|
Utvalget av tema er gjort for å få fram fortid, nåtid og framtid i tillegg til målsettinga om å reflektere rundt polarnasjonen Norge i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Det hvite eventyret
I dette deltemaet ønskes fokus på opplevelse og overlevelse i polarområdene. Det vil bli lagt vekt på perioden fra slutten av 1800-tallet til ca. 1950, som blant annet er perioden for utvikling av en norsk polarforskningsteknikk. Det blir sentralt å få fram hvordan fangstfolk, oppdagere og vitenskapsmenn har livnært seg og visualisere noen av inntrykkene de har fått. Overlevelsesteknikk og utvikling av utstyr vil stå sentralt, og det ses som viktig å få fram hvordan kunnskap har blitt utviklet og overført mellom ulike aktører, blant annet fra ishavsmiljøene og arktiske urfolk til norske polarforskere.
 |
| På vei til klatreekspedisjon, Øst-Grønland 1999. Foto: Bengt Flygel Nilsfors |
I presentasjonen av det å mestre elementene vil utstillinga reflektere over hva som eventuelt har vært særegent med norsk polarteknikk. De besøkende skal både få en forståelse av den isolerte tilværelsen deltakerne levde i og den usikkerheten de som satt hjemme og ventet på sine kjære opplevde. Det er også viktig å presentere de tekniske og mentale endringer moderne kommunikasjoner som fly, snowmobil og trådløs telegraf har ført til for livet i isen.
Verdens kaldeste laboratorium
Dette temaet vil behandle etterkrigstidas forskning i Arktisk og Antarktisk. Temaet skal få fram hva forskningen er opptatt av i dag og tegne et mulig framtidsbilde av miljøtilstanden i polarområdene. Det er særlig viktig å få fram på en pedagogisk måte hvordan polarområdene har blitt og blir brukt som laboratorier for å forklare geofysiske fenomener, nordlysets mysterier og en voksende miljøtrussel – tre forskningsdisipliner som har stått sterkt i Norge. Dernest skal utstillingsdelen vise hvilken kontekst etterkrigstidas norske polarforskning inngikk i. På den ene sida var det et uttrykt ønske å være en ledende polarforskernasjon, samtidig som det foregikk en sterk internasjonalisering av aktiviteten, både på Svalbard og ellers i de strategisk og politisk viktige polarområdene. Denne spenningen – mellom nasjonale særinteresser og internasjonalt samarbeid – er viktig å belyse.
Spiskammer, industriområde og rekreasjonssted
Det tredje temaet er definert som økonomisk motiverte foretak i polarområdene. Det vil si fangst, bergverksindustri og turisme. Temaet skal ha fokus på dagens situasjon og hvordan disse aktivitetene er forenlige med framtidas miljøhensyn og ressursknapphet. Dette ønskes belyst gjennom to emner. For det første ved å presentere utviklinga av den tradisjonsrike norske fangsten de siste årene og vise hvor den står i dag – om lokale og nasjonale forestillinger og tradisjoner knyttet til den og hvilken internasjonal motstand fangsten stadig møter. For det andre ønskes fokus på den moderne, flerkulturelle og urbane Longyearbyen. Med utgangspunkt i dagens situasjon for gruvevirksomheten, turistnæringen og den generelle befolkningen på Svalbard vil vi utarbeide og presentere noen framtidsutsikter for øygruppa knyttet til bosetting, myndighetsutøvelse og miljøspørsmål.
Polarnasjonen Norge – myte eller virkelighet.
 |
| Nansen lanserte et sterkt nasjonalistisk motiv for Fram-ekspedisjonen: "Maatte det blive nordmændene, som her viser veien! ... Maatte det blive det norske flag, som første gang vaier over vor pol!" Her er mannskapet i 17. mai-tog med flagg og faner. Hundene er pyntet med rosetter. Bildet tilhører Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo, Billedsamlingen.
|
Mye norsk nasjonal stolthet knyttes til virksomheten i Arktis og Antarktis. At polarekspedisjonene var viktige for å styrke nasjonal identitet og selvfølelse, er et standardtema i litteraturen. Særlig blir hjemkomsten til Fram-ekspedisjonen i 1896, etter det ydmykende norske tilbaketoget i unionsstriden i 1895 framhevet som nasjonalt samlende. I det siste deltemaet vil det bli stilt spørsmål om hva som ligger til grunn for og hva som opprettholder ideen om Norge som polarnasjon. Er det de store triumfer mot Nordpolen og Sydpolen, den norske forskningsinnsats gjennom mange generasjoner, suverenitet over landområder eller stolthet over ishavskapteinen og fangstmannen? Gjennom en slik selvgranskende framstilling der polarnasjonen Norge også vil bli betraktet utenfra, vil vi spørre hvilken betydning polarmytene har hatt for norsk identitet.
|
