|
Det er naturlig å legge et ambisiøst prosjekt som en utstilling om polarnasjonen Norge til Tromsø med sitt store og brede fagmiljø innen polarforskning. I tillegg har fangstfolk fra Tromsø og omegn lange tradisjoner med å ferdes, jakte og overvintre i det polare.
Dreieboka
Med utgangspunkt i de store forventninger som stilles til utstillingen, ikke minst pga dens høye ambisjonsnivå om tverrfaglighet, er oppgaven med å skrive dreieboka ingen enkel sak. Utstillingen skal kommunisere med publikum, og her er evnen til formidling avgjørende. Samtidig er det mange faglige hensyn som spiller inn når noe så komplekst og mangfoldig som det polare skal beskrives. Gjennom å trekke inn fagmiljøene i Tromsø og andre aktører som jobber med det polare, vil utstillingen sikre en høy faglig kvalitet. Et tredje element er å ivareta helheten i utstillingen. Målet for utstillingen skal være å presentere "en" fortelling om det polare. En fortelling med mange forskjellige sider, men ikke desto mindre med en overordnet helhet.
Litt av en oppgave
"Klart jeg er blitt bitt av den polare basilen. Jeg har bl.a. skrevet bidrag om henholdsvis selfangst, hvalfangst og turisme i bokverket "Norsk Polarhistorie" som kommer ut høsten 2004, og hva er mer naturlig enn å fortsette der jeg slapp: skrive mer helhetlig om det polare", sier dreiebokforfatter Åsa Elstad. Hun er utdannet historiker og disputerte i 2002. I sin doktoravhandling har Åsa Elstad skrevet om sosialisering og kjønnsidentitet i fiskerbondehusholdninger i Vesterålen på 18- og 19-hundretallet i Vesterålen. "Egentlig er jeg lærer på videregående skole på Sortland, men pga permisjon har de har ikke sett særlig mye til meg de siste par årene", konstanterer Åsa Elstad mens hun er på vei til ennå et møte med et av de mange fagmiljøene i Tromsø.
|
