|
 |
| Luftskipet «Norge» over Ny-Ålesund ved avreisen mot Nordpolen, 1926. Bildet tilhører Nasjonalbiblioteket avdeling Oslo, Billedsamlingen. |
– Det er skrevet mye om norsk polarhistorie, men det fins ikke noe samlet verk, forteller de to redaktørene, doktorgradsstipendiat Harald Dag Jølle og førsteamanuensis Einar Arne Drivenes ved Institutt for historie ved UiTø.
Tredelt verk
Bokverket vil hovedsakelig dreie seg om aktiviteten i Arktis og Antarktis de siste 200-300 årene. De tre bindene er viet hvert sitt hovedtema: De store heroiske ekspedisjonene, den vitenskapelige utforskningen og næringsvirksomheten.
Her føres linjene fra Fridtjof Nansen og Roald Amundsen til Liv Arnesen, Erling Kagge og Børge Ousland, fra de første vitenskapelige ekspedisjonene til dagens tokt med moderne forskningsfartøy og fra selfangst og hvalfangst, overvintring i fangsthytter og gruvedrift til moderne masseturisme.
internasjonal kontekst
– Å synliggjøre koplinga mellom forskning og politikk og mellom nasjonsbygging og polarhistoria – hvordan ekspedisjonene ble brukt til å bygge norsk identitet og selvfølelse, er viktige aspekt. Den norske vitenskapshistoria skal ses i sammenheng med andre lands historie, og norsk virkelighet skal bli satt inn i en skandinavisk og internasjonal kontekst. Det er ikke blitt gjort før, forklarer Jølle og Drivenes.
 |
| – Det beste ville være å skrive om polarhistorie generelt, ikke bare norsk polarhistorie. Men vi måtte avgrense prosjektet for å gjøre det gjennomførbart, sier redaktørene Einar Arne Drivenes (t.v.) og Harald Dag Jølle. Foto: Torgunn Wærås |
Populærvitenskap
– Det er glidende overganger og mange overlappinger mellom de tre hovedtemaene, så det er en stor utfordring å sy stoffet sammen. Vi har valgt en tematisk framstilling i hvert bind, og en kronologisk framstilling innen hvert tema. Dette er gjort av hensyn til leserne slik at de lettere kan plukke ut det de er interessert i å lese om, sier Drivenes, som understreker at bokprosjektet først og fremst dreier seg om formidling av forskning til allmennheten.
Nasjonalt prosjekt
Til sammen blir bokverket på 13-1400 sider, inkludert nærmere 400 illustrasjoner. Det planlegges også å lage en engelsk versjon i en forkortet utgave på ett bind.
Det er tenkt at verket skal bringe skjønnlitterære bidrag, men hoveddelen vil bestå av nyskrevne, populærvitenskapelige artikler. Om lag 20 historikere, samfunnsvitere og kulturforskere fra hele Norge bidrar, og alle miljø i Norge som driver med polarforskning er trukket med i prosjektet. Også redaktørene bidrar med artikler.
Det er flere år siden ideen ble unnfanget. Opphavsmannen er Harald Dag Jølle, som skrev på hovedoppgaven sin om Fridtjof Nansen da han lanserte bokprosjektet i 1997. Alle syntes ideen var god – problemet var finansieringa. Takket være iherdig innsats fra Jølle, Drivenes og resten av Institutt for historie ved UiTø, lyktes det å skaffe nok midler. Budsjettet er på rundt sju millioner kroner.
Kritisk lys
Det skal ikke bli et verk bare fylt av heltedåder og glansbildehistorier. Forfatterne vil sette et kritisk lys både på det som har skjedd og det som skjer i polområdene. Mye av det som presenteres vil være kjent stoff, men verket vil bringe kunnskap som ikke er kjent for så mange og også en del ny viten. Noe av stoffet vil være resultat av fersk forskning.
Mest menn
– Får vi møte noen kvinner i dette verket?
– Vi er i høyeste grad observant på kvinneperspektivet. Selv om polarhistorien har vært dominert av menn, fins det noen kvinner, og disse vil vi sørge for å synliggjøre. Det er kvinner representert i for eksempel forskningen på Svalbard, kvinner har drevet fangst på Svalbard og kvinner som Liv Arnesen og Monica Christensen er selvsagt med. Dessuten har vi vært opptatt av å få kvinnelige forfattere til å bidra, forklarer de to redaktørene.
Denne artikkelen ble første gang publisert i 2001 i Tromsøflaket, Universitetet i Tromsøs avis.
Se også:
Bokverkets hjemmesider
|
