Emnebeskrivelse SPL-6010

GEOGRAFISKE INFORMASJONSSYSTEMER (GIS)I FORVALTNING OG PLANLEGGING
(20 studiepoeng)

Universitetet i Tromsø
Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning (IPL)


Innhold

1. Innledning side 3
2. Målgruppe side 3
3. Formål side 3
4. Opptakskrav side 4
5. Organisering og arbeidsformer i studiet side 4
6. Innhold side 5
6.1 GIS i et samfunnsperspektiv side 5
6.2 Grunnleggende GIS-kunnskaper side 5
6.3 Datakilder og datafangst side 5
6.4 GIS-verktøy som arbeidsredskap side 6
6.5 Brukerorientering side 6
7. Eksamen side 6
8. Veiledning side 8
9. Studieevaluering side 8
10. Pensum side 8


1.Innledning
"Geografiske informasjonssystemer" er et 20 studiepoengs videreutdanningsstudium. Studiet er utviklet av Universitetet i Tromsø ved Universitetets videre- og etterutdanning (U-vett) i samarbeid med Fylkesmannen i Troms. Studiets faglige og administrative ansvar ligger på Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning (IPL).


2.Målgruppe
Ledere, mellomledere, saksbehandlere og prosjektarbeidere i virksomheter som har behov for kompetansetilførsel på området ’Geografiske informasjonssystemer’.


3.Formål
Geografiske informasjonssystemer (GIS) er i økende grad blitt et sentralt verktøy for forvaltning og næringsliv de senere år. På en rekke sektorer og forvaltingsnivåer har imidlertid bruken av GIS vært langt mindre enn ønskelig. Hovedfokus har til nå vært på klassiske oppgaver som arealplanlegging og teknisk infrastruktur. GIS kan imidlertid anvendes innen en rekke fagområder. GIS representerer derfor et betydelig potensiale – både med henblikk på effektivitet og informasjon/deltakelse – som ikke er realisert, og dels heller ikke er erkjent.

GIS er en informasjonsteknologi som tillater effektiv inn¬samling, organisering og tilgang til geografisk informasjon, og den setter brukeren i stand til å analysere, visualisere og presentere denne informasjonen.

I tillegg til maskinvare, programvare og data, krever bruk av GIS kompetanse og en organisasjon som er tilpasset innføring og bruk av GIS. Vi snakker da med andre ord om et sosio-teknisk system, hvor de ulike delene er avhengige av hverandre og i stadig utvikling. En slik forståelse av GIS er avgjørende for at GIS-teknologien skal kunne bli et nyttig og produktivt redskap tilpasset den enkelte organisasjon/bruker.

Siktemålet med dette studiet er å bidra til GIS-relatert kompetanseheving og anvendelse av denne kompetansen.

Studiet skal gi studentene:

• Innsikt i og grunnleggende kunnskaper om digitale geodata
• Innsikt i dataverktøyets muligheter
• Kunnskap om tilgjengelige datasett
• Innsikt i brukerorienterte anvendelsesområder for GIS


Studiet har med utgangspunkt i punktene overfor både en deskriptiv og normativ komponent. Med dette forstås at studiet på den ene siden er ment å være både analytisk og beskrivende i sin karakter (den deskriptive komponenten). I tillegg er formålet også at studiet skal gi handlingskompetanse (den normative komponenten). Studenten skal settes i stand til å reflektere kritisk rundt organisatoriske grep i egen virksomhet i forhold til bruken av geodata og GIS-verktøy. Med basis i kritisk refleksjon skal studenten kunne bidra til praktiske handlinger med tanke på konkrete forbedringer i egen virksomhet. Problemer og løsninger ses og vurderes i sammenheng. En viktig målsetning med studiet er å forankre studentenes nyervervede kunnskaper til egen arbeidsplass.


4.Opptakskrav
Det kreves generell studiekompetanse for opptak til studiet. Alternativt kan studenter tas opp på bakgrunn av realkompetansevurdering. Realkompetanseordningen gjelder søkere som er 25 år eller eldre i søknadsåret.


5.Organisering og arbeidsformer i studiet
Utdanningstilbudet er fleksibelt organisert som et deltidsstudium bestående av nettbaserte studier og tre eller fire samlinger.

Undervisningen baserer seg på oversiktsforelesninger, gruppearbeid, drøftinger av case (problembasert arbeidsmåte) og litteratur som deltakerne skal arbeide med mellom samlingene.

I studiet vil det være et antall øvingsoppgaver som leveres over nett og delvis inngår som grunnlag for nettbasert diskusjon. Det blir gitt inntil 4 obligatoriske øvingsoppgaver: 1) Teori tilknyttet forholdet GIS/samfunn. 2) Analyse av situasjon og status på egen arbeidsplassen mht. planer for og bruk av geodata/GIS. 3) Øvingsoppgave i bruk av sosi-standarden. 4) Etikk i forhold til bruk av geodata og GIS i offentlig forvaltning.

Studiet vil få et eget Internettbasert, lukket ”klasserom” (ClassFronter). Hovedmålene med dette studierommet er flere. For det første vil studienettet bli brukt til informasjon om studiet og beskjeder mellom studenter og lærere. For det andre vil nettet bli brukt til faglig arbeid. Eksempler på slikt arbeid kan være: Faglige diskusjoner, distribusjon av oppgaver og forelesningsnotater, deling av og samarbeid om skriftlige oppgaver, utnytting av Internett som et faglig bibliotek, "chat" ("prat" på nettet) og e-post kommunikasjon. I tillegg har nettet også en sosial funksjon ved at kontakten mellom studentene, og mellom lærere og studenter, kan vedlikeholdes i periodene mellom samlingene. Det vil bli gitt en egen opplæring i bruk av studienettet ClassFronter.

Det forutsettes at deltakerne følger studieprogresjonen gjennom oppmøte til under¬visning og gruppearbeid, deltakelse i den nettbaserte diskusjonen og i veiledning, samt innlevering av elevarbeider i forbindelse med samlingene.


6.Innhold
I det følgende presenteres innhold i studiet innenfor ulike tema. Innholdet i temaene er ment som veiledende forslag. Det åpnes for at andre temaer enn de som nevnes kan tas opp, eventuelt at noen temaer vektlegges mer enn andre. Studiet er delt inn i følgende fem hovedtema:

1. GIS i et samfunnsperspektiv
2. Grunnleggende GIS-kunnskaper
3. Datakilder og datafangst
4. GIS-verktøy som arbeidsredskap
5. Brukerorientering og GIS over Internett


6.1 GIS i et samfunnsperspektiv
I denne delen gis en kritisk-historisk introduksjon til utviklinga av GIS i både samfunnsmessig og teknologisk perspektiv med særlig vekt på å belyse teoretiske, metodiske og tekniske muligheter og begrensninger.


6.2 Grunnleggende GIS-kunnskaper
I dette første emnet gis deltakerne en innføring i bruk av geografiske data, kartografi og GIS.

I denne studiedelen blir det teknologiske fundamentet for geografiske informasjonssystemer tematisert. Hensikten er at studentene skal få et innblikk i GIS, og forstå hvordan denne teknologien kan gi muligheter for nye tjenester og produkter. Studentene får her blant annet en innføring i:

 koordinatsystemer
 kartskala og detaljeringsgrad ved bruk av ulike skalaer
 raster- og vektorformat
 digitalisering
 punkter, linjer, polygoner og deres attributter
 data og metadata
 grunnkart og tematiske kartlag


6.3 Datakilder og datafangst
Studentene gis her en oversikt over hvilke digitale kartdata som finnes, hvor de finnes, kjennskap til hvordan/når data oppdateres, SOSI-standarden m.m.

På bakgrunn av studentenes konkrete arbeidsoppgaver og organisatoriske tilhørighet skal studentene – i dialog med hverandre, koordinator og faglærere – settes i stand til å lage en oversikt over eksisterende digitale kartdata som er relevante for dem, samt å definere behov for ønskede data som pr. i dag ikke foreligger i digital form.

6.4 GIS-verktøy som arbeidsredskap
Gjennom å benytte GIS-programvare skal studentene lære å utføre enkle operasjoner for å visualisere den geografiske fordelingen av utvalgte fenomener.

Studentene skal her f eks tilegne seg kunnskaper om:

 Hvordan velge ut (deler av) datasett, lage tematiske lag og kople disse sammen til et lesbart kart
 Hvordan bør tegnforklaringene være
 Hvordan importere data fra eksterne databaser
 Hvordan legge inn egne data, og tilføye grafiske elementer til kartet
 Hvilket nivå ulike data bør presenteres på


6.5 Brukerorientering
På bakgrunn av en innføring i hvordan geografisk informasjon kan distribueres i nett¬verk, skal studentene settes i stand til å vurdere hvilke typer data som vil kunne være interessante for brukere innen eget fagfelt og for publikum:

 Hvem er de primære (og sekundære) brukerne?
 Hvem av dem vil sannsynligvis være interessert i å aksessere GIS over Internett?
 Hvilke fenomener og sammenhenger vil disse brukerne være interessert i?
 Hvordan bør geografiske informasjon presenteres f eks over Internett?

Visualisering av fenomeners geografiske fordeling har også etiske aspekter som blir berørt.


7. Mappeorientert eksamen
Eksamen vil bli gitt i form av en mappeorientert eksamen bestående av tre ulike innleveringsoppgaver.

Mappeeksamen innebærer at eksamen ses på som en kontinuerlig læringsprosess for den enkelte student. Den mappeorienterte eksamen som gies i dette studiet omfatter følgende: 1) En individuell test på Internett, 2) En individuell besvarelse, 3) En individuell eller gruppebasert besvarelse.

Den første mappebesvarelsen er en individuell opplæring og test på Internett, og har som hovedmål å gi innføring i og teste studentens verktøykunnskaper innen området 6.2 ’Grunnleggende GIS-kunnskaper’. Studenten må avlegge testen innen et bestemt tidsrom. Formålet med testen går utover tradisjonell testing ved at den primært er ment som en tilbakemelding til studenten selv i flere etapper om hvor godt han/hun behersker fagstoffet. Testen har med andre ord også et læringsaspekt ved seg. Den avsluttende testen må avlegges og godkjennes for at studenten skal kunne gå opp til endelig eksamen. Bedømmingen av testen settes til godkjent eller ikke godkjent.

Studenter som har grunnleggende verktøykunnskap i GIS fra før av kan, dersom de kan dokumentere å ha gjennomført et GIS-kurs på min. 3 dager (ca. 24 undervisningstimer), få vurdert dette og eventuelt godkjent som mappeoppgave 1.

Den andre mappebesvarelsen er en praktisk orientert oppgave som løses individuelt. Besvarelsen skal ta utgangspunkt i området 6.4 - ’GIS-verktøy som arbeidsredskap’, men skal også synliggjøre at kunnskapen fra 6.1, 6.2 og 6.3 kan anvendes. Studenten skal levere en oppgave hvor han/hun velger ut geodata som han/hun ønsker å analysere og visualisere. Besvarelsen skal vise hvordan data er valgt, hvordan studenten konkret har gått fram for å løse oppgaven, og hvilke valg og begrunnelser han/hun har gjort for å framstille disse data visuelt. Selve løsningen skal også inngå i besvarelsen, som ikke skal overskride 10 sider. Besvarelsen vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Kart kan følge som vedlegg til besvarelsen og komme i tillegg til nevnte sidetall.

Kun besvarelser som er godkjent kan inngå i en samlet mappeeksamen. Vurdering og tilråding for fremlegging til eksamen på de to første mappebesvarelsene gjøres av faglærer.

Den tredje mappebesvarelsen er selve hovedoppgaven i studiet. Her åpnes det både for individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Begrunnelsen for dette er å gjøre oppgavene relevante for egen arbeidsplass.

I besvarelsen skal studenten(e) ta utgangspunkt i en konkret problemstilling som skal løses. Oppgaven blir her å beskrive en løsning i stedet for å utføre den. Det vil si at studenten(e) skal forme et ’forprosjekt’, som senere kan gjennomføres på egen arbeidsplass. Refleksjoner over behov, målgrupper, presentasjonsformer, GIS-teknologiske løsninger og etiske valg kan for eksempel utgjøre viktige deler av innholdet.

Besvarelsen skal ikke overskride 10 sider om den leveres individuelt, og 15 sider om den leveres av en gruppe.
Etter innlevering av tredje mappebesvarelse, blir samtlige tre mappebesvarelser samlet i en ”mappe”, og vurdert av en eksamenkommisjon som et samlet skriftlig eksamensmateriale, det vil si som en helhet. Deltaking i nettbaserte aktiviteter som har bidratt til kunnskap om og innsikt i GIS er viktig. Det er en forutsetning at studentene har levert obligatoriske øvingsoppgaver på nettet for å få bedømt sine mappeoppgaver til eksamen.

Ved eksamen benyttes karakterskala fra A-F, der A er beste karakter. Studenter som får F har ikke bestått.
Kontinuasjon på endelig eksamen gjennomføres ved at det leveres inn en ny oppgavebesvarelse, som vurderes sammen med de to beståtte besvarelsene av en ny eksamenskommisjon (hele mappen sensureres på nytt). Kontinuasjonseksamen avholdes ved begynnelsen av semesteret etter siste ordinære eksamen jf § 16 i forskrifter for eksamener ved Universitetet i Tromsø .


8. Veiledning
Studentene vil få veiledning i tilknytning til hver av de skriftlige besvarelsene som utgjør eksamen i studiet. En viktig del av det pedagogiske opplegget for studiet er samarbeidet mellom studenter og fagpersoner i tilknytning til oppgaveskrivingen.



9. Studieevaluering
Det vil bli gjennomført en fortløpende evaluering av undervisning, studie¬opplegg og arbeidsformer. Evalueringen vil foregå både muntlig og skriftlig.

Evalueringen vil ha flere siktemål. Den skal engasjere og ansvarliggjøre studentene når det gjelder egen læring, være et hjelpemiddel til justering og korrigering av undervisning og arbeidsformer underveis i studiet, samt gi en tilbakemelding til universitetet om studietilbudets relevans og kvalitative gjennomføring.


10. Pensum

Pensum omfatter ca. 1000 sider.