Ruben Sletteng

Avlagt hovedfagseksamen:
Desember 2003.

Hva jobber jeg med nå:
Jeg er ansatt ved Arbeidsrådgivningskontoret på Aetat i Tromsø. Kontoret dekker Troms fylke, samt Nordland og Finnmark innen enkelte spesialområder. Våre brukere er primært mennesker som på grunn av helsevansker må finne seg et annet yrke enn de opprinnelig jobbet med, og derfor er på yrkesrettet attføring. Oppgavene mine varierer fra sak til sak, men sentralt i det meste jeg foretar meg, er å kartlegge arbeidssøkeres egenskaper, finne yrker/utdannelser som passer til disse egenskapene. I tillegg foretar jeg funksjonsvurderinger og vurdering av muligheter for attføring, på grunnlag av informasjon om den enkelte, og de kunnskapene jeg har om kravene som stilles i arbeidslivet. I jobben samarbeider jeg mye med andre yrkesgrupper, både internt på arbeidsrådgivninga, og utad. Pedagoger, sosionomer, konsulenter i Aetat og i Trygdeetaten, leger, og arbeidsgivere er noen eksempler.

Hvordan jeg bruker faget mitt i jobben:
Psykologiens viktige plass innen arbeidsrådgivning ble tidlig anerkjent i Norge, og offentlige stillinger som arbeidspsykolog ble opprettet allerede på 1920-tallet. På min arbeidsplass er jeg daglig avhengig av å benytte meg av faget mitt. Samtalen er uunnværlig i jobben min, som et redskap for utveksling av informasjon, og for å skape et godt grunnlag for nyttig rådgivning. Kunnskap om hvordan man kan benytte seg av samtale på en effektiv måte i ulike sammenhenger er derfor svært viktig.

Når jeg skal vurdere egenskaper som er relevante for noens fungering i arbeidslivet, og eventuelt i en utdanningssituasjon, benytter jeg ofte ulike typer av arbeidspsykologiske tester. Gjennom utdanningen har jeg lært hvordan man kan benytte slike tester på en hensiktsmessig og etisk forsvarlig måte, og enkelte av testene vi disponerer kan bare benyttes av offentlig godkjente psykologer. Bruken av tester må naturligvis vurderes i hver enkelt sak, og i denne vurderingen har jeg bruk for et bredt spektrum av psykologisk kunnskap.

Mange mennesker synes det er vanskelig å gå fra en type arbeid til en annen, og opplever betydelig stress i en slik prosess. Det er derfor godt å ha solid opplæring og praksis fra psykologistudiet i å møte mennesker i en vanskelig livssituasjon. I tillegg er en økende andel av de som søker om yrkesrettet attføring, mennesker med psykiske lidelser. Denne gruppen er psykologer spesielt godt utrustet til å møte.

Dette vil jeg gjerne si til folk som vurderer å begynne på profesjonsstudiet ved IPS:
Utdanning som psykolog gir en mulighet til å velge mellom utrolig mange forskjellige typer arbeid. Ved siden av at jeg synes profesjonsstudiet i seg selv var personlig berikende, er den store valgfriheten i arbeidslivet den største fordelen ved studiet.