Erfaringsbasert mastergradsprogram i stedsutvikling (90 sp)

Studieplan
Erfaringsbasert masterprogram i stedsutvikling

90 studiepoeng – 3 år, Distansestudium

Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø


Beskrivelse av studiet / programansvarlig
Erfaringsbasert masterprogram i stedsutvikling (Experience-based master's programme in place development) er et studium over 3 år på 90 studiepoeng basert på distansestudier (nettstudier med samlinger). Studieprogrammet legger vekt på kommunikativ planlegging. Studiet er tverrfaglig orientert og er siktet inn på fysiske forhold, politikk, kultur og næring som viktige dimensjoner ved steders utvikling. Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning er programansvarlig. Programmet gjennomføres med UVETT som hovedsamarbeidspart.


Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper
For opptak til programmet gjelder § 8 i universitetets opptaksforskrift: For å bli tatt opp til mastergradsstudiet, må studenten i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, cand.mag-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller utdanning som i henhold til §3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. For opptak kreves snittkarakter på samlede lavere grad på C / 2.7 eller bedre.

For opptak til studiet kreves det i tillegg minimum 2 års relevant yrkespraksis. Som relevant yrkespraksis og relevant praksis regnes administrative stillinger, planleggings- og utviklingsstillinger innen offentlig sektor (særlig på kommunalt nivå) og relevant praksis i samfunnsutvikling-/planlegging, for eksempel innen politikk, organisasjonsarbeid og i privat sektor.

Den som tas opp bør ha tilknytning til et arbeidssted som er eller kan tillegges en rolle i et stedsutviklingsprosjekt - som enten er igangsatt eller skal igangsettes.


Målgruppe
Målgruppa er alle som er interessert og ønsker å delta i eller har ansvar for gjennomføring av stedsutviklingsprosjekter på småsteder og i byer.
Som regel knyttes stedsutvikling opp mot kommunal areal- og oversiktsplanlegging etter Plan- og bygningsloven (PBL), dvs. at kommunale myndigheter har føringen og ansvaret i arealplan- og stedsutviklingsprosjekter. PBL stiller krav til tilrettelegging for medvirkning og kommunikasjon med berørte parter, dvs. enkeltpersoner, ulike befolkningsgrupper og folk i organisasjoner og bedrifter.
Målgruppa er derfor lokalpolitikere, kommunale planleggere, andre fagfolk og deltakere i lokale stedsutvalg (bygde- og bydelsutvalg, næringsforeninger mv.), enkeltpersoner, bedrifter og folk tilknytta ulike interesseorganisasjoner. Tilbudet rettes i tillegg inn mot statlige og fylkeskommunale etater som har personale som er involvert i stedsutviklingsprosjekter.

Læringsmål
I tillegg til mål nevnt foran, er studiets mål:
- Forbedre tilgjengeligheten for arbeidslivet til studietilbud innen samfunnsrettet og kommunikativ planlegging.
- Bidra til handlingsrettet kobling av samfunnsvitenskapelig teori i praksis.
- Anvende LMS/digitale mapper og geografisk informasjonsteknologi (GIT/GIS) i forhold til reelle problemstillinger og oppgaver i forbindelse med stedsutvikling ute i kommunene.
- Anvende og videreutvikle IKT-støttet pedagogisk metode for å forbedre kvaliteten på distansestudier på høyere nivå.
- Gjøre bruk av IKT og virtuelle klasserom i kommunikasjon med studenter og arbeidssted, og mellom studenter og befolkningen i/på de stedene som blir involvert i prosjektet.
- Forbedre evnen til problemløsning og arbeid med stedsutvikling som sektorovergripende prosesser, som samspill mellom dagligliv, næringsliv og offentlig politikk i lokalsamfunn.

Masterprogrammet skal gi studentene handlingsorientert kompetanse i tverrfaglig stedsutvikling. Studiet skal gi studentene kvalifikasjoner i mestring og håndtering av komplekse lokale stedsutviklingsprosesser, lokale utviklingsprosjekter, samt plan- og utredningsoppgaver. Dette søkes oppnådd ved faglig fordypning i egen masteroppgave.

Studiet kvalifiserer ikke for å gå videre på PhD-grad.


Innhold og undervisning
En kort faglig beskrivelse av hvert emne framgår av avsnittet Oppbygging / omfang / progresjon i tillegg til særskilt emnebeskrivelse for hvert emne.

Emnene er:
SPL-6300 Forskningsbasert stedsutvikling, teori og metodologi (20p)
SPL-6301 Samfunnsvitenskapelige metoder i stedsutvikling 10p)
SPL-6302 Kommunikativ planlegging og stedsutvikling (10p)
SPL-6303 Geografiske informasjonssystemer (10p)
SPL-6900 Masteroppgave (40p)

Masterstudiet er erfaringsbasert. Stedsutvikling forutsetter evne til kritisk analyse, kommunikasjon og samarbeid. Studiet er tverrfaglig og bygger på samfunnsvitenskapelige perspektiv fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi og geografi. Studentene blir gjort fortrolige med teorier og metoder som går på tvers av faggrensene og der bruk av ny teknologi står sentralt. Studiet er problemløsningsorientert og innrettet mot stedsutvikling som sektorovergripende prosesser. Nedslagsfeltet vil være samspill og spenninger mellom dagligliv, næringsliv og offentlig politikk i lokalsamfunn. Studiet er distansebasert med samlinger og utstrakt bruk av nettbasert samhandling.

Undervisning: Studiet er mappeorganisert, og mappene er digitale. Bruken av mapper gjelder både vurderingsform og selve lærings- og studieprosessen. Det er gjort en inndeling i tre typer digitale mapper:

1. Arbeidsmapper (omtales under avsnitt: Arbeidskrav / eksamen / vurdering)
2. Eksamensmapper (omtales under avsnitt: Arbeidskrav / eksamen / vurdering)
3. Kompetansemappe

Samlinger, studier på nett og krav til selvstendig arbeid: Det meste av undervisningen skjer på nett; med forelesninger, diskusjoner, skriving og veiledning av oppgaver. Studentene skal levere mappeoppgaver (arbeidskrav) gjennom hvert av de ulike emnene. Det vil bli en eller to samlinger pr. semester der studentene hovedsakelig skal delta i gruppebasert oppgaveløsning.
Studentene skal selv kunne velge når og hvor de vil studere, men må følge en oppsatt plan for innlevering av oppgaver (arbeidskrav) gjennom hele studieprogrammet. Oppgaver og aktiviteter bygger på undervisningsmateriell som legges ut.
Arbeidskravene vil være mappeoppgaver som skal skrives enten individuelt eller i grupper. Dette varierer noe fra emne til emne.
Digitale mapper: Studentene skriver tekster på de ulike emnene gjennom hele studiet. Skrivingen skal være prosessorientert og studentene legger arbeidene sine i digitale mapper. En digital mappe er en systematisk samling studentarbeider (arbeidskrav) som viser innsats, prosess, progresjon og refleksjon innenfor ett eller flere emner. Arbeidene lagres og organiseres digitalt (web-side, domene, etc.) på nettet eller i et lukket system. Studentene gis mulighet til innsyn i hverandres mapper som igjen gir mulighet for kunnskapsdeling, samarbeidslæring og kollektive prosesser. Hver enkelt student har sin digitale mappe.

Det er ønskelig at eksamensmappen videreutvikles til en kompetansemappe for ekstern publisering. En slik kompetansemappe vil kunne brukes blant annet i forhold til arbeidsgiver og i videre jobbsøking.
I tillegg er det ønskelig at studentene lager egne blogger og publiserer stoff og åpner for dialog i forhold til aktører i lokalsamfunnene de arbeider med. Som del av mastergradsprogrammets ressursbibliotek vil det lages en veiledning i hvordan man utvikler kompetansemappe og blogg.


Språk
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. En del av pensum og noe anbefalt litteratur er på engelsk. Noe av den nettbaserte og interaktive verktøyundervisninga i GIS vil foregå med instruksjon gjennom tekst på engelsk.

Oppbygging / omfang/ progresjon
Studieprogrammet består av tre emner på 10 studiepoeng, ett emne på 20 studiepoeng og ett emne (dvs masteroppgaven) normert til 40 studiepoeng. Alle emner i programmet er obligatorisk. Det vil imidlertid være mulig, på bakgrunn av søknad til instituttet, at ett av 10-poengsemnene erstattes av et eksternt relevant emne. Det første emnet SPL-6020 Forskningsbasert stedsutvikling (20sp) er introduksjonsemne. Her presenteres sentrale diskurser i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. Emnet tar for seg faglige grunnlagsproblemer og skal sette studenten i stand til å reflektere over forholdet mellom fag og samfunn. Det andre emnet SPL-6021 Samfunnsvitenskapelige metoder i stedsutvikling (10sp) er metodekurs. Det tredje emnet SPL-6022 Kommunikativ planlegging og stedsutvikling (10sp), introduserer studentene for stedsutvikling som et sett av medvirkningsprosesser og hvordan disse kan styres og samordnes. Det fjerde emnet er SPL-6023 Geografiske informasjonssystemer i stedsutvikling (10sp). Det siste emnet SPL-6900 Masteroppgaven er selve masteroppgaven (40sp).

Studiet legges opp med nettbaserte forelesninger som legges ut i strukturert rekkefølge etter studiets progresjon. Mappeoppgaver og andre aktiviteter vil legges opp etter et slikt strukturert studieforløp. Det tilstrebes en jevn arbeidsinnsats gjennom hele studiet.


Progresjon

Semester / Omfang	10 sp	10 sp	Arbeidskrav
1.semester: 1-2 samlinger	SPL-6300 Forskningsbasert stedsutvikling, teori og metodologi 20 sp		SPL-6900 Masteroppgave  Arbeidskrav: Skriveseminar. Innlevering av oppgaveforslag
2.semester: 1-2 samlinger	SPL-6301 Samfunnsvitenskapelige metoder i stedsutvikling 10 sp			SPL-6900 Masteroppgave:  Arbeidskrav: Prosjektdesign og metode. Innlevering av prosjektnotat
3.semester: 1-2 samlinger	SPL-6302 Kommunikativ planlegging og stedsutvikling 10 sp
4.semester: 1-2 samlinger	SPL-6303 Geografiske informasjonssystemer 10 sp
5.semester:    Veiledning elektronisk eller ved oppmøte	SPL-6900 Masteroppgave  Arbeidskrav: Innlevering av analysenotat.
6.semester:   Veiledning elektronisk eller ved oppmøte, avsluttende eksamen	SPL-6900 Masteroppgave 40 sp  Selvstendig arbeid.  Innlevering av masteroppgave innen gitt frist

Arbeidskrav / eksamen / vurdering
Eksamen er mappeorganisert. Det gjøres bruk av tre mappetyper (jf. punktet Innhold og undervisning). Eksamensmappene legges til grunn for vurdering på enkeltemnene.

Arbeidsmapper: Det utvikles en arbeidsmappe for hvert emne i studiet. Til hvert emne knyttes det arbeidskrav dvs. obligatoriske, skriftlige innleveringer. Det vil være 3-5 arbeidskrav på ett 10 poengs-emne og 5-6 arbeidskrav på ett 20 poengs-emne. Disse skriftlige innleveringene vil ha ulik lengde og vanskelighetsgrad (innhold og lengde på de ulike arbeidskravene framgår av de enkelte emnebeskrivelsene). De innleverte arbeidskravene legges i arbeidsmappen. Alle disse arbeidskrav-besvarelsene må godkjennes av veileder. Arbeidsmappen inneholder både skriftlige arbeider som har status som arbeidskrav og andre arbeider som studenten gjør på det aktuelle emnet i løpet av semesteret. Det er kun de skriftlige arbeidene, som har status som arbeidskrav, som kommer til å utgjøre eksamensmappen på emnet og som danner grunnlaget for endelig vurdering i emnet. Emnet SPL-6900 Masteroppgaven skiller seg ut i forhold til de andre emnene i programmet. På dette emnet vil det kun være en arbeidsmappe og ingen eksamensmappe (se avsnitt Masteroppgaven (SPL-6900 nedenfor).

Eksamensmappe: I samråd med faglærer velger studenten ut minimum 2 oppgaver fra arbeidsmappen på et 10-poengsemne og minimum 3 oppgaver fra arbeidsmappen på et 20-poengsemne. Disse skal utgjøre eksamensmappen. Det er en eksamensmappe på hvert enkelt emne, unntatt på emnet SPL-6900 Masteroppgaven. Arbeidene i eksamensmappene danner grunnlaget for vurdering etter karakterskala A-F. Arbeidene i eksamensmappen vurderes samlet.

Masteroppgaven (SPL-6900)
Studentene velger selv tema for masteroppgaven. Tema skal godkjennes av instituttet v/faglærer og instituttleder. Oppgaven er normert til 50-60 sider og skal være forankret i praksis. Eksamen i dette emnet er som følger:

1. Innlevering av masteroppgaven i henhold til oppgitt frist.
2. Muntlig presentasjon av masteroppgaven; 20 minutter.
3. Muntlig eksamen; drøfting av innholdet i masteroppgaven samt spørsmål knyttet til pensum.

Masteroppgaven, muntlig presentasjon og muntlig eksamen vurderes samlet ut fra karakterskalaen A-F. Oppgaven tillegges mest vekt.

Kontinuasjonsadgang
Viser til hver enkelt emnebeskrivelse i studieprogrammet.

Kvalitetssikring
Emnene kvalitetssikres gjennom dialog med studentene ved oppstart av emnet samt student- og faglærerevaluering ved avslutning av emnet.

Graden
Erfaringsbasert masterprogram i stedsutvikling fører fram til graden Erfaringsbasert master i stedsutvikling. Studiet har 90 studiepoeng og er 3-årig.

Pensum
Pensum til masterprogrammet består av en obligatorisk del og en fritt valgt del knyttet til de ulike emnene. Til mastergradsoppgaven er det fritt valgt pensum. Undervisningen er basert på forskning- og erfaringskunnskap knyttet til stedsutvikling og kommunikativ planlegging. Pensum skal reflektere dette og bidra til å sikre studentenes kompetanse i forhold til målene med studiet.