|
Praksis
Praksis ved
Kirkelig utdanningssenter i nord
Praksisdokumentet er vedtatt av styret 21. februar 2005
1. Praksis som studiemetode.
2. Omfang.
3. Stiftspraksis.
4. Institusjonspraksis.
5. Praksis i egen menighet.
6. Nærmere beskrivelse av praksisperiodene.
7. Faser og arbeidskrav i praksisperiodene.
8. Innhold i praksisperiodene.
9. Forholdet til utdanningssenteret under praksis.
10. Evaluering av studentens praksis.
11. Mappekrav.
12. Økonomi.
13. Retningslinjer for praksis i deltidsstudiet.
1. Praksis som studiemetode
Kirkelig utdanningssenter i nord har tre stikkord som legger premisser for våre studier: kontekstualitet, tverrfaglighet og praksis. Praksisperiodene har en sentral plass i utdanningen, og danner erfaringsgrunnlaget som undervisningen bygger på. I praksisens reale situasjoner i samtale, ledelse av tiltak, kor, gudstjeneste eller undervisning begynner prosessen der studentene utvikler dømmekraft og praktisk erfaringsbasert kunnskap som profesjonsutøvere.
Utdanningen ved KUN skal bidra til at studentene fra starten av utvikler en reflektert og åpen holdning til egen praksis. Det er hovedsakelig i praksisperiodene studentene blir utfordret på sine evner til å observere og å lytte, og på sin personlige opptreden i profesjonen de utdanner seg til. Undervisningen skal i stor grad forberede og følge opp praksis.
E-læringsverktøyet Classfronter er en integrert del av undervisningen.
2. Omfang
Alle studieretningene ved utdanningssenteret skal ha to praksisperioder på sju og ni uker. Disse to periodene skal ha ulikt preg. Praksis I skal i hovedsak være observasjonspraksis. Formålet er å utvikle og revidere egne forestillinger av kirke, menighet og den profesjonen en utdanner seg til, i møte med praksismenigheten. Praksis II skal være mer utøvende. Formålet er her å utvikle egen kompetanse i praktisk yrkesutøvelse og å begynne en refleksjon over eget virke, egne sterke og svake sider.
I begge periodene skal all studentaktivitet være under veiledning. Studentene vil også måtte delta i nettbasert oppfølging fra studiestedet via Classfronter.
3. Stiftspraksis
Prestestudenter følger "Veien til prestetjeneste" (VTP). De skal ha stiftspraksis som varer i fem uker og inngår som en del av avsluttende praktikum (PK II). I praksisperioden utfører kandidatene lønnet fulltidsarbeid i menighet etter nærmere avgitte regler. Arbeidet skal gi mulighet for selvstendig utprøving av prestetjeneste. Stiftspraksis skjer under veiledning av en erfaren prest. Nærmere informasjon finnes på www.kirken.no/vtp. Her finnes også søknadsskjema. Praksisansvarlig ved KUN kan gi flere opplysninger om stiftspraksis.
4. Institusjonspraksis
Prestestudenter skal ha institusjonspraksis og denne skal vanligvis inngå i Praksis II. Institusjonspraksis varer i 4 uker og vil normalt foregå ved et sykehus. Diakonstudenter kan ta en del av sin Praksis II som institusjonspraksis. Se for øvrig under avsnittet "innhold i praksisperiodene".
5. Praksis i egen menighet
Praksis i egen menighet har fordeler og ulemper. En fordel er at studenten ofte vil ha klarere læringsmål for egen praksis, fordi vedkommende er fortrolig med stedets muligheter og utfordringer. En ulempe er at i noen menigheter vil et møte med variasjon og bredde i det kirkelige landskapet falle bort. Det kan også kan det være vanskelig å forsvare praksisens særpreg som læringssituasjon i arbeidsplassens hverdag.
Derimot kan praksis i egen menighet være avgjørende for om deltidsstudenter har mulighet til å ta utdanningen på KUN eller ikke. Kirkelig utdanningssenter i nord åpner derfor for at deltidsstudenter kan søke om å ta deler av praksis i egen menighet. Blir søknaden innvilget, forbindes dette med høyere krav til skriftlig arbeid og deltakelse innenfor nettbasert oppfølging av praksis via Classfronter.
6. Nærmere beskrivelse av praksisperiodene
I praksis I skal det legges stor vekt på observasjon. Studenten skal bruke rikelig tid på å bli kjent med den stedlige kontekst, det kirkelige arbeid og de ansattes situasjon - særlig praksisveileders arbeid. Gradvis skal studenten få tildelt arbeid i denne perioden.
I praksis II legges det mer vekt på utøvelse. Her skal studenten i større grad få tildelt arbeidsoppgaver og selv ta initiativ til å finne relevante oppgaver. Også i praksis II skal studenten observere og reflektere over arbeidsstedet, særlig i relasjon til egen utøvelse. Innenfor disse rammene, vil vektleggingen av observasjon eller utøvelse være gjenstand for praksisavtalen og avhenge av læringsmålene som studenten setter seg for praksis.
7. Faser og arbeidskrav i praksisperiodene
Forberedelse
Student og veileder "kobles" ved at det legges til rette for en eller flere telefonsamtaler eller møter hvor de får anledning til å bli litt kjent og å gjøre praktiske avtaler.
Studenten tar kontakt med veileder for å få tilgang på informasjon og materiale om praksisstedet. På grunnlag av dette materialet skal studenten presentere praksisstedet i undervisningen og begynne å arbeide med mappeinnleggene for på den måten å forberede seg til praksis.
Studenten er selv ansvarlig for å skaffe seg bosted under praksis. Øvrige praktiske forberedelser gjøres i samarbeid mellom student, veileder og praksisansvarlig ved Kirkelig utdanningssenter i nord.
Introduksjon
Den første tiden på praksisstedet bør veileder bruke til å skape grunnlag for samarbeidet mellom student, veileder og øvrige medarbeidere. Målet i denne fasen er å skape et godt samarbeidsklima. Studenten bør få gjøre seg kjent med arbeidsstedet og de som er involvert i virksomheten. Det er også viktig å gjøre praktiske avtaler som gjelder forløpet av praksisperioden.
Student og veileder skal nedfelle følgende i en skriftlig praksisavtale:
- Studentens læringsmål for praksisperioden
- Tidspunkt for ukentlig studiedag.
- Praktiske planer for de ukene studenter er i praksis.
- Tid og sted for veiledningssamtalene. Disse skal være på omtrent 1 1/2 time og uforstyrret.
Praksisavtalen leveres i Classfronter så snart den er klar.
Studenten skal ha en normal arbeidsuke for sin yrkesgruppe som norm for sitt arbeid i praksisperioden. Studiedagen skal inngå i dette. Med andre ord skal vedkommende gjennomføre full uke minus en dag som avsettes til arbeid med faglitteratur.
Det forusettes at studenten ikke har andre forpliktelser som går ut over praksis.
Arbeidsfase
I praksis I vil studenten bruke mye tid til å samle inntrykk, skrive ned og systematisere disse. Arbeidet skal ta utgangspunkt i studentens egne læringsmål for praksisperioden og være relevant for mappeinnleggene. Studenten skal selvsagt også få anledning til å prøve seg på konkrete arbeidsoppgaver og få veiledning på dette.
I praksis II skal det settes mer fokus på utøvende arbeid. Studenten skal tildeles oppgaver som er både enkle og utfordrende, og det skal gis veiledning på arbeidet. Det anbefales at veileder i noen tilfeller gir tilbakemelding på forberedelsesarbeid og eventuelt etterarbeid i tillegg til selve gjennomføringen (f. eks gudstjenester, prekener, konfirmanttimer, eldresamvær, saksfremlegg og fremføring av musikkstykker).
Avslutning
I siste del av praksisperioden skal student og veileder avvikle samarbeidsforholdet. Det gjennomføres en oppsummerende veiledningssamtale hvor veileder gir en slags "samleveiledning" til studenten. Problemstillinger som tidligere ikke er gjort kjent for studenten, kan ikke tas opp her. Det anbefales at studenten får anledning til å gi tilbakemelding på veilederens arbeid som praksisveileder.
8. Innhold i praksisperiodene
Nedenfor følger en liste over emner som bør tas opp i løpet av praksisperiodene. Listen skal sikre en viss bredde og tverrfaglighet under praksis, og er ment å være en hjelp for student og veileder.
Punktene under "Felles" er naturlig at alle er innom, men ut fra hvilken yrkeskategori man utdanner seg til, vil det variere hvor dypt man setter seg inn i de ulike feltene. Det er i alle tilfelle viktig at studenten får anledning til å gjøre seg kjent med de forskjellige ansatte og frivillige medarbeidernes hverdag. Når det gjelder de yrkesspesifikke emnelistene, er de ment å antyde hva studenten skal fokusere særlig på. Listen er alfabetisk og antyder derfor ikke en prioritering.
Felles for alle yrkesgrupper
Begravelse og sorgarbeid
Diakonalt arbeid
Dåpsopplæring (før, under og etter dåpen)
- Diverse "fasearbeid"
- Konfirmasjonsarbeid
- Barnehage-kirke samarbeid
- Skole-kirke samarbeid
Kirkelig administrasjon
Frivillige organisasjoner og forsamlinger
Gudstjenestelivet
Samisk/læstadiansk kirke- og menighetsliv
Musikalsk arbeid i menigheten
Institusjonarbeid (sykehus, sykehjem, fengsler etc.)
Lokalbefolkningens hverdag og historie (særlig i PK I)
Menighetsråd og fellesrådets arbeid
Tilbud til mennesker med spesielle behov
Yrkesspesifikk
Diakon
Begravelse og sorgarbeid
Diakonalt relevante råd og utvalg i og utenfor menigheten
Gudstjenestearbeid
Diakonal ledelse
Eventuelle kirkelige fritidstilbud (kor, klubb, barnearbeid, eldrearbeid etc.)
Institusjonarbeid (sykehus, sykehjem, fengsler etc.)
Lokale diakonale tiltak
Tverretatlige tiltak
Kateket
Barne- og ungdomsarbeid
Dåpsopplæring (før, under og etter dåpen)
- Diverse "fasearbeid"
- Barnehage-kirke samarbeid
- Skole-kirke samarbeid
Frivillige organisasjoner og forsamlinger
Gudstjenestearbeid knyttet til undervisningsoppdraget
Konfirmasjonsarbeid
Ledertrening
Evt. voksenundervisning
Kirkemusikk
Begravelse
Frivillig musikkarbeid
Gudstjenestelivet
Kjennskap til orglene i menigheten
Konserter
Korarbeid
Liturgisk spill
Lokalt musikkliv utenfor kirka
Samarbeidspartnere
Vielser
Prest
Begravelse og sorgarbeid
Dåpsopplæring (før, under og etter dåpen)
- Diverse "fasearbeid"
- Barnehage-kirke samarbeid
- Skole-kirke samarbeid
Kirkelig administrasjon
Konfirmasjonsarbeid
Frivillige organisasjoner og forsamlinger
Gudstjenestelivet
Institusjonarbeid (sykehus, sykehjem, fengsler etc.)
Menighetsråd og fellesrådets arbeid
Barne- og ungdomsarbeid
Ledelse i lokalmenighet
Vielser evt. annet samlivsarbeid
Institusjonspraksis
Enkelte avdelingers daglige liv
Pasientsamtaler
Syning før gravferd
Båreandakt
Andakt/gudstjeneste
Dåp
Sognebud
Samarbeid med andre yrkesgrupper
9. Forholdet til utdanningssenteret under praksis
Praksisansvarlig
En ansatt ved Kirkelig utdanningssenter i nord har særlig ansvar for praksis. Denne har ansvar for administrative/praktiske sider ved gjennomføringen av praksis og skal kontaktes om saker som angår praksis. Praksisansvarlig inngår avtale med veileder.
Kontaktlærer
Hver student skal ha en kontaktlærer ved utdanningssenteret. Denne skal ha jevnlig kontakt med student og veileder gjennom praksisperioden og har det faglige ansvaret for praksis. I løpet av praksisperioden vil vanligvis kontaktlærer komme på praksisbesøk og ha møte med student og veileder. Kontaktlærer er ansvarlig for oppfølging av studenten på Classfronter.
Ansvarsfordeling
Praksisansvarlig skal: Organisere praksissted/veileder, sende ut informasjon til veileder og svare på administrative spørsmål. Når studenten begynner i praksis, skal kontaktlærer følge opp praksis og praksisavtale gjennom logg og praksisbesøk. Ved endringer i forhold til veileder eller praksissted, skal praksisansvarlig følge dette opp. Førstekonsulenten har et hovedansvar når det gjelder de økonomiske sider ved praksis.
Praksislogg
Praksislogg er en ordning som skal gi studenten hjelp til å reflektere over praksissituasjonen og å holde oversikt over sine aktiviteter. Loggene skal også bidra til å holde kontaktlæreren orientert om studentens situasjon. En gang pr uke legger studenten sin logg i Classfronter. Her redegjør man kort om hva man har brukt tid på i foregående uke. Loggene kan gjerne har formen av en gjort-lært-lurt-logg, der man har tre spalter med beskrivelse av det man har gjort, det man har lært og de konsekvenser man trekker av opplevelsen.
Praksisbesøk
Kontaktlæreren gjennomfører ett praksisbesøk i løpet av praksisperioden. Besøket skal sikre kvaliteten på studentens praksisopphold og gi mulighet for enkeltsamtaler med student og veileder, samt fellessamtaler med begge. Praksisloggene danner et viktig grunnlag for samtalene under praksisbesøket.
10. Evaluering av studentens praksis
Praksisveileder har ansvar for at det etter praksisperioden skrives en rapport om studentens praksis etter periodens utløp. Denne danner en del av grunnlaget for utdanningssenterets vurdering av perioden (karakter bestått/ikke bestått). Rapporten skal baseres på temaer som har vært sentrale i veiledningssamtalene. Det skal ikke komme fram momenter studenten ikke har blitt møtt med tidligere.
Rapporten undertegnes av veileder og sendes Kirkelig utdanningssenter i nord. Veileder besørger en kopi til studenten. Rapporten kan gjerne skrives mens studenten er på praksisstedet og bli lagt frem for studenten før perioden er over. Veilederrapporten sendes elektronisk til kontaktlærer og i papirversjon i underskrevet stand til KUN (med kopi til studenten). Frist: 14 dager etter avsluttet praksis.
Egnethetsvurdering:
KUN skal prøve ”studentenes kunnskaper, ferdigheter og personlige egnethet (…) på en upartisk og faglig betryggende måte” (§ 8,1 i eksamensreglementet).
Egnethet vurderes i forhold til utøvernes opptreden i undervisning og praksis og i forhold til relevante innlegg i mappa. Egnethet vurderes mot kriteriene som er nedfelt i studieplan og praksisdokument. Prosedyren skal sikre at dette skjer på en ”upartisk og faglig betryggende” måte. Egnethetsvurdering vil som regel inngå i mappeevalueringen.
Evne til å lære av erfaring: Her skal det vurderes om studenten har tilstrekkelig vilje og evne til å utvikle og forandre sin forståelse, sine handlingsmønstre og holdninger i undervisningen og på praksisstedet.
Sosial funksjon: Her skal det vurderes om studenten er i stand til å bli involvert og delta i de sosiale sammenhenger vedkommende står i så langt det kreves for å utøve sin profesjon.
Forståelse av kirka som arbeidssted: Her skal det vurderes om studenten har tilstrekkelig vilje og evne til å forstå balansen mellom personlig tro, personlig engasjement og nærhet på den ene siden og kirkens offentlige budskap i evangeliet, dens karakter som folkekirke og dens form som en institusjon med lover, prosedyrer og regler på den andre siden.
Samarbeidsevne: Her skal det vurderes om studenten har evner, kunnskaper og holdninger som kreves for å arbeide tverrfaglig og kontekstuelt. Her inngår evnen til å respektere andres perspektiv og trostradisjoner, en forståelse av profesjonenes forskjellige og komplementære tilnærmingsmåter, elementære evner og holdninger som kreves i teamarbeid.
Selvstendighet: Her skal det vurderes om studenten har evnen til å ta selvstendige avgjørelser i den utstrekning det kreves for å utøve profesjonen. Her inngår lederevner, personlig og profesjonell etikk, evnen til å jobbe selvstendig i forhold til oppgavestilling og regelverk, evnen til å sette mål og til å kvalitetsvurdere eget arbeid og evnen til å ta beslutninger også i situasjoner der en står alene.
Faglig innsikt: Her skal det vurderes om studenten har de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig til å utøve sin profesjon uten å sette andre i fare. Her skal det også vurderes om studenten utvikler en rasjonal, faglig og profesjonell holdning til sitt yrke i den utstrekning profesjonen krever det.
Orden og punktlighet: Her skal det vurderes om studenten viser en elementær ryddighet i vandel og opptreden som er nødvendig i kirken som en offentlig institusjon og en elementær forståelse og bruk av fremferd, estetiske koder og hverdagsestetikk som en del av yrkets profesjonelle virkemidler.
Disse kriteriene er ikke å forstå som absolutte og det er heller ikke meningen at studenten skal være fullkommen i alle deler. Det er derfor ikke helt tilfeldig at "evne til å lære av erfaring" står øverst på lista. Men dersom noen av disse skulle vise seg å være særlig mangelfullt utviklet, kan det danne grunnlag for at praksis blir vurdert til "ikke bestått" og at studenten kjennes uegnet for kirkelig tjeneste, jf. egnethetsvurderingen i studieplanen. Her presiseres det at Kirkelig utdanningssenter i nord (dvs. ikke veileder) gjør den endelige vurderingen av hvilken karakter som gis og står ansvarlig for denne avgjørelsen. Ved grunnleggende tvil om studentens egnethet bør praksisveileder derimot sende en tvilsmelding til praksisansvarlig, kontaktlærer eller rektor ved KUN. Beslutning om ikke bestått fattes av rektor i samråd med praksisveileder og kontaktlærer.
11. Mappekrav
I forbindelse med praksisperiodene skal det produseres mappeinnlegg i henhold til mappekravene (jf. Studieplan og informasjon på Classfronter). Disse skal vurderes av lærerne ved utdanningssenteret og gis karakterene bestått/ikke bestått. De kan også, hvis studenten samtykker til det, brukes som utgangspunkt for diskusjon og felles refleksjon i studentgruppa i etterkant av praksisperiodene. Innleggene leveres inn i samsvar med nærmere oppgitte frister (se semesterkalender og informasjon på Classfronter).
Alle mappekrav leveres i Classfronter.
12. Økonomi
For veiledere:
Kirkelig utdanningssenter i nord gir to typer økonomisk godtgjøring for veiledningstjenestene:
1) Praksisveileders arbeidsplass får godtgjørelse per uke etter gjeldende sats. Se egne retningslinjer for bruken av slike midler og praktiske ordninger.
2) I noen tilfeller utbetales lønn direkte til veileder, bl.a. ved institusjonspraksis. Veileder får utbetalt lønn for to timer per uke etter statens satser.
For studenter:
Det forutsettes at studenten gjør seg kjent med reglene som gjelder for reise- og boligutgifter i praksis og som finnes på KUNs nettsider.
Reise til og fra praksis:
KUN dekker reiseutgifter til og fra studiested og godkjent praksissted etter billigste måte med offentlig transportmiddel.
For deltidsstudenter regnes hjemmet som studiested for beregning av reisetilskudd.
Der det ikke er mulig å bruke offentlig transportmiddel kan det vurderes bruk av egen bil og få dekket utgiftene etter gjeldende satser. Studenten tar opp saken med rektor som evt. godkjenner bruk av bil.
Reiseutgifter til og fra praksisstedet dekkes ikke ved praksis i egen menighet (arbeidssted).
For studenter som fullfører praksisperioden sammenhengende i 7 og 9 uker dekkes ett hjemmebesøk pr. praksisperiode på samme måte som nevnt ovenfor.
Dersom studenten blir innkalt til møte eller annet i KUN sin regi i løpet av praksisperioden, dekker KUN utgiftene.
Dersom studenten velger å reise med annet enn billigste fremkomstmiddel vil vedkommende få dekket utgiftene etter det billigste alternativet.
Det forutsettes at studenten ikke vil få reiseutgifter på praksisstedet i forbindelse med oppgaver under praksis. Dersom det likevel blir nødvendig, dekker KUN utgiftene når det foreligger en skriftlig bekreftelse fra veileder som legges ved reiseregningen. Veileder må begrunne hvorfor slike utgifter er nødvendig.
Daglig reise mellom hjem og praksissted:
Daglig reise mellom hjem og praksissted hvor avstanden over stiger 30 km refunderes etter samme prinsipp som ovenfor.
Boutgifter:
Studenten skaffer selv bolig på praksisstedet.
KUN refunderer utgifter til bolig (inkl. strøm) på praksisstedet med inntil 750 kr per uke per student dersom studenten får dobbelt boligutgifter.
Andre regler som gjelder:
Krav om dekning av reise- og boutgifter må fremmes så snart som mulig og senest 1 måned etter avsluttet praksisperiode.
Studenten bruker statens reiseregning når det fremmes krav for utgiftsdekning. Billetter, bilag og kvitteringer må vedlegges.
Krav uten billetter, bilag eller kvitteringer dekkes ikke.
Refusjon av boligutgifter fremmes på egen regning (se nettsidene).
13. Retningslinjer for praksis i deltidsstudiet
Deltidsstudenter skal normalt ha praksis på samme måte som heltidsstudenter, dvs sju pluss ni uker i full stilling eller tilsvarende.
Studenter i kirkelige stillinger kan søke om å ha noe praksis i egen stilling, men minst 50% av hver praksisperiode må foregå på en annen arbeidsplass.
Veileder skal ha ukentlige veiledningssamtaler med studenten, og skal til en viss grad være med studenten i det daglige arbeid i perioder.
Institusjonspraksis for prester og evt. diakoner må være i institusjon. Her gjelder samme kriterier som for heltidsstudiet.
Veileder i deltidspraksis skal helst være en egnet person lokalt. Normalt skal veileder være av studentens egen profesjon.
|
