Svensk pedagogikkprofessor disputerer for andre gangen

– For å kunne forstå så vel skolens rolle i samfunnet som hvordan de enkelte skoler arbeider i lokalsamfunnet, må vi innse at skolen er en utrolig komplekst sammensatt institusjon, slår Gunnar Berg fast i sin annen doktorgradsavhandling som han forsvarer ved Universitetet i Tromsø. De enkelte skoler driver sitt daglige arbeide innen uklare grenser og dette åpner for at det kan skje på ulike sett. Skoleutvikling er et spørsmål for de enkelte skoler om å oppdage og innta sine tilgjengelige frirom. Problemet i mange skoler er imidlertid at dette frirommet er og forblir uoppdaget.

Gunnar Berg

Gunnar Berg er professor i pedagogikk ved Høgskolen Dalarna og Uppsala universitet samt gjesteprofessor ved Universitetet i Tromsø. Han disputerte i pedagogikk ved Uppsala universitet i 1981 med avhandlingen "Skolan som organisation". Den begynnelse til teori som ble presentert i detta arbeidet har nå blitt utviklet til en mer fullverdig teori i hans andre doktorsavhandling "Att förstå skolan”. Avhandlingen skal forsvares for graden dr. philos i sosiologi vid Universitetet i Tromsø den 28. mai 2004.

I avhandlingen bringes frem at skoleproblem ikke bare er skolens problem. For å kunne forstå så vel skolens rolle i samfunnet som hvordan de enkelte skoler arbeider i lokalsamfunnet, må vi innse at skolen er en utrolig komplekst sammensatt institusjon. Denne kompleksitet grunner i den flora av mer eller mindre motsetningsfylte oppdrag som setter uklare grenser for den enkelte skoles hverdagsarbeide. Den teorien som behandles i avhandlingen er ett skarpt verktøy for å gjøre skolens kompleksitet mer forståelig og dermed håndterbar. Teorien utgjør en stabil plattform for å utvikle og forbedre skolenes daglige arbeid til elevenes beste. Teorien, som er et resultat av et forskningsarbeide som har vært i gang siden midten av 1970-tallet, bygger på begrepet frirom. Gjennom at de enkelte skoler måtte drive sitt daglige arbeide innen uklare grenser ble det åpnet for at dette arbeide kan skje på ulike sett. Skoleutvikling er mot denne bakgrunn et spørsmål for de enkelte skoler om å oppdage og innta sine tilgjengelige frirom. Problemet i mange skoler er imidlertid at dette frirommet er og forblir uoppdaget.

I avhandlingen behandles teorien som sådan. Videre behandles konkrete metoder for hvordan skoleutvikling som er direkte knyttet till teorien kan settes ut i praksis. Denne teorien har i Sverige og selv i Norge hatt gjennomslagskraft i tilknytning til skolers daglige utvikling. I Sverige ble teorien tilpasset skoleutvikling i ett 20-talls kommuner.

Kontaktperson: Gunnar Berg, telefon +46 70 313 83 27 eller e-post: gbe@du.se


Til bilde i større format