Mer om GIS

I praksis kan GIS forstås som et integrert system av maskinvare, GIS-programvare og strukturert, stedfestet informasjon (geodata) som først gis mening i relasjon til brukere og anvendelser i en samfunnsmessig vekselvirkning mellom menneske, teknologi og samfunn. Et fullverdig GIS-verktøy må ha grunnleggende funksjonalitet og analysekapasitet. GIS-teknologien (relasjonen teknologi + kompetanse) må åpne for fem grunnleggende operasjoner for problemløsning: 1) Drive datafangst, 2) lagre og administrere geodata, 3) stille spørsmål basert på egenskapsdata, 4) integrere mange datasett for å finne områder som tilfredsstiller bestemte kriterier, 5) visualisere data basert på deres egenskaper og 6) utarbeide og distribuere høykvalitets kart, grafer og rapporter basert på avanserte analyseprosesser. Dessuten må GIS ha kapasitet til en geografisk utforskningsprosess: 1) Stille geografiske spørs¬mål, 2) framskaffes nødvendige geografiske data, 3) lage tematiske kart over det aktuelle geografiske området og symbolisere data, 4) utforme analysemåte og analysere 5) formulere og visualisere resultater for målgruppene. 6) Stille nye spørsmål og kjøre runden på nytt.

GIS er interessant i relasjon til den skapende brukeren med bestemte kunnskaper, forestillinger om omgivelsene osv. I en slik forståelse, som passer inn i den poststrukturalistiske geografiske posisjonen, er det viktig å sette kritisk søkelys på utvikling av verktøyet, bruken av det og særlig på implika¬sjoner av bruken. Som skapende vesener kan vi påvirke bruken, utviklinga av teknologien og dermed også implikasjonene. GIS er et kraftig verktøy og nyttig verktøy for mange formål. Men det er også viktig å forstå at GIS virker som et ”filter” i forhold til virkeligheten, og det er lett å påvirke folks virkelighetsoppfatninger og meningsdanning. Det er derfor viktig å lære hvordan samspillet mellom menneske, teknologi og samfunn virker. Da kan vi også utvikle teknologien og gjøre GIS mer relevant i forhold til ulike brukere og anvendelser. I den sammenheng er det viktig å sette fokus på den institusjonelle og kulturelle konteksten som GIS inngår i, dvs. på den organiserte aktiviteten der GIS brukes.

Vi kan si at kunnskapen om og representasjonen av romlige forhold gjennom GIS er sosialt konstruert, begrenset av brukerens persepsjonsevne, datamodeller og rombegrepet slik dette håndteres i GIS. Oppfattelsen og håndteringen av romlige forhold i GIS er sterkt forankret i naturvitenskapelig realisme. Dette setter begrensninger på anvendelsesmulighetene i forhold til nyere romforståelse og analysemåter bl.a. i samfunnsgeografi. Så her ligger det tverrfaglige utfordringer på flere plan. Studiets målsetting er å lære praktisk bruk av dette kraftige verktøyet og bidra til en reflektert bruk der det samfunnsmessige perspektivet inngår.