Fagspesifikk fordypning i ergoterapi

Et gjennomgående tema i fagfordypningen er å bidra til tydeliggjøring av forbindelseslinjene mellom sentrale perspektiver og begreper i faget og den ergoterapifaglige praksis. Mondulen skal bidra til å bevisstgjøre og å se sammenhenger mellom grunnlagstenkning, fagutøvelse og forskning. Aktivitet er et grunnleggende begrep i ergoterapifaget. Av den grunn vies aktivitetsperspektivet en sentral plass, og det gis rom for å speile fenomenet aktivitet ut fra ulike teoretiske innfallsvinkler. Fagfordypningen skal bidra til å utvikle en nyansert, reflektert og kritisk holdning til sentrale aspekt ved teorigrunnlaget, praksis og forskningen.


Aktivitetsperspektivet

Aktivitetsperspektivet i ergoterapifaget utforskes og drøftes i lys av et historisk tilbakeblikk og med utgangspunkt i ulike sentrale teoretiske perspektiver, tilnærminger og modeller. Ulike aktivitetsperspektiver diskuteres i relasjon til hvilken grunnlagstenkning konkrete teorier baserer seg på, og hva de ulike teoretiske tilnærmingene fanger opp. Rådende kunnskapssyn innenfor faget drøftes og sees i lys av hvilken betydning tilnærmingene kan ha for fagutøvelsen. Hvilke perspektiver er komplementære og hva er antagonistiske perspektiver? Mulige perspektiver å se nærmere på kan være Model of Human Occupation (MoHo), Canadian Model of Occupational Performance (CMOP), Virksomhetsteorien, aktivitet sett i lys av teori om adaptasjon, lærings- og mestringsteorier, aktivitet med fokus på meningsaspektet og aktivitetsperspektivet belyst gjennom et hverdagslivsperspektiv, et kroppsfenomenologisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

Tema til drøfting er hva integrering av flere perspektiver og kunnskap fra andre fagdisipliner kan tilføre den ergoterapifaglige praksis, og hvilke implikasjoner det vil kunne ha for fagutøvelsen.


Den ergoterapifaglige praksis –

Ulike aspekt ved arbeidsfeltet og den kliniske arbeidsprosessen drøftes med utgangspunkt i:


Kartlegging/vurdering og terapeutisk intervensjon

Hvordan forstås kartlegging og tiltak i ergoterapeutisk praksis? (fokus på ulike tilnærminger i pasient/bruker relasjonen, i den kliniske resonering, i ulike praksisformer).

Drøfte anvendelse av standardiserte undersøkelser, kategoriseringsverktøy og tester i klinisk praksis (MoHo-baserte kartleggingsverktøy, Kognitive testbatterier, AMPS,
A-ONE, PRPP etc.) Aktivitetsanalyse som terapeutisk redskap.

Andre situasjonelle, kontekstuelle perspektiver på fagutøvelsen og pasient/terapeutrelasjonen.

Aktuelle teoretiske behandlingstilnærminger drøftes i lys av nyere teorier innefor det naturvitenskapelig kunnskapsfeltet (for eksempel bevegelsesvitenskap, ABC-konseptet etc).


Rehabilitering /Habilitering

Fokus på ulike perspektiver i rehabilitering/habiliteringsvirksomhet og deres betydning for den ergoterapifaglige praksis. Begreper som brukermedvirkning, brukerperspektiv, individuelle planer, empowerment, praksisfelleskaper, hverdagslivsperspektiv utforskes og drøftes. Bruk av ICF som felles begrepsapparat og tverrfaglig klassifiseringsredskap diskuteres.

Forskning i ergoterapifaget

Drøfting av ulike retninger innenfor nasjonal og internasjonal fagutvikling og forskning.