Ny forskning

Hva skal til for at lærere lærer?

Stadig er det fokus på å forbedre undervisningen på skolen. Det brukes mye tid, energi og ressurser på å utvikle skolen. Men det blir ingen utvikling om ikke lærerne er aktivt engasjert i prosjektet, viser ny forskning ved Universitetet i Tromsø.

Janne Madsen

Janne Madsen ved Universitetet i Tromsø har forsket på læreres læring i et skoleutviklingsprosjekt, ved en skole som arbeider med utvikling og forbedring av læringsmiljøet.

- Resultatene fra dette forskningsarbeidet viser at først når lærerne selv opplever at de ”eier” prosjektet, og ser en verdi i å søke mot felles mål og visjoner, blir det framdrift i arbeidet. Kunnskap om å lære på arbeidsplassen og om å organisere situasjoner hvor denne læringen kan støttes, er viktig både for den enkelte deltakeren og for skolen som organisasjon. Avhandlingen konkluderer bl.a. med at den typen kunnskap kan være et viktig element i etter- og videreutdanning av lærere, uttaler Madsen som disputerer for graden PhD den 9. mai i år.

Madsens avhandling viser at lærernes engasjement er en veldig viktig faktor i skoleutviklingsarbeidet.
-Prosessen frem til at det nye blir en naturlig del av hverdagen kan være lang og kjennetegnet av store svingninger, sier Janne Madsen.

Må lære å lære
-I dagens samfunn er det viktig med et høyt faglig nivå i skolene. Samtidig har den samlede mengde kunnskap vokst seg så enormt stor at det er uhensiktsmessig å forsøke å lære alt. Både elever og lærere må lære å lære, sier Madsen som trekker dette frem i avhandlingen.

-Kunnskap om dette er nødvendig både for den enkelte læreren, for skolenes arbeidsteam og for lærernes læring på arbeidsplassen slik at mulighetene for tiltak innenfor eget handlingsrom økes.

Aksjonsforskning
Madsens forskning er beskrevet som aksjonsforskning. Hun har vært veileder og deltakende observatør i et prosjekt på Fjellfjord skole, en liten fådelt skole i Nord-Norge. Prosjektet var organisert som et aksjonslæringsprosjekt hvor både lærere, rektor og hun som forsker har innflytelse på hva prosjektet skal fokusere på.

Kommunikasjon mellom deltakerne er viktig i et slikt prosjekt, og ett av funnene i forskningen viser at kommunikasjonsmåte kan være avgjørende for prosessen:
- Vi opplevde at lærere ble fortere og mer engasjerte i samtalene når vi brukte en fortellende form, fremfor en mer tradisjonell formidling av observasjoner, forteller Madsen.

- Vi har gjennomført et aksjonsforskningsprosjekt hvor både Fjellfjord skole som deltakende skolen og forskningsmiljøet har hatt gjensidig nytte av arbeidet. Det har vært et konkret utviklingsarbeid på skolen, samtidig som det har kommet fram kunnskap om faktorer som kan ha betydning i det å oppnå resultat i skoleutviklingsarbeid. Likevel må man erkjenne at det fremdeles er mye som kan og kanskje bør forskes på.

Om doktoranden
Janne Madsen har jobbet som allmennlærer i 14 år i grunn- og videregående skole. Videreutdanning på universitetet har hun tatt samtidig som hun på ulike måter, har vært i arbeide i skolen. Dette har gitt unike muligheter til bruke den teoretiske innsikten i det daglige arbeidet med elevene.

Madsen disputerer for PhD-graden 9. mai, med avhandlingen ”Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det” Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling.

Kontaktperson: Janne Madsen, avdeling for lærerutdanning, Høyskolen i Buskerud, Bredalsveien 14, 3511 Hønefoss. Tlf 32 11 72 15, e-post janne.madsen@hibu.no