Pensumliste

SPL-6010 GIS I OFFENTLIG FORVALTNING

Pensumliste for 2008


Pensum for ”Geografiske informasjonssystemer (GIS) i offentlig forvaltning” (20 studiepo-eng) er på ca. 1000.

Litteraturoversikten er delt i tre: Pensumlitteratur, anbefalte hjelpemidler og anbefalt litteratur.

En del av litteraturen er tilgjengelig i kompendium. Dels vil det følge tillegg til kompendiet. Noe av litteraturen som trengs aller først er tilgjengelig elektronisk i ClassFronter. For øvrig er tekstene tilgjengelig i bøker som kan kjøpes hos bokhandlere og lånes på bibliotekene.

Pensum er fordelt på 3 hovedområder:

1. Kart og GIS-verktøy generelt
Bernhardsen, T. 2006. Geografiske Informasjonssystemer (4. utgave). Vett & Viten. (326 s.)
Innhold: Ved bruk av geografiske informasjonssystemer kan vi på en effektiv måt samle inn, lagre, analysere og presentere stedfestet (geografisk) informasjon. Denne delen av informasjonsteknologien har nå fått en bred anvendelse i samfunnet innen kartproduksjon, planlegging, prosjektering, drift og vedlikehold av kommunaltekniske anlegg, forvaltning av naturressurser osv. Denne boken ga den første samlede framstilling av dette fagområdet – bokens tredje utgave er gjennomrevidert for å fange opp den rivende utviklingen på området.
Boken er spesielt rettet mot praktisk bruk, og målsettingen har vært å gjøre stoffet tilgjengelig for perso-ner uten spesielle edb-kunnskaper. De viktigste kapitlene er 1-4, 6, 9-11, 13-14, 16-17 og 19.


Ottar 1998:3: To artikler om kart og GIS. Blankholm, H.P. 1998. Geografiske Informasjonssystemer. Ottar 1998:3, s.34-42 (8 s.). Mook, R. 1998. Fra Kartografiens Historie., s.3-11 (8 s.). (KOMPENDIUM)
Innhold: Dette heftet omhandler kart. Gjennom sju artikler får du innblikk i så varierte tema som karto-grafiens historie, og tilblivelse av kart, geologiske kart og kart over kvartærtiden, økonomisk kartverk og fornminneregisteret i Nord-Norge, sjøkart og det Friis' etnografiske kart over Troms og Finnmark. Kartene gir innblikk i natur- og samfunnsforhold gjennom tidene med et spesielt fokus på Nord-Norge. utbrede kunnskapen om, og øke interessen for, bruk av kart.

Birgit Strømsholm: ”Kart og kartografi” (kap. 13) i ”Fjernanalyser og geografiske informasjonssys-temer”. Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM AS). (11 s.) (Finnes på Internett: http://www.romteknologi.no/view_html?b=33)
Innhold: En oversiktlig og grei gjennomgang av ulike sider ved kart og kartografi. Passer som supplement til Tor Bernhardsens bok Geografiske informasjonssystemer. Hele boka er interessant mht. fjernanalyse.


2. GIS anvendt samfunnsmessig, teoretisk/metodisk stoff.
Chrisman N.: "Full circle: More than just skill Implications of GIS". Department of Geogra-phy, University of Washington, Seattle WA 98195-3550 USA. 1999. (10 s.) (Finnes elektro-nisk på “Arkiv” i ClassFronter.)
ABSTRACT: Over the past few years, a number of geographers, inspired by social theory of various deri-vations, attempted to recenter the focus of research about GIS. In place of a technical agenda, they sought to make space for studies of the implications of GIS for society at many scales and through many processes. While much of their critique serves useful purposes, the focus on implications adopts a model of GIS as an inexorable implacable force. This paper argues for a full circle of implication: GIS– the daily practice, the data stored, the software packages – is constructed and maintained by social processes embedded in historical and geographically contingent settings. Only by understanding the full circle of implications can we begin to think about making any attempt to understand or to redirect the direction of GIS development. This paper demonstrates the value of a full circle by reexamining the arguments made in the book Ground Truth.

Chrisman, Nick.:"GIS as Social Practice". Department of Geography, University of Wash-ington, Seattle WA 98195-3550 USA. http://www.geo.wvu.edu/i19/papers/position.html
(5 s.) (Finnes også elektronisk i “Arkiv” på Fronter.)
ABSTRACT: Research regarding Geographic Information System (GIS) has mostly established possible technical solutions. In the era of novelty, this strategy was really the only one, since the technology had to be invented. More recently, some of the aspects of GIS development have been criticized from the perspective of social theory. Curiously, both the original proponents and the critics seem to accept a view of GIS technology as autonomous, for opposite reasons. The proponents wish to create new solutions as a free act of imagination, then somehow expect them to be implemented because they are technically supe-rior, not for more complex reasons. These proponents do not wish to have their motivations questioned and reexamined. The critics also seek to ascribe features to 'GIS' as a whole, lumping the technology into some mechanical unity. It is odd that these two groups both place the technology in isolation from its social context. Yes, the critics will talk archly about social context, but the technology itself is still demonized as if an inhuman construction, foisted on hapless society. Nothing is further from the case. In some sense, society gets exactly the technology it deserves, because the society is responsible for what it creates.

Hartvigsen, G., D. Johansen & A. Måseide: ”Etikk og informasjonsteknologi. Fagbokfor-laget”. Fagbokforlaget 2000. Pensum: Iii-vii, kap. 1 s. 3-4, kap. 3-4 s. 25-39, kap. 6-7 s. 121-180, kap. 10 s. 197-199. (82 sider).
Innhold: Ethvert samfunn skaper sin egen etikk og moral ut fra de rådende sosiale forhold. Hvilken etikk vil IT-samfunnet skape? Slike spennende spørsmål reises i boka «Etikk og informasjonsteknologi». Erfa-ring viser at moralske normer som uten videre kommer til uttrykk i dagligdagse situasjoner, ikke nødven-digvis kommer til uttrykk i situasjoner hvor bruk av datamaskin inngår. Det kan se ut som om en del av vår ordinære moralske kompetanse opphører her. Dette kan gi seg alvorlig utslag. Motivasjonen for den-ne boka er derfor å bidra til en moralsk bevisstgjøring i forbindelse med bruk av datamaskiner.
GIS tematiseres ikke spesielt, men boka er høyst relevant også for GIS-studenter.

Hellevik, Ottar: ”Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap.” Universitetsforlaget 2002. Pensum: side 43-84, 171-193, 198-236. ( 98 s.).
Innhold: Denne boken gir en innføring i noen av de mest brukte metodene ved empiriske undersøkelser innenfor sosiologi og statsvitenskap. Kapitlene tar for seg de ulike fasene i forskningsprosjekt, fra prob-lemstillingen utformes til resultatene av analysen tolkes. Innenfor denne rammen er statistisk analyse gitt en grundigere behandling enn det som er vanlig i innføringsbøker i metode. Boken forutsetter ingen spesielle forkunnskaper hos leseren, og gjør bare bruk av enkel matematikk. I vårt GIS-studium tar vi bare for oss deler av boka for å få innføring i sentrale statistiske begreper knyttet til datainnsamling og –behandling. Spesielt klassifikasjon og presentasjon av data er viktig i kommunikasjon med bruk av statis-tikk og geodata.

Jessen, Svein Arne: ”Prosjektadministrative metoder”. Gyldendal Akademisk 2002. Pen-sum: Kap. 1-4 s 11-145. (135 s.)
Innhold i boka: Boka gir en grundig innføring i de metodene og teknikkene som er mest aktuelle i prosjektarbeid. Det er lagt stor vekt på å vise hvordan de kan brukes i praksis. Bokas metoder og teorier er bygd opp rundt ett gjennomgående eksempel, og i denne femte utgaven er det vist nye intranett- og internettaktive løsninger for prosjektplanlegging og prosjektstyring i tilknytning til dette eksemplet. Boka er aktuell i forbindelse med mappeoppgave 3 der det skal lages et forprosjekt som studentene kan arbeide med på egen arbeidsplass etter endt studium.


Lillevoll, Tor Arne: ”Romforståelse og kommunikasjon med geografiske informasjonssyste-mer (GIS).”. Forelesningsnotat. Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning. Juni 2004 - ver. 2 2007. (35 s.) (deles ut i papirutgave som tillegg til KOMPENDIUM)
Innhold: Artikkelen går inn på vår oppfattelse av romlige forhold, abstraksjon, klassifisering, symbolsk representasjon og fortolkning av kart. Den setter et kritisk blikk på bruken av GIS og romforståelse i denne teknologien - eksemplifisert med geodata for befolkningsutviklingen i Troms.


Lundby, Knut (red.) 2003: ”Flyt og forførelse - Fortellinger om IKT”. Kap. 1 (Fortellinger om informasjonssamfunnets: s. 23-43), kap. 6 (Teknologiens mytologier: s. 154-179) (45 s.) , kap. 9 (Mobile medier og individualisering: s. 224-249) (25 s.). , kap. 10 (Når forskere forteller om framtiden: s. 250-275) (25 s.). Intermedia (Universitetet i Oslo) / Norges forskningsråds program SKIKT, 2003. (KOMPENDIUM) (kommer - tillegg til KOMPENDIUM)
Innhold: IKT formes ikke bare av ingeniørkunst, men også av brukernes og forskernes forestillinger og fortellinger om teknologien. Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens sosiale og kulturelle side står i sentrum i boka «Flyt og forførelse - Fortellinger om IKT». Betegnelsen «IKT» er en fortelling i seg selv, skriver Lundby. Det er ikke bare en historie om teknologi, betegnelsen forteller også hvordan vi bruker denne teknologien i samhandling og kommunikasjon mellom mennesker, organisasjoner og institusjoner. Det som lenge gikk under betegnelsen «IT» for informasjonsteknologi ble endret til «IKT» etter at nye muligheter for å kople datamaskiner sammen åpnet for nye metaforer om nettverk og flyt. Nye muligheter for kommunikasjon mellom datamaskinene i nettet kilte inn en K mellom I og T i IT. Dataspill: En av de anvendelser som får oppmerksomhet i denne boka, er dataspill i Internett. Internettet gir flyt i samhandlingen rundt kloden. Å delta i flerbrukerspill i nettet kan oppleves som en forførelse. Hvilke myter trekker dataspillene på? Kan de spille en rolle i læring? Boka har også kapitler om mobilitet og menings-danning: Om de nye mediene i barn og unges liv, og om hvordan mobile medier brukes til å forme individuelle livsfortellinger. Og om hvordan forskere kan ta feil når de forteller at framtiden tilhører det nomadiske menneske.
I vårt GIS-studium tar vi for oss deler av boka.

Oliver, Lisa::"Social Critiques of GIS by Human Geographers”". (5 s.) Geography 516. March 12 2001. (Finnes elektronisk i “Arkiv” på Fronter.)
ABSTRACT: In the early 1990s social critiques of GIS from human geographers began to appear. These initial critiques set off an ensuing debate between GISers, defending GIS and human geographers, who critiqued GIS. This debate materialized in academic journals including: Political Geography Quarterly, Environment and Planning A, and Progress in Human Geography. Schuurman (2000) notes that the GIS debate, while unique to the discipline of Geography, was part of a larger debate in other disciplines about the effects of technology. This presentation will be limited (unfortunately) to two aspects of this debate. It will first discuss conditions within human geography that made GIS a target of human geographers’ critique. Second, this paper will discuss the particular critiques that were directed at GIS by human geographers. Though the reaction of such critiques and their effect on GIS is an important topic there is not enough time and space to address these issues. See Schuurman (2000) "Trouble in the Heartland: GIS and its critics in the 1990s" in Progress in Human Geography for a thoughtful look at this debate and its effects on the discipline of GIS.

Pickles John: “Representations in an Electronic Age – Geography, GIS, and Democracy”, kap. 1 i “Ground Truth – The Social Implications of Geographic Information Systems”. (26 sider.) Edited by John Pickles. The Guilford Press, New York London. 1995. (Finnes elektro-nisk på “Arkiv” i ClassFronter.)
Innhold: Kapittel 1 tar opp og problematisere GIS som fenomen og begrep, går inn på GIS-teknologien og dens muligheter og ser den nye geografien med GIS i et vitenskapsfilosofisk perspektiv. GIS tematiseres som en sosialt konstruert teknologi som innebærer en viktig forandring i måten romlige forhold blir begrepsfestet, representert og kommer til uttrykk i vår livsform. Overordnet tar teksten opp repre-sentasjon og demokrati i en ny elektronisk tidsalder der GIS er en spesiell måte å fortolke å representere romlige forhold på.

Rød, Jan Ketil: ”Kvalitetskontroll av klasseinndelte statistiske kart”. Paper presentert på norsk ESRI-brukerkonferanse 2002. Institutt for geomatikk – NTNU. (12 s.). (Finnes elekt-ronisk på “Arkiv” i ClassFronter.)
Innhold: Statistiske kart er en type tematiske kart som fremstiller en eller et fåtall antall variabler. Grensekartet blir symbolisert med tegn hvis uttrykk (størrelsesvariasjon eller lyshetsvariasjon) korresponderer, mer eller mindre, med variabelens verdibredde. I skravurkartet fremstilles variabelverdiene etter metaforen desto mørkere symbolisering desto høyere verdi. For eksempel: lys blåfarge – lav verdi, mørk blåfarge – høy verdi. Begrunnet ut fra øyets begrensede mulighet til å diffe-rensiere mellom et større antall lyshetsvariasjoner, er det blitt en kartografisk tradisjon å vise variabelverdiene i skravurkartet med et lavt antall klasser, typisk fire til seks klasser. Slike kartprodukter kan være estetisk attraktive, men meget unøyaktige. Statistiske kart kan m.a.o. lyve. Det er en kartografisk utfordring å kommunisere strukturen til de underliggende data, dvs. lage nøyaktige skravurkart. Artikkelen sier noe om det å klassifisere data for skravurkart på en måtte som gjør det mulig å kommunisere best mulig i samsvar med datagrunnlaget.

Rød, Jan Ketil: "Vurdering av funksjonalitet ved fremstilling av koropletkart i Excel." Kart og Plan. 1999, Vol. 59 (1): 36 - 42. (6 s.) (KOMPENDIUM)
Innhold: For several years users of standard software for spreadsheets have been able to sisualise their tabular data as maps due to a new tool: Statistical mapping. One such standard software that has imbedded mappint capabilities is Excel. An evaluation of Excel’s functionality for statistical mapping is carried out. By functionality we mean the software’s abilities to respond to the users intention. The evaluation deals with choropleth mapping. This mapping process is decomposed into three decisions: the choice of number of classes, the choice of method for class breaks determination, ande choice of symbolisation. How the Exel mapping environment performs each of these steps is investigated in comparison with cartographic theory. Finally, some reflections on the influence the democratisation of mapping might have on map design is put forward.

Valestrand, Halldis: ”Kultur, rom og sted: Om kulturforståelser i geografi”. Artikkel i ”Kulturforståe-ler i fagene” av S. Gerrard, K. Medby og P. Repstad. Høgskoleforlaget, Kristiansand, 1999 (32 s.). (KOMPENDIUM)
Innhold: Valestrand tar opp spørsmålet om hvordan ’kultur’ er blitt brukt og forstått i faget geografi. Utgangspunktet er interesse for kunnskapsproduksjon heller enn det disiplinære. Hun går historisk til verks og påpeker at flere gamle kulturforståelser lever i beste velgående, samtidig som det foregår en grunnleggende endring i faglige perspektiver. Hun hevder videre at endringene er enda større i geografi enn for eksempel i nabofagene antropologi og sosiologi. Geografer kartla det meste; naturressurser, transportårer, bosetting, industriområder osv. De gjøre de fremdeles, sier hun, men ’mapping’ er blitt en mye brukt metafor av mange. Geografene er med i disse debattene, og feltet er blitt svært spennende. ”Kartet er sett på som forskjellige måter å representere rommet på , tekstuelt, virtuelt, multidimensjonalt. Blikk, observajon, avstand og objektivitet; det sier seg selv at et slikt positivistisk perspektiv måtte kom-me til å bli satt spørsmålstegn ved som en del av nyere perspektiver. Det er gjennom kartet at geografer viser hvor visuelt faget egentlig er, det er avstandsblikket som definerer det. Vitenskapsteoretikeren Don-na Haraway vil i stedet for det verdifrie perspektivet hevde at ’maps are models af worlds crafted through and for specific practices of intervening and particular ways of life’ (Haraway 1997:135). Hun vil gjerne stille kartografen til ansvar, som hun vil stille vitenskapsmennesket til ansvar. Og peke på makten i å kartlegge, navnesetting for eksempel som er en meget viktig politisk handling for å kunne gjøre krav på et landområde.”
Vi er av den oppfatning at denne artikkelen kan være svært nyttig for å få en forståelse av hvordan geo-grafifaget og forståelsen av rom-begrepet har utviklet seg og hvilken betydning produksjon av kart har.


3. Håndbokpreget stoff

ESRI Inc., California: GIS-verktøy - “ArcGIS 9.2. What is ArcGIS”. Chapter 1-3. (36 s.). (KOMPENDIUM)
Innhold: Bokas introduserer konseptet for ArcGIS som brukes i dette studiet: 1) GIS-concepts and requirements. 2) What is ArcGIS?. 3) GIS-dataconcepts in the geodatabase. Stoffet er nyttig i sammenheng med det nettbaserte GIS-kurset i ArcGIS 9.

Statens kartverk: SOSI – Norsk geodatastandard. (INTERNETT og ClassFronter):
Nettsteder for SOSI: http://www.statkart.no/sosi/ og http://www.statkart.no/IPS/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=235 Totalt ca. 10 s.
SOSI-standarden:
a) SOSI Del 1 - generell del
- DEL 1: Introduksjon (hele - 3 s.)
- SOSI Del 1: SOSI-format notasjon (hele - 18 s.)
b) SOSI Del 2 - generell objektkatalog
- Innledning til objektkatalogen (s. 5 - 18)
- Fagområde: Generelle typer (Kap. 2 Omfang (1 s.), kap 5. Generelt om fag-området (s. 11 - s. 16), SOSI-format realisering (s. 54 - s. 67).
Totalt ca. 56 s.

Til hjelp for å forstå SOSI-standarden er Kartverkskolens nettbaserte sosi-kurs brukt som øvingsoppgave (http://nettkurs.statkart.no/). Det er aktuelt å bytte dette kurset ut med et alternativt opplegg, men dette er ikke avklart pr. dato.
Innhold: SOSI - Et standardformat for digitale geodata: SOSI-standarden ble første gang utgitt i 1987 (Versjon 1.0). Standarden revideres og utvikles kontinuerlig. Det foretas en tilnærming tilinternasjonale standarder som er under utvikling.
SOSI-standarden omhandler teknikk for datadefinisjoner av geografisk informasjon, herunder standardiserte beskrivelser av geometri og topologi, datakvalitet, koordinatsystemer, metadata i form av informasjon om eier, opplesning på data, områdeavgrensning osv. Den omfatter også konkrete databeskrivelser for ulike datatyper eller anvendelsesområder, noe som utgjør en vesentlig del av omfanget.
I utgangspunktet er selve det formelle formatet ikke bundet til geodata, og slett ikke bare til koordinatdata. Det er et helt generelt format som kan tenkes brukt i en rekke sammenhenger, f.eks. til å representere økonomiske og statistiske data like gjerne som geodata. Dette er i seg selv et nødvendig utgangspunkt for geodata favner i dag svært vidt, f.eks. fra administrative data og persondata i GAB til koordinatdata for høydekurver i topografiske kart. Det er således ikke lett å si hvilke egenskaper geodata-begrepet vil omfatte til enhver tid. Likevel er det som defineres her et standardformat for digitale geodata, og det skyldes at våre standardelementer og konvensjoner som er pålagt formatet, bare sikter inn på denne spesielle sektor.
SOSI-formatet vil kunne brukes på forskjellige måter, som rent utvekslingsformat, som rådataformat eller som permanent lagringsformat. Det er ingen grunn til å innskrenke bruken i utgangspunktet - det må være opp til hva den enkelte bruker finner formålstjenlig. På den annen side er det grunn til å understreke at bruk som utvekslingsformat i generell forstand er en hovedsak.

Statens kartverk: Norge digitalt. Et nettsted for norsk geodatasamarbeid og –forvaltning. Miljøverndepartementet. (15 sider) (PÅ INTERNETT)

Innhold: Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Samarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 (2002-2003), ”Norge digitalt” - et felles fundament for verdiskaping.
MD er ansvarlig fagdepartement for gjennomføringen av Norge digitalt. MD skal i denne sammenheng sikre at løsningene og prinsippene som legges til grunn for samarbeidet følger de intensjoner som Stortingsmeldingen har trukket opp og bidra til å videreutvikle samarbeidet i tråd med nasjonale målsettinger og til beste for deltagerne i samarbeidet. MD skal følge opp samordning av de nasjonale partene i Norge digitalt gjennom etatenes departementer og mot representanter for de ikke statlige parter. MD følger opp Kartverkets praktiske samordningsfunksjoner for Norge digitalt gjennom tildelingsbrev og styringsdialog.
Det finnes ulike møteplasser både på nasjonalt nivå og i fylkene. Hver kommune følges opp. Det inngås forpliktende avtaler med parter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Aktuelle nettsteder: Norge digitalt: http://www.statkart.no/Norge_digitalt/norsk/Om_Norge_digitalt/
Basis geodata: http://www.statkart.no/Norge_digitalt/norsk/Basisdata/
Tematiske geodata: http://www.statkart.no/Norge_digitalt/norsk/Temadata/



***



________________________________________
Anbefalte hjelpemidler (ikke pensum)
________________________________________
ESRI Inc., California: Getting to Know ArcGIS desktop, Second Edition Updated for ArcGIS 9 2004. Denne håndboka anbefales sterkt som oppslagsverk og supplerende kurs. Den er tilrettelagt for øving-er basert på vedlagt CD-rom med en mengde data og programvare (180-day, single-use trial GIS software). Boka kan kjøpes på Akademisk Kvarter.

Kunnskapsforlaget: Engelsk stor ordbok m/iFinger. Bestilles ved IPL eller direkte fra Kunnskapsfor-laget for den som ønsker det. Prisen er kr 548,90 eks. mva. Det er også tilgjengelig engelsk-norsk teknisk ordbok for iFinger for den som ønsker det. Prisen er den samme som for Engelsk stor ordbok.

Korsnes, Olav m.fl. (red.): Sosiologisk leksikon. Universitetsforlaget 1997.

________________________________________
Anbefalt litteratur (ikke pensum)
________________________________________

Schuurman, Nadine. 200?: “Trouble in the heartland: GIS and its critics in the 1990s”. Department of Geography, Simon Fraser University, 8888 University Drive, Burnaby,British Columbia, V5A 1S6, Canada. (Finnes elektronisk på “Arkiv” i ClassFronter.)
Abstract: GIS eased into geography without much discord until the 1990s, when a flurry of
commentaries about the relative merits of GIS made their way into a number of geographic
journals. The ensuing decade was marked by varying degrees of friction between GIS practitioners
and their critics in human geography. Despite the methodological chasm between the
two groups, little discussion of the implications of these differences has ensued. This article fills
that gap with a historiographic examination of critiques of GIS. Critiques of GIS are organized
into three waves or periods, each characterized by distinct arguments. The first wave, from 1990
to 1994, was marked by the intensity of debate as well as an emphasis on positivism. By 1995,
the conversation waned as the number of critics grew, while GIS practitioners increasingly
declined comment. This second wave marked the initiation of a greater degree of co-operation
between GIS scholars and their critics, however. With the inception of the National Center for
Geographic Information Analysis (NCGIA) Initiative 19, intended to study the social effects of
GIS, many critics began to work closely with their peers in GIS. In the third wave, critiques of
GIS expressed a greater commitment to the technology. Throughout the decade, debates about
the technology shifted from simple attacks on positivism to incorporating more subtle analyses
of the effects of the technology. These critiques have had considerable effect on the academic GIS
community but are presently constrained by limited communication with GIS practitioners
because of the absence of a common vocabulary. I argue that, if critiques of GIS are to be
effective, they must find a way to address GIS researchers, using the language and conceptual
framework of the discipline.
Key words: criticism, epistemology, GIS, methodology, positivism, science and technology
studies, social theory


Godø, Helge (red) 2003: ”Etter dotcom-boblen”. Norsk institutt for studier om forskning og utdanning / Norges forskningsråds program SKIKT. Gyldendal Akademisk. 2003.
Innhold: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er menneskeskapt, og det er samfunnet som kan og skal styre og videreutvikle IKT. Før den såkalte dotcom-boblen sprakk i 2000 trodde stadig flere at IKT-utviklingen ville skape en ny økonomi og en ny samfunnsorden på lik linje med den industrielle revolu-sjonen på 1800-tallet. Disse «visjonene» brast. Likevel er IKT viktig. Vi har gjort oss helt avhengige av at informasjons- og kommunikasjonsteknologien fungerer. Boken «IKT etter dotcom-boblen» handler om IKTs betydning i det økonomiske systemet, om IKT-politikk og om denne teknologiens rolle i samfunnsorganiseringen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er menneskeskapt, og det er samfunnet som kan og skal styre og videreutvikle IKT. Dette er utgangspunktet for boken. Selv om de store visjonene gikk i knas er mye forandret, skriver Godø, og det er prosesser i gang som kan føre til ytterligere forandringer i løpet av de neste 10 årene. Stikkordet her er konvergens og ambiens. Konvergens betyr sammensmelting av ulike teknologier. Med ambiens menes teknologier som er allestedsnærværende, men samtidig nesten usynlige, eksempelvis mobilkommunikasjon som en liten brikke plassert inn i øret. Hva som vil komme skal man være forsiktig med å spå om – det vil blant annet avhenge av hvor mye samfunnet er villig til å bruke av ressurser og ellers tilrettelegge for en slik utvikling. Slik det økonomiske systemet er innrettet, med en prioritering av konkurranse foran innovasjon, vil endringstakten sannsynligvis vil bli litt langsommere i årene som kommer enn det den har vært tidligere, spår Godø.

Hartvigsen, G., D. Johansen & A. Måseide: ”Etikk og informasjonsteknologi. Fagbokforlaget”. Fag-bokforlaget 2000. Resten av boka.

Lillevoll, Tor Arne: ”Vitenskapsteori og pensum i videreutdanningsstudiet i GIS (SPL-6010) ved Universitetet i Tromsø”. Notat. Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning. Juni 2004. (8 s.) (Finnes på “Arkiv” ClassFronter)
Innhold: Notatet setter deler av studiets pensum inn i en vitenskapsteoretisk sammenheng.

Lie, Merete (red.) 2003: ”Gender and ICT – new connections” i “He, She and IT Revisited”. Chap-ter 1. NTNU / Norges forskningsråds program SKIKT. Gyldendal Akademisk.
Innhold: Teknologi oppfattes fortsatt som maskulint. Det er fortsatt nødvendig å studere kjønn som en problemstilling i forbindelse med teknologi. Teknologi er basert på vitenskap, og assosieres dermed med objektivitet, rasjonalitet og harde fakta. Dette føyer teknologien inn i en symbolkjede som assosieres med maskulinitet. Derfor er det fortsatt nødvendig å studere kjønn som en problemstilling i forbindelse med teknologi, mener forfatterne. Mange spørsmål står ubesvart. Datamaskinene er helt annerledes nå enn den gangen kjønn og data var et nytt tema i akademia og i den politiske debatten. Forholdet mellom menn og kvinner, og oppfatningene av maskulinitet og femininitet er i konstant endring. Det er en stor utfordring å lage dynamiske definisjoner som kan romme det stadig varierende innholdet i begrepene «kjønn» og «teknologi» i dagens samfunn. Likeledes er det behov for å studere endringer og variasjoner i forholdet mellom IKT og kjønn. Forfatterne i denne boka svarer på utfordringene gjennom empiriske case-studier, der IKT studeres innenfor konkrete sammenhenger. Boka er skrevet på engelsk.

Måseide, A: ”Filosofiske perspektiver på personvern”. Artikkel fra forelesning på GIS-studiet høsten 2003, Universitetet i Tromsø. Pensum: (35 sider). (KOMPENDIUM)
Innhold: ”Begrepet om personvern står juridisk sentralt. Ikkje minst har det såkalla informasjonssamfunnet skapt ei rekke problem t.d. i forholdet mellom det offentlege si ofte forståelege interesse for informasjon om personar, på eine sida, og desse personane sitt like skjønlege behov for å verne seg mot slikt innsyn, på hi. Men det er ikkje begrepets juridiske aspekt vi skal sjå på i denne sammanhengen. Det vi skal freiste på innsyn i, er begrepets etiske eller moralske sider 1). – Nå er tilhøvet mellom juss og moral på ingen måte krystallklart. Eg skal difor innleiingsvis seie noe om dette tilhøvet 2).” Dette sier Måseide innledningsvis i sin artikkel. Temaet er høyst aktuelt i forbindelse med bruk av geodata/GIS der også informasjon som berører enkeltpersoner i stadig større grad blir lagt ut på Internett og aktualiserer etiske spørsmål.

Rød, Jan Ketil og Jones M.: "Prikkekart, koropletkart og isolinjekart", Geografisk Institutt, Trond-heim. (Artikkel kan fås ved henvendelse til IPL)

Taylor P J, Johnston R J: “Geographic Information Systems and Geography”, kap3 i “Ground Truth – The Social Implications of Geographic Information Systems”. Edited by John Pickles. The Guilford Press, New York London. 1995. (Artikkel kan fås ved henvendelse til IPL)

Pensum oppdatert pr 5.desember 2007.