Inntrykk fra arrangementet

Tekst og foto: Lisa Marie Kristensen<p>Mange studenter hadde tatt turen på universitetet for å sjekke ut hvilke muligheter som finnes for de som vil jobbe utenlands. Det begynte med Arne Hjeltnes som for tiden er bosatt i Hong Kong der han jobber i verdens ledende sjømatselskap Marine Harvest. Deretter fulgte Astrid Sween fra flyktningehjelpen som fortalte om mulighetene for å jobbe hos dem. Til slutt fikk vi høre fra en Tromsøværing som etter studier i både Tromsø og Brasil nå jobber i utenriksdepartementet der hun har veldig mange unike og spennende oppgaver. Etter foredragene virket det som om mange studenter hadde fått øynene opp for det store utland.

Fra foredragene i Aud. 2

— Dette var et veldig bra opplegg. Kjempeinspirerende.
Anette Lill Karlsen studerer sosialantropologi på Universitetet og forteller at hun ble engasjert etter å ha hørt hvordan andre har reist utenlands.
— Det er ofte mange som er veldige ivrige på å reise på utveksling under studiene, men når tiden kommer så ombestemmer de seg. Da finner de på mange unnskyldninger. Man må begynner å søke på andre måter, man må ordne stipend og lån, og det er i det hele tatt mye arbeid. Hun forteller at da tenker mange at det er lettere å bare bli hjemme.
— Det er jo også et stort skritt å ta, det er skummelt. Verden er stor, mens Norge er et lite, trygt og godt. Men etter å ha hørt Arne Hjeltnes og de andre foredragsholderne så vil man dra alle steder! For oss studenter er det mer og mer viktig å reise utenlands. Man viser fremtidige arbeidsgivere at man klarer å stå på egne bein.

Kjersti Eline Stige har veldig lyst å bo i utlandet, men vet ikke om hun faktisk kommer til å gjøre det.
— Det er så mange valgmuligheter i utlandet og i dag fikk man virkelig se det, men jeg tviler på at jeg kommer til å flytte ut av Norge.
Men det er fortsatt veldig nyttig å få slik informasjon, for som venninnen Christina Bjorøy-Bøe sier så er det veldig lite informasjon om utlandet når man går på videregående. Anette skyter inn at informasjonen på universitetet har vært kjempebra.
— De har pøst på med informasjon fra første stund. Her er de veldig ivrige på at vi skal reise.

Arne Hjeltnes, Marine Harvest

Når Arne Hjeltnes er ute å reiser treffer han svensker i alle verdens kriker og kroker. Det samme gjelder ikke for nordmenn.
— Man treffer svenskene overalt, men nordmenn er ikke å se.
Vi har det for trygt og godt i Norge, rett og slett for hjemmekjære.
Hjeltnes forteller man må begynne å representere Norge utenfor landegrensene.
— Myndighetene må vise at de er interesserte i en slik utvikling. Laksen er jo godt kjent, men å bare satse på det er for ensidig. Vi må bli flinkere å selge Norge. Det er slutt på de dagene der slikt kommer av seg selv. Norge er et lite land i verdenssammenheng og vi er lite kjent. Han bruker eksempler fra andre skandinaviske land som klarer å trekke utenlandske turister nordover i mye større grad enn Norge.
— Finlendere har gjort kjempeindustri av det. Mens vi ikke klarer å dra noe turister.De fleste er vante med å se Arne Hjeltnes i turklær sammen med Norges pensjonerte idrettslegender på tur med kaffekjelen. Denne gangen er han i en ganske annen setting. Han er fortsatt trivelig og i godt humør, men nå prater han viktig og seriøst om et tema som opptar han, og hans beskjed til studentene er klar.
— Folk må begynne å reise ut. Den erfaringen man får er unik.

Programmet var bredt og variert. Etter foredragene var det gjort til rette for mingling der alle representerte organisasjoner hadde stander slik at studenter kunne prate med de ulike aktørene.

Kjell Engkrog og Magnus Engseth på stand for Røde Kors

Ute i mingleområdet har Marcel Kokou Ayivi nettopp kommet ut av foredragene.
— I dag har vi har fått tre gode fremføringer som var utrolig lærerike. Han forteller at i fremtiden har han har lyst til å jobbe med mennesker.
— Jeg vil være i direkte kontakt med folk som er i nød og hjelpe dem. På et slikt arrangement gir det folk mulighetene til å tenke seg om. Tenke hva man kan gjøre. Man får et helt annet perspektiv og det er ekstremt viktig, det åpner øynene. Den kunnskapen man får av å reise ut er noe som ikke kan læres i bøker, den må erfares.  Jeg tror at jeg har bestemt meg for at ja, jeg skal reise. Han om Vest-Afrika og hvordan det er et område der det er mye konflikter og samtidig en veldig stor kulturell rikdom.
— Dit kunne jeg tenke meg.

Ved Flyktninghjelpens stand sitter Astrid Sween som har holdt foredrag om hvordan man kan jobbe hos dem.

Astrid Sween, Flyktninghjelpen

— Vi tilbyr humanitær hjelp til flyktninger i mer enn 20 land. Hun forteller at hun skulle ønske de hadde en slik dag på hennes skole når hun var yngre.
— Det øker jo bevisstheten om hva som finnes. Hun er fornøyd med at så mange viste interesse for det hun fortalte og det er en veldig interessant jobb hun har. Hun har reist rundt i verden og opplevd mye rart. Hun forteller blant annet om en toårsperiode i Kongo der hun opplevde mye spennende.
— Vi gjør en innsats for de svakere stilte. Når man jobber slik som vi gjør får man en større forståelse for flyktinger. Ikke bare det, man lærer også veldig mye om seg selv og man får brukt hele spekteret sitt. Det kan jo hende noen er redde, for jobben er faktisk skummel av og til, men vi i Flyktninghjelpen forbereder, veileder og informerer våre folk grundig før vi sender de ut. En jobb hos oss kan bety så mye for folk, det er et pluss i alle sammenhenger, avslutter hun.

Inger Johanne Frantzen er egentlig utdannet lærer, men er nå tilbake på skolebenken for å studere mer. Hun er særlig imponert over Arne Hjeltnes sitt foredrag der han brukte humor som virkemiddel for å promotere hans sak, nemlig det å få Norge ut i verden.
— Det som sitter igjen i hodet mitt etter i dag, er det han sa. Når han prater får man svar på spørsmål man ikke finner svar på andre steder. Det å møte personer som faktisk gjør slike ting selv er veldig bra. Man får kjenne seg igjen i det de sier og identifisere seg. Jeg tror nok han har sådd noen frø i dag.

Fra standen til Leger Uten Grenser

Sigfrid Kjeldaas orienterer om studentenes utvekslingsmuligheter

Frantzen er mor og vet viktigheten av å oppmuntre mennesker allerede fra barnsalder til å utfordre seg selv.
— Man må rose mer enn man river ned. Komme med konstruktiv kritikk for å skape mennesker som er selvstendige. I Norge er janteloven stor. Man tenker kanskje at man klarer ikke, for slik er man nesten opplært til å tenke. I dag får man virkelig en aha-opplevelse. Derfor likte jeg den internasjonale karrieredagen.

Jan Eirik Johnsen, Bedriftskompetanse

En lydhør forsamling