Nordnorsk materiale sentralt i ny kreftforskning
Hvilke faktorer avgjør om en svulst er ondartet eller godartet? En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Tromsø (UiT) tar for seg denne og andre problemstillinger i forhold til en spesiell type magekreft.
Sonja Eriksson Steigen forsvarte 22. februar 2008 avhandlingen ”Gastrointestinal stromal tumors – An Epidemiologic, Immunohistochemical, Morphometric and Genetic Analysis” for graden Dr. med. Avhandlingen baserer seg på resultater som går ut fra materiale fra Nord-Norge, et nasjonalt materiale og et samarbeid med sentra fra hele verden. Stor svulst, stor risiko Gastrointestinale stromale tumorer (GISTer) er den vanligste svulsttypen som ikke utgår fra slimhinnen i mage-tarmkanalen. De er sjeldne i forhold til de som utgår fra slimhinnen, men likevel regnet som en viktig egen enhet. Noen av svulstene er små og antas å ha lav risiko for å bli ondartet, mens andre er større og gir høy risiko for ondartethet. GIST kan gjenkjennes i forbindelse med diagnostikk ved at de uttrykker proteinet KIT på celleoverflaten. Dette proteinet er delaktig i prosessen som blant annet er med på å styre celledeling og dermed en faktor i utvikling av svulstvev. Proteinet aktiveres ved stimuli utenfor cellen. Det er kjent av forandringer (mutasjoner) i genmaterialet (DNA) kan gi et endret protein slik at aktivering ikke krever ytre faktorer. I slike tilfeller er proteinet kontinuerlig aktivert. Flere tilfeller i Norge Basert på materiale fra Patologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), er den antatte forekomsten av GIST i Norge omlag 20 nye tilfeller hvert år per én million innbyggere. Dette er noe høyere enn funn gjort i andre skandinaviske land, og kan skyldes at det norske registreringsarbeidet er bedre. Mutasjoner funnet i materiale fra Nord-Norge stemmer overens med mutasjoner funnet ved andre studier. Undersøkelser på nasjonalt materiale er gjort for å prøve å finne faktorer som kan si hva som kjennetegner ondartede og godartede svulster. Størrelse og antall celledelinger i svulstvevet er viktige faktorer, men også kjønn og plassering i mage-tarmkanalen har innvirkning. Påvisning av proteinet p16 er funnet å motvirke ondartethet. I tillegg har materialet fra Nord-Norge vært vurdert sammen med materiale fra andre store sentra fra hele verden, for å se på sjeldne genforandringer i GIST. Om doktoren Sonja Eriksson Steigen (46) er oppvokst på Sollihøgda i Hole kommune i Buskerud. Hun studerte medisin ved UiT i perioden 1985 – 1991. Senere har hun arbeidet ved indremedisinsk avdeling og patologisk avdeling ved UNN. Eriksson Steigen ble spesialist i patologi i 2000. Siden 2004 har hun arbeidet med doktorgradsprosjektet ved UiT, som har vært finansiert av Helse Nord RHF og universitetet. Kontaktperson: Sonja Eriksson Steigen, Det medisinske fakultet, institutt for medisinsk biologi, 77627211/94251083, sonja.eriksson.steigen@fagmed.uit.no
