|
 |
| Dag Ingvar Jacobsen. Foto: Hamre, Kristiansand |
– At det offentlige byråkratiet har stor makt, er det få som stiller spørsmålstegn ved i dag, uttaler Dag Ingvar Jacobsen, statsviteren fra Kristiansand som er nybakt doktorand fra Universitetet i Tromsø.
Men hvordan bruker byråkratiet – eller administrasjonen - sin makt? Brukes makten til å hjelpe politikere til å utforme og iverksette sin politikk? Eller brukes makten til å motarbeide politikere for å fremme sin egen agenda? Dette er spørsmål som jeg tar opp i min avhandling, sier Jacobsen videre.
Jacobsen har studert kommunepolitikere og fast ansatte kommunebyråkrater (ledere) i samtlige kommuner i de to fylkene Aust- og Vest-Agder i perioden 2000 til 2003. Han belyser kommunebyråkratiets politiske makt fra flere ulike vinkler i sin avhandling.
Hvem er mektigst?
– For å kartlegge hvor mektig kommunebyråkratiet er i forhold til andre aktører i lokalsamfunnet ba jeg både politikere og byråkrater om å rangere dem de mente var mektigst, forklarer Jacobsen. I denne rangeringen kom lokalpolitikere, lokale byråkrater og statlig nivå ut som omtrent like mektige.
Betydningen til media og til internasjonale organer ble bedømt som liten, men det er store forskjeller mellom små og store kommuner. Jo større kommune, desto mer makt får media og internasjonale organer.
Konflikt eller samarbeid?
Hva kjennetegner relasjonen mellom politikere og byråkrater? Konflikt eller samarbeid? – I all hovedsak er forholdet mellom de to gruppene preget av harmoni og samarbeid, sier Jacobsen. Politikerne har generelt sett svært stor tillit til at byråkratiet opptrer i tråd med de signaler og ønsker som politikerne sender ut. Byråkratene oppfattes som lojale, og det er svært lite variasjon i denne tilliten mellom medlemmer av ulike politiske partier.
Politiske nikkedokker?
– Dette betyr ikke at byråkratene opptrer som ”politiske nikkedokker”, uttaler Dag Ingvar Jacobsen. I diskusjonen fram til politiske vedtak fattes fremstår byråkratene som en gruppe som holder den faglige friheten høyt. De sier hva de mener er faglig best, uansett hvor lite populært dette er blant politikerne, men de er svært forsiktige med å gå ut i media med slike uenigheter.
Når politiske vedtak er fattet, virker det som om byråkratene forsøker å iverksette så lojalt som mulig, selv om de personlig ikke er enige i det politiske vedtaket.
Egentlig uenige?
– Går vi enda lenger og stiller spørsmål ved hvor uenige politikere og byråkrater egentlig er, får vi et litt overraskende resultat, forteller doktoranden. Det er nemlig vanskelig å finne noen systematisk uenighet mellom de to gruppene.
Heller enn å finne interesseforskjeller mellom politikere og byråkrater, så finner vi ganske store interessevariasjoner internt i politiker- og byråkratgruppene. Spesielt stor er forskjellen mellom medlemmer av ulike politiske partier. - Det er en indikasjon på at partipolitikken også er høyst relevant på lokalt nivå i norsk politikk, avslutter Jacobsen.
Avhandlinga
Dag Ingvar Jacobsen har forsvart avhandlinga ”Politikk og administrasjon på lokalt nivå – den lokale administrasjonens politiske makt” for dr. philos.-graden ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Avhandlingen ble forsvart i Kristiansand den 25. mai 2007.
Doktoranden
Dag Ingvar Jacobsen (47) er født på Stord, men oppvokst og nå bosatt i Kristiansand. Han er utdannet som Cand. Polit. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo i 1986.
Jacobsen har vært ansatt i Statskonsult 1986-87 og i Agderforskning 1987-89. Siden 1989 har han vært ansatt ved Høgskolen i Agder, fra 1995 som førsteamanuensis. Han har også vært førsteamanuensis II ved Universitetet i Tromsø siden 2003.
Jacobsen har hatt forskningsopphold ved Universite d’Aix-en-Provence (Frankrike) 1995-96 og ved Universitta di Bari (Italia) 2003-2004.
Kontaktperson: Dag Ingvar Jacobsen, Høgskolen i Agder, telefon 38 14 15 28 eller
E-post: dag.i.jacobsen@hia.no
|
