å beholde sitt levebrød ble vektlagt i Rt 1991 447 (fra før ekteskapsloven av 1991), hvor det også ble lagt vekt på en helhetsvurdering. Den annen ektefelle hadde tilsvarende verdier som sitt særeie, og ville overta ¾ av midlene dersom verdien av mannens næringsvirksomhet skulle likedeles. I Rt 2001 572 fant på den annen side Høyesterett at det ikke ville være særlig byrdefullt for mannen å dele de opparbeidede verdier i en legepraksis.

2.8 Kan Kari kreve Villa Utsikten overtatt etter el § 67?

Kandidatene gis en ledetråd ved Peders argument om at boligen er hans barndomshjem. Dette kan selvfølgelig få betydning for rimelighetsvurderingen. I dette tilfellet følger det imidlertid helt klart av el § 67 første ledd a) if at Kari ikke kan kreve overtatt bolig som Peder har fått i gave fra sine foreldre.
Alt for mange kandidater går inn i en realitetsdrøftelse av om det foreligger særlige grunner. Noen av disse finner etter hvert inntakt i a). Dette vitner om dårlig planlegging og disponering av oppgaven. Etter min mening er løsningen etter a) så opplagt at det ikke er noen oppfordring til å drøfte særlige grunner. Det er likevel greit at dette helt kort nevnes. Som nettopp nevnt blir det imidlertid lite skjønnsomt å avslutte en to spalters drøftelse av særlige grunner med at ”dessuten følger det av litra a) at …”.

2.9 Kan Kari kreve bruksrett til Villa Utsikten el § 68?

Også dette spørsmålet går ut på å finne frem i lovteksten. For bruksrett etter el § 68 gjøres det intet unntak for boliger som er ervervet ved gave fra slektninger. Avgjørelsen må derfor bygges på om det foreligger særlige grunner. Dette blir en skjønnsvurdering hvor det ikke finnes et riktig eller uriktig svar. For sensors vurderinger er det argumentasjonen som blir avgjørende.
De fleste får noe fornuftig ut av dette. Enkelte skriver kanskje litt vel mye om barnets beste, men fordi barnas behov for å slippe å flytte, må dette anses greit.
Peder kan kreve vanlig markedsleie, men først fra det tidspunkt kravet blir fremsatt. Dersom kandidaten har kommet til at Kari er sameier for en halvpart, kan det bare kreves leie for Peders sameieandel. De fleste håndterer også dette greit.

2.10 Kan Kari kreve ektefellebidrag?

Kandidatene bør få frem utgangspunktet i el § 79 første ledd om at den gjensidige forsørgerplikt opphører ved samlivsbrudd. Deretter må vilkårene i annet ledd drøftes, nemlig om Karis ”evne til og mulighet for å sørge for et passende underhold blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet”. Det fremgår av oppgaveteksten at Kari når som helst kan få sin gamle jobb tilbake. Barna er nå også blitt så store at omsorgen for den ikke kan sies å forhindre henne i å gå ut i jobb.
Kandidater som finner at vilkårene etter annet ledd ikke er oppfylt, må videre drøfte om Kari likevel kan tilkjennes ektefellebidrag fordi ”særlige grunner taler for det”, jf tredje ledd. Argumenter i så måte kan jo være stor innsats i hjemmet som antakelig har lettet Peders karrieremuligheter. Hans økonomiske evne må også kunne være relevant i denne sammenheng. I så fall bør det vel også ses på hvordan Kari kommer ut av skifteoppgjøret.
De fleste kommer greit ut av denne drøftelsen, men enkelte glemmer utgangspunktet i første ledd. Noen skjærer ut i blind sympati for husmoren og gir rett til bidrag. Det er etter min mening lite skjønnsomt.

3 Karakterfastsettelse

Ovenfor har jeg under gjennomgangen av de enkelte spørsmål gitt uttrykk for en rekke synspunkter av betydning for karaktersettingen. Gjennomgående gjelder det at kandidatens løsninger på de ulike spørsmål ikke trenger å tillegges særlig vekt. Det avgjørende er argumentasjonen, herunder kandidatens rettskildebruk og kjennskap til prinsippene for det økonomiske delingsoppgjør ved separasjon og skilsmisse.
Noen av spørsmålene er relativt enkle, mens andre er mer kompliserte. Formålet med denne variasjon er at oppgaven skal kunne besvares relativt enkelt, samtidig som de særlig dyktige kandidater gis muligheter til å vise kunnskaper og forståelse.
Generelt bør det gis stor uttelling til de som viser kunnskaper, innsikt og forståelse – også der hvor kandidaten kanskje bommer litt på hva som er gjeldende rett.
For å bestå må kandidaten ha foretatt noenlunde brukbare drøftelser av de fleste spørsmål i oppgaven. At enkelte spørsmål er utelatt eller bommet på, bør ikke i seg selv lede til stryk.
For å oppnå laud bør kandidaten ha vist kunnskaper og en viss forståelse, samtidig som de grove feilskjær er unngått. Der hvor besvarelsene varierer fra spørsmål til spørsmål, bør det kunne gis laud samlet selv om enkelte spørsmål er svakt besvart – forutsatt at feilene ikke er for grove.
Som nevnt i pkt 2.1 er kandidatene litt blåøyde i forhold til hva som stifter eiendomsrett. Det er også mange som blander sammen de argumenter som begrunner likedeling med hva som kan begrunne sameierett.
En del besvarelser preges også av manglende planlegging og disposisjon. Som nevnt i pkt 2.8 er det mange som først etter å ha drøftet særlige grunner, finner det klare unntaket i el § 67 første ledd a), men uten at man tar konsekvensene og skriver om besvarelsen.



Tromsø, 5. juli 2003