Infrarødt kamera hjelper legen
En ny doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø (UiT) viser at infrarød termografi er et velfungerende og allsidig diagnoseverktøy.
Åshild Odden Miland forsvarte 14. mars 2008 avhandlingen ”Dynamic infrared thermography in the assessment of skin perfusion – a clinical and experimental study” for graden Dr.scient i medisinsk fysiologi. Miland har i sin avhandling anvendt dynamisk infrarød termografi (DIRT) i både eksperimentelle og kliniske studier, og vist at dette er en teknikk som i mange situasjoner kan brukes for å avdekke blodsirkulasjon til huden. Varmefølsomt kamera IR-termografi er en teknikk der man bruker IR-kamera (varmekamera) til å avbilde temperaturen til en overflate. Innen medisin kan IR-termografi brukes til avdekke endringer i blodtilførsel til huden, fordi dette gir endringer i hudtemperaturen som kan avbildes med kameraet. Ofte brukes en termisk provokasjon for å fremheve temperaturforskjellene i huden. Huden avkjøles ved hjelp av en vifte eller lignende, og oppvarmingen av huden gir indirekte informasjon om blodtilførselen. Denne metoden kalles dynamisk IR-termografi (DIRT). Avhandlingen består av fem studier, av både klinisk og eksperimentell art, som alle har til felles at DIRT er brukt for å avdekke hudsirkulasjon. Røykestopp ga effekt I en studie ble hudsirkulasjonen i hendene hos eldre røykere og ikke-røykere sammenlignet. Det er kjent at røyking blant annet medfører dårlig blodsirkulasjon til hender og føtter. Det var derfor uventet at hos forsøkspersonene som fikk en hånd nedkjølt i 10C vann i to minutter, ble hånden raskere oppvarmet hos de eldre som røyker sammenlignet med ikke-røykerne. Trolig skyldtes dette at forsøkspersonene fikk røykeforbud de siste 12 timene før deltagelsen, og at den lange perioden uten røyk hadde påvirket blodsirkulasjonen i positiv retning. Som en støtte til den forklaringen, viste en tilleggsstudie med de samme eldre ikke-røykerne, at en røykestopp på fire timer ga en oppvarmingstid tilnærmet lik ikke-røykernes. Sammenlignbar med annen metode I to studier ble IR-termografi sammenlignet med en mer akseptert metode for avbilding av hudsirkulasjon. Denne metoden kalles indocyaningrønn fluorescens-angiografi (ICG-FA), og går ut på at man sprøyter inn et medikament i blodbanen som fluoriserer. Fluorescensen i huden avbildes med et egnet kamera. Begge studiene viste en stor grad av overensstemmelse mellom de to teknikkene. Dette støtter anvendelse av IR-termografi for å visualisere hudsirkulasjon i både eksperimentelle og kliniske situasjoner, der en ikke-invasiv teknikk er å foretrekke. Redder nye bryst Noen kvinner som får fjernet et bryst på grunn av brystkreft får tilbud om å erstatte det tapte brystet med eget vev fra magen. En type brystrekonstruksjon kalles dyp nedre epigastrisk perforator (DIEP) hudlapp. Det nye brystet kan veie inntil 1000 gram og får sin blodtilførsel kun via et blodkar. I noen tilfeller klarer ikke dette karet å tilføre nok blod til hele hudlappen (brystet) og deler av brystvevet dør. I en av studiene ble det vist at termografi er en utmerket teknikk å bruke for å avdekke blodsirkulasjonssvikt til det nye brystet etter operasjonen. Dette kan redusere komplikasjonsraten forbundet med inngrepet. I tillegg ga studien også nærmere innsikt i hvordan hudsirkulasjonen utvikles i løpet av den første uken etter operasjonen. Blant annet viste det seg å være en dynamisk prosess, der blodsirkulasjonen til lappens hudlag utvikles og forbedres raskere enn i fettvevet. Lokaliserer betennelse Betennelsesreaksjoner er ofte forbundet med lokal økt blodsirkulasjon og varmeutvikling. Dersom betennelsen sitter i vevet like under hudoverflaten kan dette lett lokaliseres med IR-kamera. I samsvar med tidligere studier, viste termografiundersøkelse av pasienter med lateral epikondylitt (tennisalbue) at disse har et varmt punkt lokalisert i huden på albuen. Videre var det interessant å se at IR-termografi kunne vurdere effekten av behandling. Hos pasienter som hadde fått vellykket kirurgisk behandling, var det varme punktet borte tre måneder etter operasjonen. Om doktoren Åshild Odden Miland er født i 1971 og oppvokst i Tinn kommune i Telemark. Hun har vært bosatt i Tromsø siden 1991. Miland er utdannet Cand.scient. i zoofysiologi ved avdeling for arktisk biologi, UiT (1997), der hun studerte hjernetemperatur hos dykkende sel. Fra juli 2007 har Miland hatt 50 prosent engasjement ved radiologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, der det skal startes opp Senter for termografi. Kontaktperson: Åshild Odden Miland, Avdeling for medisinsk fysiologi, Det medisinske fakultet, UiT, 77644674/ 77627308/ 99506233, aashildo@fagmed.uit.no
