Studentuttalelse 4

Mastergrad i helsefag, er det noe for fysioterapeuter?

Jeg var ferdig med hovedfag i helsefag høsten 2004 og har lyst til å dele noen erfaringer i håp om at de kan være til inspirasjon for andre.

Da jeg begynte å tenke på å ta hovedfag, var planene først å ta Hovedfag i fysioterapivitenskap i Bergen. Engang fysioterapeut alltid fysioterapeut! Men så kom jeg i snakk med Siri Moe ved Avdeling for Helsefag på Universitetet i Tromsø, og hun sendte meg studieplanen for Hovedfag i Helsefag (nå mastergrad i helsefag). Jo, den så jo ikke så verst ut, og Tromsø var jo unektelig både nærmere og billigere for meg. Jeg startet høsten 2002 og fikk to spennende og utfordrende som fysioterapeut!

Jeg fikk erfaring med et studium som er rettet inn mot helsearbeidere som har erfaring fra klinisk arbeid. Det passet en ”gammel kliniker” utmerket – da min intensjon med å gjennomføre studiet var å videreutvikle meg – også som klinisk fysioterapeut. Selv om mye av undervisningen var flerfaglig, opplevde jeg de ulike tema ”traff” meg som fysioterapeut. Kanskje ble det slik nettopp fordi det var en viss balanse mellom fysioterapeuter og andre faggrupper som undervisere i de flerfaglige bolkene og at en i undervisningen gjennomgående la opp til diskusjon og eksemplifisering fra klinisk praksis hvor en kunne trekke frem fysioterapi.

Møtet med vitenskapsteori og spesielt kroppsfenomenologi gav meg en utvidet forståelse av hva vi som fysioterapeuter gjør i klinisk praksis og hvilke muligheter som ligger i fysioterapifaget. Det var spennende teori å belyse praksissituasjoner gjennom. Merleau-Pontys kroppsfenomenologi gav meg skikkelige ”aha-opplevelser” som fysioterapeut. Jeg fikk tilgang en type teori av mer overbyggende karakter som gav rom for komplementære perspektiver både når det gjelder kommunikasjon, kunnskap og ikke minst naturvitenskap. For meg gav det mulighet til å bruke flere teorier samtidig som samlet gav meg mulighet til å belyse og forstå klinisk praksis, samt utviklingsmuligheter i fysioterapifaget på en ny måte.

Som nevnt var jeg i utgangspunktet kritisk til at dette var et flerfaglig studium fordi jeg ønsket å videreutvikle meg som fysioterapeut innen for mitt fagområde – nevrologisk fysioterapi. Ved studiet i Tromsø legges det opp til fysioterapifaglig utvikling da den fagspesifikke undervisningen er av høy kvalitet og fordi en oppfordres til å ta utgangspunkt i praksissituasjoner i forbindelse med essay og deleksamener underveis. Universitetet i Tromsø har gode lærekrefter innen fysioterapi, derfor ble det mulig for meg å gjennomføre en fysioterapi-hovedfagsoppgave hvor jeg fikk brynt meg skikkelig – både i forhold til fysioterapifaget generelt, men også nevrologisk fysioterapi spesielt.

Takk til Avdeling for Helsefag for to spennende studieår!!