Kvitkløveren: En ekte nordlending

Utvikling av nye vintersterke sorter gjør dyrking av kvitkløver mer aktuelt i vinterkalde Nord-Norge og i fjellbygdene i sør. Men god overlevelse og vekst krever rett dyrkingsteknikk. Dette kommer frem i en ny doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø.

Marianne Vilieid Uleberg har 29. februar 2008 forsvart avhandlingen ”Winter survival and spring growth of white clover in a sub-arctic climate” til graden dr.scient. Avhandlingen undersøker vinteroverlevelse og vårvekst av kvitkløver under nordnorske klimaforhold.

Attraktivt fôralternativ
Kvitkløver fikserer nitrogen fra lufta ved hjelp av jordbakterier og forsyner på den måten både seg selv og jorda med nitrogen. Bruk av kvitkløver til grovfôrproduksjon i eng og beite kan derfor bidra til å redusere bruken av kunstgjødsel og dermed spare miljøet for negative effekter forbundet med det. Kvitkløver har også god fôrverdi og er tolerant mot beite og er derfor ettertraktet for bruk i eng og beitemark.
På grunn av dårlig tilgang på sorter tilpasset nordnorske klimaforhold har kvitkløver vært lite brukt i Nord-Norge og i andre deler av landet med lang vinter og kort sommer. Med utviklinga av nye vintersterke sorter tilpasset nordnorske klimaforhold, kan kvitkløver nå dyrkes under mer marginale vekstforhold. Uleberg har undersøkt effekten av ulike høsteregimer på kvitkløverens evne til å overvintre og til vekst om våren under nordnorske klimaforhold.

Beite påvirker overlevelse
Uleberg fant ut at kvitkløverens evne til å overvintre og produsere om våren var lite påvirket av moderat høsting den foregående vekstsesongen. Intens høsting reduserte derimot innhold av lagerreserver, vinteroverlevelse og vårvekst.
Moderat høsting reduserte risikoen for tap av nitrogen fra systemet gjennom vinteren. Innhold av nitrogenreserver i plantene ble redusert i løpet av våren og viser at plantens evne til å fiksere nitrogen i symbiose med jordbakterier om våren er viktig. Dette ble derfor undersøkt nærmere i denne studien.

Om doktoren
Marianne Vileid Uleberg er 34 år og kommer fra Tromsø. Hun har Cand. mag. grad i naturvitenskaplige fag fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) og cand. scient. grad i plantefysiologi fra Universitetet i Tromsø (UiT). Etter avsluttet hovedfag i 2001 har hun vært ansatt som doktorgradsstudent ved Bioforsk Nord Holt.
Arbeidet med doktorgraden har blitt gjennomført ved Bioforsk Nord Holt i samarbeid med Universitetet i Tromsø og er en del av et nasjonalt prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd.

Kontaktperson: Marianne Vilieid Uleberg, Bioforsk Nord Holt, 93498772, marianne.uleberg@bioforsk.no